Andelen professorer uten doktorgrad er halvert

Universitetet i Agder (UiA) utnevnte 25. januar 2012 Esben Esther Pirelli Benestad og hens kone Elsa Almås til professorer i sexologi. Ingen av dem hadde doktorgrad og utnevnelsen har skapt debatt.

— Vi må være åpne for at høy kvalitet på kunnskap og forskning kan komme fram uten at personen har doktorgrad, sier Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet.

Det var Universitetet i Agder som ba Pirelli Benestad og Almås om å søke opprykk, og de ble vurdert av en internasjonal bedømmelseskomite.

— Jeg vil gjerne igjen presisere at Benestad og Almås ikke har gjort noe galt i denne saken. Det er UiAs omdømme som det eventuelt står om, sier dagens dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA.

Vanligere før

Også i dag kan man bli professor uten doktorgrad, men det var langt vanligere for en del år siden.

Nye tall fra forskerpersonellregisteret som Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet ut for Khrono viser at det var prosentvis dobbelt så mange uten doktorgrad i 2011 som i 2021.

Samtidig viser tallene at det er i gruppen over 60 år man finner flest uten doktorgrad. Det er også store variasjoner både mellom fag og type lærested.

universitetet i agder

Professortittel til Pirelli Benestad i 2012 skaper debatt

Ned fra 13 til 6 prosent

I 2021 var det 6 prosent av alle professorer i Norge som ikke hadde doktorgrad. Dette er en halvering fra 2011 da prosentandelen var 13 prosent.

Det er fortsatt forskjeller i aldersgrupper og ikke minst mellom fagområder, og også mellom type læresteder. Det går fram av tall fra forskerpersonellregisteret.

I 2011 var det en av tre professorer innen humaniora og kunstfag som ikke hadde doktorgrad. I fagområdet medisin og helsefag lå andelen lavt både over og under 60 år i 2011, på henholdsvis 4 og 6 prosent.

10 år senere i 2021, er det 20 prosent professorer uten doktorgrad i humaniora og kunstfag, mens andelen i medisin og helsefag er 2 prosent.

Bo Sarpebakken i SSB trekker fram at innenfor humaniora og kunstfag er det flere som ikke har doktorgrad enn i de øvrige fagområdene. Her er det i stor grad musikk- og kunstutdanningene som trekker doktorgradsandelen ned.

Totalt var det 436 professorer uten doktorgrad i 2011, i 2021 var tallet 290. Antall professorer i Norge har samtidig økt fra 3.285 i 2011 til 4.533 i 2021.

Yttri: Løfter egen stab

Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet jobber hardt for å bli universiteter. Innlandet leverte sin søknad med å bli universitet for andre gang, rett før jul. Høgskulen på Vestlandet har planer om å sende inn sin søknad helt på tampen av 2023.

Begge høgskolene forteller at det å få opp professorandelen er et svært viktig arbeidsområde på veien mot universitetsstatus.

— Vi må tilfredsstille helt konkrete mål både på førstekompetanse og på toppkompetanse, sier Gunnar Yttri, som er rektor ved Høgskulen på Vestlandet.

— Hvordan har dere jobbet med dette?

— Vi har et kompetansehevingsprogram, der det mest typiske har vært veien gjennom phd-programmer og en eventuell postdoc fram mot et professorat. Vi jobber også med å tilrettelegge slik at folk som allerede har omfattende forskning og en sterk fagkarriere bak seg kan få tid og anledning til å bygge en søknad for opprykk. For andre handler det om å kunne få på plass det siste man trenger for å kunne søke opprykk, sier Yttri.

— Hovedveien går gjennom å løfte egen stab opp?

— Ja, det er vårt viktigste grep. Vår hovedvei går gjennom å løfte egen stab og bygge universitetet med egne krefter. Vår egen stab utvikler seg parallelt med institusjonens faglige utvikling, sier Yttri.

— Kan det noen ganger gå for fort i svingene?

— Nei. Vi har helt klare og sterke rutiner med fagfellevurdering og komiteoppnevning. Alle gode akademiske prosedyrer for kvalitetssikring blir fullt til punkt og prikke, så jeg er ikke redd for at tempoet går ut over kvalitetsvurderingene, sier Yttri.

— En utdøende «rase»?

— Det ser jo ut til at professorer uten doktorgrad er en utdøende «rase», hva tenker du om det?

— Norge har de siste 20 årene vært gjennom en formidabel utvikling med å strømlinjeforme forskerutdanningen, og det er naturlig at det er flere med doktorgrad i professorsjiktet, men likevel:

— Vi trenger en universitets- og høgskolesektor som holder åpen ulike veier fram til denne faglige toppkompetansen. Det er riktig at doktorgrad er hovedveien, men det er også viktig at vi husker at kunnskap og forskning også kan finne andre veier fram til topp internasjonal kvalitet.

Yttri trekker fram at det universitetet han bygger er et profesjons- og arbeidslivsretta universitet, der samhandling med arbeidslivet og samfunnet rundt universitetet står sentralt.

— Vår sterke forbindelse til praksis setter ekstra store krav til å drive fram god forskning, og da må vi også ha førstelektor- og dosentveien åpen for å drive fram viktig forskningsbasert kunnskap inn i vårt universitet, sier Yttri.

— Alle bør hete professor

Hilde Blix er professor med doktorgrad ved Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet (UiT). Hun ble professor i 2019, men fra 2015 til 2019 var hun dosent med doktorgrad, men gjorde så det hun selv kaller et siderykk høsten 2019.

— I toppen av akademia er ikke dosent det man leter etter. Professortittelen henger høyere, sier Blix, men hun skynder seg å legge til at hun synes det er viktig å ta vare på verdiene i dosentstillingen og verdien av undervisningskompetanse.

— I dag jobbes det med å merittere professorer i undervisning. Men ironisk nok handler jo disse meritteringsprogrammene om å dyrke fram det som er styrken som ligger hos dosentene. Slik det er i dag tror jeg det er best at man har en tittel som professor, og ikke beholder denne «liksom-professor»-statusen som ligger i dosent-tittelen.

Blix trekker også fram at ved flere kunstutdanninger som Musikkonservatoriet i Tromsø har man jo en rekke ansatte som er professorer i kraft av sin styrke som kunstner.

— Det er jo ingen som blunker selv om de verken har doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelige kvalifikasjoner som professorer på andre fagområder, sier Blix.

Har betydd mye prestisjemessig

— Hva har det betydd for deg å bli professor?

— Det har betydd mye prestisjemessig. For det første antok jo alle at jeg ikke hadde doktorgrad siden jeg var dosent. Du må være professor for å kunne være med å bedømme professoropprykk, og i tillegg er det vanligvis nødvendig å ha professortittelen for å kunne søke penger og lede forskningsprosjekter. Så for min forskning og karriere var dette et helt nødvendig siderykk, sier Blix.

Fra 2019

Dosent eller professor? Hilde Blix har gjort et «siderykk»

Hun trekker fram at det internasjonalt er store forskjeller med tanke på professortittelen.

— I noen land er professor synonymt med lærer. I andre land mener man jo at det er for lett å bli professor i de nordiske landene, fordi det i andre land er så mye vanskeligere å få fast jobb som professor. Mitt synspunkt er vel at det er store variasjoner, uten at det betyr at det verken er lettere eller vanskeligere i noen land framfor andre, sier Blix.

Forskjeller på lærestedene

De langt fleste professorer i Norge befinner seg på det som blir omtalt som de gamle universitetene; UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

2907 av Norges 4533 professorer var ansatt på et av de gamle universitetene, mens 833 var ansatt på et av de nye universitetene som omfatter Nord universitet, OsloMet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Sørøst-Norge.

Det var 793 professorer på de øvrige statlige institusjonene, statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler. I sistnevnte kategori er det fortsatt mange professorer uten doktorgrad. 118 er i denne kategorien, det utgjør 15 prosent av professorene og er flest også målt i antall. de gamle universitetene hadde 109 professorer uten doktorgrad, mens tallet for de nye var 65.

Prosentandelen for de gamle er dermed 4 prosent, mens for de nye er den 8 prosent.

Når man ser på tallene ser vi at det fortsatt er et generasjonsskifte da prosentandelen uten doktorgrad blant de over 60 år, ligger godt over de under 60 år.

Jobber hardt med professorater

Høgskolen i Innlandet leverte sin søknad om å bli universitet, for andre gang, rett før jul.

— Høgskolen i Innlandet har stor fokus på øke andelen førstekompetanse. Per i dag har vi 66 prosent førstekompetanse ved institusjonen. Fra 2021 til mars 2023 har vi økt førstekompetansen ved institusjonen fra 58 til 66 prosent, forteller rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud.

Han forteller at 2022 fikk 15 medarbeidere ved høgskolen opprykk til professor, og at høgskolen fra 2018 til 2022 har økt fra 82 til 119 årsverk i professorstillinger.

— Vi har de siste årene brukt strategiske midler for å styrke vår interne kvalifisering, herav også midler for kvalifisering til professor, men også dosent. Vi etablerer nå også en ordning rettet spesielt mot kvinner for kvalifisering til toppstilling, forteller Svenkerud.

Han forteller også at langt de fleste som får opprykk til professor ved Høgskolen i Innlandet har doktorgrad, med unntak av professoropprykk med grunnlag i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Endringslogg:

12.05.2023, kl. 9.05: Endret fra 199 til 199 årsverk i professorstillinger ved Høgskolen i Innlandet. En tastefeil.