Ansatte melder om ulønnet overtid for å opprettholde kvaliteten i Innlandet

— Det er stor avstand mellom ledelsen og svært mange av de som jobber ved profesjonsutdanningene. På sentralt hold later det til å være en manglende forståelse av virkelighetsoppfatningene til de som jobber direkte med studentene. 

Det sier Halvor Nordby, tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag og ansatt som professor på fakultetet hvor BSV-studiene, eller barnevern, sosialt arbeid og vernepleie-studiene, ved Høgskolen i Innlandet holder til.

I likhet med «alle» andre i sektoren har også det vordende universitetet med økonomiske utfordringer.

— Det er mange ansatte ved BSV-studiene som opplever at de må arbeide langt mer enn det som er normert timebruk hvis studiene skal ha god nok kvalitet. De ansatte er faglige idealister og jobber mye overtid uten betaling. Dette er jo bra for studentene, men ikke for de ansatte, fortsetter Nordby.

Høgskolen i Innlandet

To fagmiljøer sendte bekymrings­melding til høgskolestyret

Brannslukking

Han får støtte fra førsteamanuensis Line Jenhaug og førstelektor Camilla Bennin ved studiene i henholdsvis sosialt arbeid og barnevern.

— Vi forstår at høgskolen er i en vanskelig økonomisk situasjon og i en omstillingsprosess, men det er mange som nå bekymrer seg for om de klarer å gjøre jobben godt nok og beholde kvaliteten innenfor de rammene vi har. I år fikk vi flere studenter enn vi hadde planlagt for, noe som krever rask omstilling og mye ekstra arbeid, sier de.

— Det er mange som jobber mer enn de skal nå for å slukke branner på BSV-studiene. Vi sier jo at vi ikke skal gjøre det, men vi klarer ikke å la være når vi ser at det kan være avgjørende for om studentene får studiepoeng eller ikke.

I november i fjor sendte 27 vitenskapelige ansatte ved BSV-studiene en bekymringsmelding til høgskolestyret om «reduserte ressurser og om manglende planer for rekruttering og kvalitetssikring.» 

— Siden mars har det vært et par møter hvor dekanen har forklart situasjonen, men det har ikke kommet noe mer konkret ut av det så vidt vi vet. Vi tror mange er mer bekymret nå enn hva de var da når det gjelder fremtiden for studiene, sier Jenhaug og Bennin.

— Det oppleves nå som veldig vanskelig å få på plass ansatte i tide når noen slutter. På studiene våre slutter mange i løpet av dette studieåret, og vi er bekymret for om det blir ansatt nok folk med riktig kompetanse i tide. Det gjør det stressende å skulle planlegge neste semester og studieår.

— Det følges opp

HR-direktør Lars Petter Mathisrud ved høgskolen sier til Khrono at det som ble tatt opp i bekymringsmeldingene til høgskolestyret følges opp i det løpende arbeidet arbeidet.

— Vi er kjent med at flere opplever de planleggingsrammene som er satt for undervisning som trange. Det er gjort ulike tiltak og gjennomført oppfølgingsmøter med miljøene, men uttalelsene som er gitt i Khrono tyder på at ikke alle opplever at tiltakene som er satt i verk er tilstrekkelige, sier Mathisrud.

Dette vil bli tatt tak i som del av det løpende arbeidet med planlegging og oppfølging, forteller han. Når det gjelder de ekstra studentene i høst, sier han at dette skal kompenseres.

— Merarbeidet dette fører til blir i første omgang ivaretatt gjennom økt innleie av undervisningsressurser.

økonomi

Bedre enn budsjettert ved Innlandet, men utfordringene består

Pekte på universitets­ambisjoner

To måneder etter bekymringsbrevet fra BSV-studiene i fjor høst sendte ti ansatte ved høgskolens fagmiljø i rettsvitenskap et tilsvarende brev.

Der ble høgskolens universitetsambisjoner pekt på som mulig forklaring på problemene. Spesielt førte det til problemer at høgskolen ikke ville ansette lektorer i ledige stillinger, men heller ville ha inn personer med førstekompetanse, ifølge bekymringsmeldingen. Og de er det ikke flust av innen de aktuelle fagene.

— Høgskolen har lenge vært ganske strenge på ikke å ansette universitetslektorer, ettersom for mange av dem vil komme i veien for universitetssøknaden. Samtidig er det veldig få jurister med førstekompetanse sammenlignet med hva det er behov for i høyere utdanning, spesielt etter at BI og universitetene i Stavanger og Agder fikk mastergrad, sa professor Morten Walløe Tvedt til Khrono i mars.

— Når vi da mister fem av tolv vitenskapelige ansatte på ett år, ikke får erstatte dem med lektorer, og det ikke finnes nok førstekompetente, da faller det mye på de få som er igjen, sa han.

khrono helg

Det handler om (universitets)­status

— Endringer til det verre

— Endringene i arbeidsvilkår siden saken i mars har vært endringer til det verre, sier Espen Dragstmo, tillitsvalgt for Juristforbundet ved høgskolen. 

— Mitt inntrykk er at det alltid har vært for få ansatte, men undervisningsoppgavene har likevel blitt løst takket være bruk av eksterne undervisningskrefter.

Dragstmo mener følgende passiar fra bekymringsmeldingen som ble sendt for et snaut år siden fortsatt er treffende:

«Den høye frekvensen av oppsigelser og ansettelser påvirker dessverre undervisningskvaliteten negativt.»

— Bachelorgraden i rettsvitenskap er den mest innbringende utdanningen ved fakultetet. Likevel har man altså ikke anledning eller råd til å bedre forholdene for jusstudentene, sier juristforbundets tillitsvalgte.

Nå som universitetsakkrediteringen formelt er godkjent stresses det ikke like mye med dette, forteller Nordby, men:

— Det sluttet en ansatt med førstekompetanse i barnevern, og selv om stillingen er lyst ut er det ingen som er ansatt ennå. Bemanningssituasjonen på barnevern er for tiden rett og slett kritisk.

HR-direktør Mathisrud sier at ressursrammene for BSV-studiene ikke har endret seg siden høgskolene ble etablert i 2018. 

— Ved rettsvitenskap har det vært jobbet med flere rekrutteringsprosesser gjennom det siste halvåret. Det er rekruttert to nye medarbeidere, og det er nå lyst ut en fast stilling og inntil to vikariater, sier han. 

— Rekrutteringen vil naturlig nok øke tilgjengelige ressurser, men i påvente av at dette er på plass følges situasjonen opp fra institutt- og fakultetsledelsen.

innlandet

Jubler for universitet i Innlandet

Tjener godt

Omstillingspresset i sektoren har gitt litt mer aksept for at man må prioritere tøffere, mener Nordby.

— Når det er sagt kunne dette vært håndtert mye bedre. Høgskolen har et handlingsrom de kan prioritere innenfor. Og de kan velge hvordan de omtaler utdanningene, hvilken oppmerksomhet de får. Mange opplever det nesten som om ledelsen, i sin iver etter å oppnå universitetsstatus, har sett på profesjonsutdanningene som noe de dessverre må ha.

— Paradoksalt nok er disse utdanningene det økonomiske grunnfjellet i organisasjonen. Vi tjener godt på studiepoengproduksjon, og vil tjene enda bedre med den nye omleggingen.

— Kom det noe ut av bekymringsmeldingen?

— De har sagt at de ikke vil redusere rammene til utdanningene ytterligere, og en kan kanskje tenke seg at det ikke hadde vært sagt om det ikke hadde vært så store protester. Men jeg tror ikke situasjonen oppfattes som noe særlig annerledes enn da bekymringsmeldingen ble sendt, sier Nordby.

— Vi holder jo til på små steder, og folk må gjerne reise langt for å studere her. Det er ikke alltid så kult for unge folk. Om utdanningene da blir dårligere, og får et dårlig rykte, går det utover antallet søkere. Men det blir spennende å se hva som skjer. Den økonomiske situasjonen gir på en merkelig måte insentiver til å styrke grunnutdanninger med gode søkertall, og trekker på mange måter i motsatt retning av det som har vært de uttalte målene for universitetssatsingen. 

Avviser sammen­heng med universitets­ambisjoner

HR-direktør Lars Petter Mathisrud sier på sin side at det blir feil å si at situasjonen ved høgskolen er en konsekvens av universitetsambisjonene.

— Vi opplever en utfordrende økonomisk situasjon hvor vi må tilpasse oss til at vi har mindre til intern fordeling. Derfor blir det feil å sii at dette er et resultat av høgskolens universitetsambisjoner, sier han og legger til at profesjonsutdanningene er viktig for høgskolen og regionen.

— Det vil de også være etter at høgskolen får status som universitet, noe som fremgår både av høgskolens universitetssøknad, vår strategi og vår utviklingsavtale med departementet.

I et brev fra Juristforbundet til høgskolestyret pekes det på at flere av de tiltakene høgskolen orienterte styret om som oppfølging av bekymringsmeldingene, er tiltak som ble iverksatt før bekymringsmeldingene ble levert, og at de derfor ikke kan sees på som oppfølging av meldingene.

Til det svarer HR-direktøren at tiltak planlagt før bekymringsmeldingene ble sendt er videreført der det er naturlig. 

— Blant øvrige tiltak er innleie av undervisningsressurser. Det jobbes også med å tydeliggjøre rollene til studieprogramleder og seksjonsleder, og det er pekt på behov for mer klarhet rundt ansattes tidsbruk, noe som følges opp i en pågående rvidering av arbeidstidsordningen.

Mathisrud legger til at høgskolene over flere år har økt antall vitenskapelige årsverk, men at den økonomiske situasjonen nå gir mindre handlingsrom.

— Men vi vil alltid oppfylle de bemanningskravene som er satt, sier han.