Ansatte publiserte ikke mer etter fusjonene 

For ti år siden gjennomførte regjeringen den største forsknings- og utdanningsreformen på mange år.

 I 2016 ble åtte universiteter og høgskoler fusjonert. For eksempel gikk høgskolene i Ålesund, Sør-Trøndelag og Gjøvik inn i NTNU.

En av hensiktene var å få mer «robuste fagmiljøer» og forskning i verdensklasse. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mente blant annet at det ble publisert for lite ved enkelte institusjoner, og for lite forskning nådde opp internasjonalt.

Men publiserer universitetene og høgskolene mer nå enn før fusjonene? Det har forsker Dag W. Aksnes ved forskningsinstituttet Nifu og to kolleger ved Universitetet i Gent undersøkt i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Higher Education. 

— Bare delvis realisert 

«Studien viser at forbedringer i forskningsprestasjon bare delvis har blitt realisert», konkluderer artikkelen, som er en del av en større evaluering av reformen. 

De finner at fusjonene ikke gjorde at de som allerede jobbet ved institusjonene begynte å publisere mer enn tidligere.

Likevel har det vært en sterk vekst i publisering på institusjonsnivå for de universitetene og høgskolene som har slått seg sammen med andre.

Det var en betydelig større vekst blant de fusjonerte enn blant de som ikke fusjonerte. 

De nyansatte drar opp snittet 

Men denne veksten i publisering er drevet av nyansatte. 

For tre fusjonerte institusjoner fant forskerne for eksempel at i 2018 og 2019 sto ansatte som ikke hadde vært ansatt i 2013 og 2014, for rundt 70 prosent av forskningsproduksjonen.

For de tre andre nyfusjonerte institusjonene sto de nyansatte for 50—60 prosent av produksjonen.

— Forklaringen på veksten på makronivå er at institusjonene i større grand enn tidligere har tiltrukket seg et personale med bedre forskningskvalifikasjoner, sier Aksnes.

— Det gjelder spesielt høgskolene. Man ser at de i større grad bruker vitenskapelige stillinger som professor og førsteamanuensis, og i litt mindre grad enn før rekrutterer til det som hovedsakelig er undervisningsstillinger, fortsetter han. 

Ville bli universitet 

Flere av de fusjonerte institusjonene hadde, også før regjeringen satte i gang fusjonsprosessen i 2015, ambisjoner om å bli universitetet.

Det gjorde at de målrettet rekrutterte dyktige forskere. Universiteter har høyere krav til antall ansatte med doktorgrad enn høgskoler. 

Dag W. Aksnes forteller at man på forhånd kunne se for seg at fusjonen påvirket publiseringen blant de som allerede var ansatt enten positivt eller negativt. Det kunne være at de ansatte publiserte mindre, fordi fusjonen var krevende og de fikk mindre tid til å forske. 

Eller de publiserte mer, for eksempel fordi fagmiljøene blir større og de ansatte ble mer involvert i forskningen. 

Men på makronivå fant de ingen slike effekter. 

fusjoner

Forskere opplevde mer toppstyring i kjølvannet av fusjonene i sektoren