Arbeidspress

To fagmiljø sendte hver sin bekymrings­melding til høgskolestyret i Innlandet

Mindre tid til flere oppgaver har ført til at til sammen 37 ansatte ved Høgskolen i Innlandet har signert to bekymringsmeldinger til høgskolestyret. — Et faglig varsko, sier professor Morten Walløe Tvedt.

Vi følte at vi ikke ble hørt på institutt- og fakultetsnivå, og da er det viktig for oss å si ifra til de som har det øverste ansvaret, sier professor Morten Walløe Tvedt.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert

«Vi har valgt å skrive en bekymringsmelding til høgskolestyret, angående bachelorstudiene våre i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie (BSV-studiene)... ...Bekymringene handler om reduserte ressurser og om manglende planer for rekruttering og kvalitetssikring.»

Slik starter brevet fra 27 vitenskapelige ansatte ved Høgskolen i Innlandet (HINN) datert 13. november 2023.

To måneder senere kom et nytt brev til styret ved høgskolen, signert av ti vitenskapelige ansatte innen rettsvitenskap.

«Vi er kjent med at ansatte ved BSV-studiene har sendt et brev til Styret ved Høgskolen datert 13. november 2023. Vi vil med dette gi uttrykk for vår støtte til de ansatte ved BSV, ettersom vi deler mange av de bekymringene som de har påpekt i sitt brev.»

Begge fagmiljøene skriver at de opplever å ha stadig mindre tid til fag på grunn av en økning i administrative oppgaver som følge av nedskjæringer.

— Det er ganske begrenset med administrativ støtte, og arbeidsoppgavene spiser av forskningstid. Eller fritid da, sier Morten Walløe Tvedt, professor i rettsvitenskap og en av de som har signert bekymringsmeldingen.

— Hvorfor valgte dere å sende en bekymringsmelding til styret?

— Vi følte at vi ikke ble hørt på institutt- og fakultetsnivå, og da er det viktig for oss å si ifra til de som har det øverste ansvaret. Dette er et faglig fundert varsko for et av de mest tradisjonsrike studiene ved HINN om at det trengs mer ressurser om vi skal klare å opprettholde en god faglig profil.

Styret har sendt bekymringsmeldingene videre til ledelsen ved høgskolen. Se kommentar fra ledelsen, ved personaldirektøren, lenger nede i saken.

For lite tid

Rettsviterene peker i sin bekymringsmelding på at økningen i administrative oppgaver ikke gjenspeiles i avsatt tid.

«Økningen i administrative oppgaver har en klar tendens til å havne i fanget på de fagansatte, særlig de med emneansvar. Det er de fagansatte som møter studentenes krav og som får ansvaret når noe ikke er i orden, det være seg informasjon, undervisning, eksamen eller sensur. Når store deler av nye oppgaver faller på de fagansatte, vil den administrative tiden avsatt til dette i ATO (arbeidstidsordningen, journ. anm.) ikke være i nærheten av å være tilstrekkelig i forhold til faktisk tidsbruk.» skriver de.

De viser også til at høgskolen setter av mindre tid til undervisningsoppgaver enn andre utdanningsinstitusjoner. For eksempel får en ansatt ved Universitetet i Bergen fem timer til å forberede en seminartime på 45 minutter, mens de på Høgskolen i Innlandet bare får to timer, ifølge brevet.

Tvedt sier de dårligere arbeidsforholdene er grunnen til at fem av tolv vitenskapelige ansatte i rettsvitenskap har forlatt skuten til fordel for BI og Universitetet i Oslo det siste året.

— Det er høy turnover, og i tillegg får en et effektivitetstap også. Nyansatte bruker jo litt tid på å komme skikkelig inn i ting, og om de da forsvinner ut igjen relativt raskt blir turnoveren i seg selv et ressursproblem i tillegg.

De ansatte skriver i bekymringsmeldingen at det de «oppfatter som signaler» om at det nå skal strammes til ytterligere, er et «eksempel på at undervisningskvalitet og studenter prioriteres ytterligere ned.» 

— Det er tegn til det motsatte av bedring med revisjonen av arbeidstidsordningen som pågår. I sparetider er det vel snarere et press i retning av at man får godskrevet færre og færre timer til de forskjellige arbeidsoppgavene, sier professoren.

Konsekvensen av alt dette mener de er at det er vanskelig å opprettholde faglig forsvarlig undervisning. 

Lars Petter Mathisrud, HR-direktør ved høgskolen, sier til Khrono at det finnes eksempler på institusjoner som godskriver både flere og færre timer per undervisningstime, og at ulike økonomiske rammebetingelser er en av årsakene til forskjellene.

— Vi har forståelse for at rammene noen ganger kan oppleves som trange. Opplevelsen av at administrative oppgaver faller på vitenskapelig ansatte er noe som kommer fram i flere undersøkelser. Som sektoren for øvrig forsøker vi å løse dette så godt vi kan innenfor rammene vi har, noe som er krevende med et stadig fokus på at vi skal redusere administrative kostnader, sier Mathisrud.

Peker på universitetsambisjonene

«Det økende presset vi opplever synes blant annet begrunnet med et overdrevet fokus på å tilfredsstille formelle kriterier for å bli universitet, men slik vi ser det hjelper det lite å bli universitet hvis studenter er misfornøyde og ansatte slutter.» skriver rettsviterene i sin bekymringsmelding.

Professor Tvedt utdyper:

— Høgskolen har lenge vært ganske strenge på ikke å ansette universitetslektorer, ettersom for mange av dem vil komme i veien for universitetssøknaden. Samtidig er det veldig få jurister med førstekompetanse sammenlignet med hva det er behov for i høyere utdanning, spesielt etter at BI, og universitetene i Stavanger og Agder fikk mastergrad.

— Når vi da mister fem av tolv vitenskapelige ansatte på ett år, ikke får erstatte dem med lektorer, og det ikke finnes nok førstekompetente, da faller mye på de få som er igjen.

Etter at bekymringsmeldingen ble levert, har de fått lov til å ansette lektorer igjen, og håpet er å få ansatt fire nye. I tillegg er det ansatt tre som har, eller holder på å få, førstekompetanse.

— Nå er det faglig forsvarlig drift her, men vi er bekymret for om vi klarer å opprettholde det over tid. Det er jo en skremmende utvikling når arbeidspresset fører til at fem av tolv sier opp i løpet av et år.

Til dette svarer direktøren at det å kvalifisere seg til å bli universitet var et av hovedmålene med fusjonen som førte til at Høgskolen i Innlandet ble etablert.

— Bakgrunnen har hele tiden vært ambisjoner om faglig utvikling. Gjennom de siste årene har vi hatt en stor utvikling i den faglige virksomheten vår, og har blant annet økt bemanningen med rundt 30 prosent siden fusjonen, hovedsaklig førstestillinger og stipendiater. Vi mener dette har styrket oss som institusjon, men er kjent med at det i enkelte miljøer oppleves krevende med bakgrunn i en forskyvning av tid fra undervisning til forskning som følge av flere med førstekompetanse.

Mener det er vanskelig å drive faglig forsvarlig

Også de ansatte ved barnevern, sosialt arbeid og vernepleie mener nedskjæringene gjør «det vanskelig å drive faglig forsvarlige profesjonsutdanninger, og nå har vi fått signaler om ytterligere innstramminger».

«Mange oppgaver tar mer tid enn beregnet i NATO («ny arbeidstidsordning», journ. anm.) F.eks. tar det ofte mye mer enn tre timer å forberede en times undervisning, og ikke minst tar det lenger tid enn to timer å planlegge og organisere en times ferdighetstrening for studentene. Mange opplever at hvis vi ikke gjør dette på fritida, vil undervisningen bli dårligere. Samtidig får vi signaler om at disse beregningene kan komme til å strammes inn enda mer. Dette bekymrer oss», skriver de.

I sine avsluttende kommentarer skriver de at de opplever at fagmiljøet ikke blir tatt på alvor «når det gjelder avgjørelser eller forslag av faglig betydning. Det oppleves av flere at faglig kvalitet ikke anerkjennes som viktig på ledelsesnivå.»

— Dette er en opplevelse som vi selvsagt må ta på alvor, men som vi ikke kan si oss enig i. Vi er opptatt av, og jobber fortløpende med, kvalitetsutvikling i den faglige virksomheten vår, sier personaldirektør Mathisrud.

— Viktig å si ifra

I en uttalelse til Khrono skriver tre av de studieprogramansvarlige som har signert bekymringsmeldingen fra barnevern-, sosialt arbeid- og vernepleiemiljøet, Mari Lyftingsmo, Camilla Bennin og Line Jenhaug, at det var viktig for dem å si ifra om deres vurderinger av konsekvenser på relativt kort sikt av den styringen de opplever ved HINN. Til svar fikk de at det blant annet pågår en revisjon av arbeidstidsordningen, skriver de.

— Vi er i dialog med vår dekan, og vi vet det er satt i gang en jobb med å få oversikt over rekrutteringsbehov i nærmeste fremtid på vårt institutt. Ellers har det foreløpig ikke skjedd noen endringer på bakgrunn av bekymringsmeldingene.

De tre skriver videre at de er spente på om de vil se noen resultater etter bekymringsmeldingen, men påpeker også at ressursmangelen de ser hos seg er den samme som kommer til overflaten i resten av sektoren.

— Bekymringen vår er altså knyttet til at de valgene HINN tar angående både undervisning og forskning vil redusere kvaliteten på utdanningene. Vi er bekymret for redusert kvalitet på den kompetansen våre studenter utvikler, noe som igjen vil gå utover det faglige arbeidet ute i samfunnet der våre studenter skal jobbe, skriver de.

arbeidstid bekymringsmelding hinn morten walløe tvedt nyheter lars petter mathisrud
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS