akademi

Ingvild slapp gjennom nåløyet — fikk bli medlem i eksklusivt akademi for forskertalenter

Av over 50 søkere ble kun 11 ble tatt opp som medlemmer i Akademiet for yngre forskere. Ingvild Reymert er en av dem. — Det blir kjempegøy å være med å utvikle en tydelig stemme for yngre forskere, sier hun.

Ingvild Reymert ved OsloMet er blant de som har blitt tatt opp som medlem i Akademiet for yngre forskere i denne omgang. Hun skal ha den rollen de neste fire årene.
Ingvild Reymert ved OsloMet er blant de som har blitt tatt opp som medlem i Akademiet for yngre forskere i denne omgang. Hun skal ha den rollen de neste fire årene.
Publisert Oppdatert

Akademiet for yngre forskere (AYF) er en eksklusiv møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere. Mange søker om å få være med i akademiet, men bare noen få får plass.

I år var det over 50 søkere og kun 11 ble tatt opp som medlemmer for perioden 2022-2026.

De nye medlemmene jobber ved utdannings- og forskningsinstitusjoner over hele landet – fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

Fakta

Akademiet for yngre forskere

  • Det Norske Videnskaps-Akademi tok formelt initiativ til å opprette et ungt akademi i Norge 2013 og fikk støtte av Kunnskapsdepartementet over statsbudsjettet for 2014.
  • Prosjektet kom ordentlig i gang senhøsten 2014 da prosjektleder var på plass. Første søknadsprosess åpnet våren 2015. Nærmere 160 yngre forskere søkte om medlemskap og høsten 2015 ble de første 20 medlemmer tatt opp.
  • De første medlemmene stiftet Akademiet for yngre forskere 29. oktober 2015.
  • Akademiet for yngre forskere er primært finansiert over statsbudsjettet av Kunnskapsdepartementet. Sekretariatet har kontorer i Det Norske Videnskaps-Akademis lokaler.
  • Akademiet for yngre forskere er del av en større «ungakademibevegelse» som har vokst fram det siste tiåret og har søsterorganisasjoner i hele verden. Akademiet er del av internasjonale nettverk for unge akademier og samarbeider med søsterakademier der det er naturlig.

Dette er de nye medlemmene:

  • Aksel Braanen Sterri, filosofi, Harvard og OsloMet
  • Alexander Karl Rothkopf, energikjerne- og partikkelfysikk, Universitetet i Stavanger
  • Dian Liu, sosiologi og høyere utdanning ved, Universitetet i Stavanger
  • Erik Knudsen, medievitenskap, Universitetet i Bergen
  • Erik Sveberg Dietrichs, medisin, UiT Norges arktiske universitet og Diakonhjemmet
  • Guro Nore Fløgstad, lingvistikk, Universitetet i Sørøst-Norge
  • Ingvild Reymert, statsvitenskap, OsloMet
  • Katrine Holter, rettsvitenskap, Politihøgskolen
  • Lene Liebe Delsett, paleontologi / evolusjonsbiologi, Universitetet i Oslo
  • Ragnhild Irene Jacobsen, nevrovitenskap, NTNU
  • Sigrid Anna Aalberg Vikjord, medisin og epidemiologi, NTNU

Ser fram til å jobbe med de nye medlemmene

Selv om det er en opptaksprosess for å få lov til å bli medlem, bestrider leder for Akademiet for yngre forskere, førsteamanuensis Jonas Stein at akademiet er lukket.

— Det er jo sånn vitenskapsakademiene er. Det finnes vanlige medlemsorganisasjoner og fagforeninger for det som handler om arbeidsliv. Vi arrangerer åpne møter og er med på en rekke utadrettede aktiviteter, som Arendalsuken og Forskningsdagene, sier han til Khrono.

— Hva ønsker dere først og fremst å oppnå med akademiet?

— Det aller viktigste er å fremme verdiene av kunnskap og fri forskning i samfunnet, og å jobbe for at flere vil bli forskere. Dessuten er det viktig med tverrfaglig forskning og tverrfaglige møteplasser.

— Hva kan de nye medlemmene se fram til?

— Vi har fire samlinger i året rundt om i landet. Jeg er utrolig glad for at så mange har lyst til å være medlem. Jeg ser fram til å jobbe med de nye medlemmene for å nå en del av målene våre, sier Stein.

Om medlemskapet

Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og leder av Akademiet for yngre forskere
Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og leder av Akademiet for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere er åpent for forskere fra alle fagområder i hele Norge. På akademiets nettsider står det at søkere må ha «betydelig og selvstendig vitenskapelig eller kunstnerisk utviklingsarbeid å vise til samt ha markert seg aktivt og faglig innenfor eget fagfelt; være interessert i og ha mulighet til aktivt å delta i akademiets virke og ikke fyller mer enn 38 år i opptaksåret».

På sikt skal akademiet inkludere 40 yngre forskere som arbeider i Norge og inntil 10 internasjonale medlemmer som arbeider i utlandet, men som har tilhørighet til et norsk forskningsmiljø.

Ingvild Reymert ved OsloMet er en av de mest profilerte nye medlemmene. Hun har tidligere vært politiker for SV og skrevet doktorgrad om hvordan professorer ansettes ved universiteter, og hvorfor noen forskere blir vurdert som dyktigere enn andre.

— Hvorfor ville du bli med i AYF?

— AYF har de siste årene utviklet seg til å bli den tydeligste stemmen i norsk forskningspolitikk, og de representerer en viktig stemme for yngre forskere. Jeg har lyst til å være med for å vise hvor viktig universitets- og høgskolesektoren er. I dag utdanner forskere jordmødre, barnehagelærere, ingeniører, økonomer, tannleger, lærere, sykepleiere og mange flere. Fagpersoner vi alle er avhengige av fra livets begynnelse til slutt, sier hun til Khrono.

Nye medlemmer i Akademiet for yngre forskere, høst 2022
Nye medlemmer i Akademiet for yngre forskere, høst 2022

— Hva tenker du om at bare noen får være medlem?

— Jeg opplever at de har sikret god representasjon med folk over hele landet og fra ulike institusjoner. Jeg har ikke vært med på diskusjoner om hvorfor de ikke er en ordinær medlemsorganisasjon. Men jeg opplever uansett ikke AYF som lukket.

— Hva gleder du deg til med å være medlem?

— Jeg forsker jo selv på forskningspolitikk, så det blir kjempegøy å være med å utvikle en tydelig stemme for yngre forskere. Yngre forskere har en mer utfordrende hverdag enn eldre. Det er mye midlertidighet og et høyt press. Jeg tror det er få andre steder at man ofte må langt ut i 40-årene for å ha sjans på en fast stilling. Stemmen til yngre forskere er utrolig viktig.

Reymert trekker også fram likestilling i akademia og sosial mobilitet i akademia som saker hun er opptatt av og vil snakke mer om i offentligheten framover.

Powered by Labrador CMS