Professortittel til Pirelli Benestad i 2012 skaper debatt

Lege, sexolog og professor ved Universitetet i Agder, Esben Esther Pirelli Benestad (73) har behandlet transpersoner og rådgitt leger over hele landet i mange år.

I februar i år fratok Helsetilsynet hen retten til å praktisere som lege.

Statens helsetilsyn startet sin gransking av Benestad i fjor høst. Begrunnelsen var at Statsforvalteren i Agder konkluderte med brudd på helselovgivningens krav til forsvarlighet, informasjonsplikt og journalføring.

Statsforvalteren varslet også om bekymring for behandling av pasienter med kjønnsinkongruens, som er uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn.

Benestad har via advokat klaget på vedtaket, og de varslet også rettssak mot staten, men har nå ifølge TV2 fått prioritert saksbehandling i Helsepersonellnemnda, og dermed kan en mulig rettssak bli overflødig.

I en artikkel i VG sist helg blir det også stilt spørsmål ved måten Esben Esther Pirelli Benestad og hens kone Elsa Almås fikk opprykk til professorer i sexologi ved Universitetet i Agder i 2012.

Det var ledelsen ved UiA som oppfordret de to til å søke opprykk fra førstelektor til professor den gang.

Et opprykk utenom det vanlige

Stephen Steiler var dekan og ansvarlig for prosessen den gangen. Han uttalte nylig til VG at han i dag erkjenner at det var et professoropprykk utenom det vanlige.

Til Khrono sier han at denne saken har vært vanskelig men samtidig «en stimuli for refleksjon».

— Det jeg lærte som både dekan og viserektor (2011-2019 red.mrk) var å ha forståelse og respekt for de forskjellige tradisjonene på tvers av fag og disiplin på et universitet. Disse to ansatte var og er, meget respektert i sitt internasjonalt fagfelt for jobben de har gjort rundt teoretisering og begrepsfesting av «kjønn».

Steiler legger til:

— Forskriftene i dag er annerledes, men jeg vil ikke spekulere i hvordan en tilsvarende vurdering hadde foregått i dag.

Han sier også at han på den tiden som dekan var veldig opptatt av at de som fakultet og UiA som «ungt» universitet skulle gjøre seg fortjent til å bli vurdert som en solid og kvalitetsbevisst akademisk institusjon.

— Professoropprykk er en fagfellevurderingsprosess som er en fundamental del av den akademisk sjelen. Med min naturvitenskapelige bakgrunn, hvor publikasjonsantallet og -type kanskje var mer vektlagt i fagmiljøene, kan jeg huske at jeg opplevde vurderingen som utenom det vanlige. Men, samtidig ville jeg vise respekt for at sexologi var et ungt fagområdet med egne tradisjoner og vektlegging av faglige bidrag, sier han og understreker:

— Jeg hadde valgt den samme tilnærming i dag.

NRK omtalte i 2011 saken og at Steiler den gang var veldig glad, men ikke overrasket over at den nedsatte kommisjonen enstemmig vedtok å gi tommelen opp for at ekteparet kunne bli Norges første sexologiprofessorer.

— De er kjente internasjonale størrelser innenfor fagområdet. Om de blir professorer vil det representere et viktig steg mot å få mer kompetanse innen fagområdet ved universitetet, sa Seiler til NRK i 2011.

Doktorgrad eller 15 vitenskaplige arbeider

Det ble i 2011 nedsatt en bedømmelseskomiteen som bestod av instituttleder Tor-Ivar Karlsen, UiA, professor Osmo Kontula, professor Eli Coleman og professor Soley Bender.

I sitt vurderingsarbeid baserte komiteen seg på «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» og dokumentet «Expert assessment of applicants to academic positions».

Et av punktene var at det kreves vitenskapelig publisering på høyt nivå og teoretisk dybde, i omfang vanligvis vurdert som enten tre doktoravhandlinger eller 10-15 vitenskapelige arbeider.

Komiteen gikk den gang gjennom 15 artikler skrevet av Benestad og Almås. 7 av dem hadde Benestad som førsteforfatter og 8 av dem Almås. De har også sett på deres bidrag innen undervisning og internasjonal deltakelse ved konferanser og lignende.

Khrono har fått innsyn i komiteens innstilling og tilsettingspapirene ved UiA fra 2011 og 2012.

Komiteen fant både Almås og Benestad kvalifisert for professoropprykk, men bemerker i sin hovedkonklusjon at noen av artiklene de har vurdert har metodiske begrensinger og at det forskningsmessige bidraget er svært lite.

De trekker samtidig fram at dette nivået reflekterer situasjonen for fagområdet i Norge på denne tiden, og at Benestad og Almås har presentert helt unike perspektiver innen faget.

Komiteen leverte sin innstilling i desember 2011, og begge to fikk opprykk til professor av tilsettingsutvalget 25. januar 2012.

Les også: Komiteens innstilling

Benestad: Hadde ikke professorambisjoner

Esben Esther Pirelli Benestad bekrefter overfor Khrono at hen og kona Elsa Almås ble oppfordret til å søke opprykk som professorer.

— Vi hadde fram til da ikke hatt noen professorambisjoner, vi visste godt at vi ikke hadde doktorgrad, sier Benestad.

— Vi hadde imidlertid fått antatt en rekke artikler i tidsskrift med fagfellevurdering, vi hadde etablert et akademisk studium – hatt tallrike presentasjoner på vitenskapelige kongresser hvor våre abstrakter (sammendrag av vitenskapelige artikler, red.mrk.) hadde vært fagfellevurdert, vi hadde også presentert på slike kongresser etter invitasjon, hadde skrevet flere bøker og bokkapitler, deriblant en lærebok i sexologi som allerede da hadde kommer i andre utgave og som var og er benyttet i hele Norden, foruten at vi hadde utvist betydelig innovasjon i sexologifeltet blant annet ved utvikling av ikke patologiserende ord og begreper, sier Benestad og hen legger til:

— Derfor mente universitetet at vi tilfredsstilte professorkravene, og søknad ble sendt til en internasjonal kommisjon, fordi det ikke fantes kompetanse i Norge på vårt fagfelt.

I dag sitter både Benestad, Almås og Osmo Kontula som valgte medlemmer i en rådgivende komité i World Association for Sexual Health, sammen med 16 andre.

— Det vanligste er veien med doktorgrad

Sunniva Whittaker har vært rektor ved Universitetet i Agder fra 2019, og går 1. august 2023 på sin andre periode som UiA-rektor.

Det var Torunn Lauvdal som var rektor i 2011/2012.

— UiA anser at oppnevnelsene ble gjort i henhold til gjeldende regelverk og i en ordinær prosess for slike vurderinger, sier Whittaker til Khrono.

Rektor understreker at det vanlige den gang som nå, var jo at man hadde en doktorgrad når man ble vurdert for opprykk til professor, men heller ikke da var sluttført doktorgrad et krav for ansettelse og opprykk til professor.

— Som forskriften åpner for, ble det lagt til grunn en konkret vurdering av kandidatenes vitenskapelige bidrag til fagfeltet, sier Whittaker.

Rektor trekker fram at kandidatene siden har betydd mye innen sexologifeltet, både nasjonalt og internasjonalt.

— Bidragene deres har vært gjennom både vitenskapelige bidrag og gjennom å drive Norges eneste sexologiutdanning. Pirelli Benestad ble i 2021 tildelt gullmedaljen fra World Association for sexual health for sine bidrag, legger Whittaker til.

— Hvor vanlig er det at man blir professor ved UiA uten doktorgrad i dag, sammenlignet med 2011/12?

— Vi har ingen statistikk som viser dette i detalj. Det er ikke vanlig nå at man får professortittel uten avlagt doktorgrad, men som forskriften fortsatt åpner for, kan det skje i noen tilfeller, sier Whittaker. Hun legger til:

— En del har skjedd siden 2011. Blant annet er dosentløpet blitt en tydeligere karrierevei. Det er også verd å nevne at det er et generasjonsskille når det gjelder det å avlegge en doktorgrad. Det finnes flere eksempler på professorer ved norske universiteter som ikke har avlagt doktorgrad. Etter at man innførte de nye studienivåene bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad i Norge har det å avlegge en doktorgrad blitt mer vanlig enn det var før.

Twitter-reaksjoner

Oppslaget i VG om Benestads metode har resultert i debatt i ulike akademiske miljøer.

Hans F. Martinussen skriver på twitter: «Omtalen av Benestads akademiske kvalifikasjoner i denne artikkelen er svak. Det er en bedømmelseskomite som har ansvaret for dette - fagfellesskapet. Og det er meningsløst å ta utgangspunkt i noe annet enn dens vurdering av kvalitet, noe VG ikke gjør.»

Martinussen har høstet mange ulike kommentarer.

En skriver «Som akademiker tenker jeg at det ikke handler om manipulering, men at professorstandarder har vært ganske ulike rundt omkring og at vi godt kunne hatt en ordentlig debatt om det (helt uavhengig av Benestad).»

Kristin M. Aakre skriver: «Artikkelen legg ansvaret på Benestad for ein evt uriktig utnevnelse - dette er feil og usaklig- ansvaret for utnevnelse (feil el riktig) ligg på UiA. Dersom ein trur UiA generelt er for liberal i bedømming må ein overordna instans kikke på det.»

Grethe Melby skriver: «Uansett hva man måtte mene om Benestad, så er jo dette en undergraving av Universitetet i Agder, ja. Sånn sett bør det følges opp, ikke av hensyn til Benestad, men av hensyn til akademias troverdighet. Kutt i UH-sektoren is coming, og da trenger kutterne historier som dette.»

Professor ved UiB, Rune Jansen Hagen skriver på Twitter:

Hallo? "Gjennomgangen viser at nesten en tredel av artiklene aldri ble publisert i vitenskapelige tidsskrifter, men i fag- og studentblader." I tillegg har han ikke doktorgrad. Det er opplagt at Agder ville svinge seg opp til universitet med noen profilerte personer via snarveier.

— En ordinær prosess

Anders Johan Wickstrøm Andersen er dekan ved Fakultet for helse- og idrettsfag ved Universitetet i Agder. Andersen peker på at prosessen som endte opp med at Benestad og Almås i i løpet av 2011 og starten på 2012 ble utnevnt til professorer i sexologi ved UiA var en helt ordinær prosess.

— Det stemmer at Pirelli Benestad og Almås ble oppfordret til å søke om vurdering av opprykk. Dette er imidlertid ikke spesielt for Pirelli Benestad og Almås, men noe vi gjør med vitenskapelig ansatte vi tenker kan være kvalifisert for det. Det handler både om karriereutvikling, og om å ivareta institusjonens forpliktelser i henhold til studietilsynsforskriften, sier Andersen.

Han trekker fram at prosessen innebar at fagmiljøet inkludert Pirelli Benestad og Almås ble bedt om å komme med innspill til hvem i det som var et lite internasjonalt fagmiljø som kunne være kvalifisert til å vurdere professorkompetanse. Forslagene ble sjekket med tanke på habilitet, og siden oppnevnt ved dekanen.

Oppdaget habilitetsutfordring

Andersen trekker fram at det som kan være verdt å merke seg, når UiA nå har gått gjennom saken, er at et av medlemmene i den sakkyndige komiteen, Kontula, sammen med Pirelli Benestad og Almås var del av en rapport med 12 forfattere om sexologiutdanninger i Skandinavia i 2001.

— Det ble ikke omtalt i habilitetsvurderingen den gang. Dette var ikke et tett forskningssamarbeid mellom Kontula og kandidatene, og arbeidet var ferdig skrevet rundt 10 år før vurderingen. Disse forhold tilsier at det ikke foreligger inhabilitet i henhold til loven. Det er heller ingen hemmelighet at kandidatene og komitémedlemmene har hatt en viss kjennskap til hverandre, ettersom de var del av et relativt lite internasjonalt fagmiljø, men ikke den type relasjon det må være for at man kan begynne å snakke om inhabilitet, sier Andersen.

— Hva tenker UiA om prosessen som endte med professorutnevnelse i dag?

— Det er normalt at vitenskapelige ansatte har en dialog med sin nærmeste leder om karriereutvikling i forhold til egne kvalifikasjoner, og det ble også gjort med Pirelli Benestad og Almås. Vi tenker at oppnevnelsene ble gjort i henhold til datidens kriterier og at alle universiteter er helt avhengig av å støtte seg på fagfellevurderingen som ligger i disse sakene i alle fagfelt for å kunne fatte vedtak om opprykk, sier Andersen.