universitetet i agder
Vil endre egne regler for professorutnevnelser
Universitetet i Agder har strengere interne regler enn de fleste andre når det gjelder utnevnelser av professorer. Reglene blir nå vurdert på ny.
Universitetet i Agder og dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen forteller at de vil se på sine egne regler for utnevnelser av professorer.
Foto: UiA
Universitetet i Agder (UiA) utnevnte 25. januar 2012 Esben Esther Pirelli Benestad og hens kone Elsa Almås til professorer i sexologi.
FAKTA
Komiteen som bedømte Benestad og Almås
I oktober 2011 søkte Esben Esther Pirelli Benestad og hens kone Elsa Almås på oppfording fra Universitett i Agder om opprykk til professorer. De ble begge tilsatt som professorer 25. januar 2012, med virkning fra 11. oktober 2011. Selv om Pirelli Benestad og Almås ble vurdert av samme komitee, ble de vurdert som kanidater hver for seg.
Bedømmelseskomiteen bestod av
- Instituttleder Tor-Ivar Karlsen, UiA, koordinator, i dag professor og leder av forskningsgruppen i sexologi ved UiA. Karlsen står som leder av komiteen, men rollen hans var å koordinere arbeidet i gruppa. Han var ikke professor, og dermed ikke del av vurderingene som ble gjort. Han sørget for fremdrift og førte de resterende medlemmenes vurderinger og konklusjon i pennen.
- Professor Osmo Kontula, Helsinki, sosiolog og sexolog, de siste 25 år forskningsprofessor ved Folkeforskningsinstituttet i Familieforbundet i Finland.
- Professor Eli Coleman, University of Minnesota, der han tidligere var direktør for Institute for Sexual and Gender Health og i dag professor emeritus.
- Professor Soley Bender, University of Iceland, der hun fortsatt i dag underviser og forsker ved Faculty of Nursing and Midwifery.
I sitt vurderingsarbeid baserte komiteen seg på «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» fra 2006 og dokumentet «Expert assessment of applicants to academic positions» fra hr-avdelingen ved UiA.
Et av punktene var at det kreves vitenskapelig publisering på høyt nivå og teoretisk dybde, i omfang vanligvis vurdert som enten tre doktoravhandlinger eller 10-15 vitenskapelige arbeider.
Komiteen gikk den gang gjennom 15 artikler skrevet av Benestad og Almås. 7 av dem hadde Benestad som førsteforfatter og 8 av dem Almås. De har også sett på deres bidrag innen undervisning og internasjonal deltakelse ved konferanser og lignende. Khrono har lest komiteens innstilling og tilsettingspapirene ved UiA fra 2011 og 2012.
Her er bedømmelseskomiteens innstilling.
Komiteens hovedkonklusjon var:
«The assesments commitee finds Benestads assessed qualifications relevant for both the posisions of assosiated professor (førsteamanuensis) and professor. Benestad is a pioneer in Norwegian sexology. Some papers however have methodological limitations and his contribution to empirial research, either quantitative or qualitative studies, is very limited. This does to som degree reflect the state of sexology in Norway. Benestad has nevertheless presented unique perspectives in the field of sexology, built partly on clinical experience and on existent concepts of sexuality and gender. Benestad has academically, educationally and in clinical practice, nationally and internationally, as shown in the assessed papers, developed and implemented new concepts and therapeutic understanding especially in the field of gender indentity.
Conclusion:
1. The assement commitee finds Esben Esther Pirelli Benestad qualified as førsteamanuensis.
2 The assement commitee finds Esben Esther Pirelli Benestad qualified as professor.»
I innstillingen til Tilsettingsutvalget ved Universitetet i Agder (UiA) heter det «Førstelektor Esben Esther Pirelli Benestad ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap tildeles opprykk til professor etter kompetanse innenfor fagområdet sexologi fra 11.10.11.»" og det ble enstemmig vedtatt av utvalget 25. januar 2012.
Khrono omtalte fredag at UiA fant en habilitetsutfordring knyttet til en av personene i bedømmelseskomiteen, da de gikk gjennom saken på nytt nå.
Det viste seg at professor Osmo Kontula, Helsinki, og Benestad/Almås hadde hatt en felles publisering 10 år tidligere, i 2001.
Retningslinjene til Universitetet i Agder krever at man aldri har publisert noe sammen. Andre universiteter krever at man ikke skal ha sampublisert de siste årene, ofte konkretisert med enten tre eller fem år.
Det er VG som først omtalte at UiA vurderer å endre retningslinjer.
— Bare på dette punktet
Anders Johan Wickstrøm Andersen er dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA. Det var han som trakk fram overfor Khrono at UiA hadde funnet en habilietstutfordring som ikke var vurdert da bedømmelseskomiteen ble utnevnt i 2011.
— Det var så langt tilbake i tid, at det ikke er av betydning, men siden våre retningslinjer er helt bastante på dette punktet, representerer det et brudd med disse reglene, sier Andersen.
Han legger til at UiA vil gå inn å se på dette punktet og vurdere å harmonisere sine egne retningslinjer med det som er praksis ved andre universiteter i Norge.
— Jeg vil gjerne igjen presisere at Benestad og Almås ikke har gjort noe galt i denne saken. Det er UiAs omdømme som det eventuelt står om, legger Andersen til.
Endring i 2015
— Det er noen som spør om hvorfor ikke Benestad og Almås søkte opprykk som dosenter, istedenfor professorer. De var jo førstelektor fra før av?
— Den gangen for 12 år siden var dosentveien som karrierevalg noe uklar. Her kom det jo en forskriftsendring i 2015 som gjorde dosentløpet tydeligere, sier Andersen.
— Måtte UiA ha flere professorer?
— Alle universiteter ønsker seg mange flinke professorer, også vi i Agder. Vi har jobbet og jobber fortsatt med å motivere våre ansatte til å søke seg fram i de akademiske karriereveiene, forteller Andersen.
Han legger til at i studietilsynforskriften blir det spesifisert krav til viss andel professorer knyttet til noen ulike, og at slike forhold også er av betydning. UiA ble universitetet i 2007.
Komitemedlemmene
VG har også vært i kontakt med de eksterne komitemedlemmene fra 2011. To av de tre eksterne medlemmene hadde Benestad kjent i mange år før de tiltrådte komiteen, skriver avisen.
Benestad skal også ha blitt oppfordret av UiA til å komme med forslag til hvem som skulle sitte i komiteen.
Det er ikke ulovlig for en søker å selv foreslå kandidater. På generelt grunnlag sier likevel jusprofessor Karl Harald Søvig til VG at det er lite ønskelig.
— En bedømmelse skal fremstå som tillitvekkende, og søker bør ikke direkte kunne påvirke sammensetningen med å komme med forslag.
Ingen av de to komitemedlemmene som VG har snakket med kan huske at de ble spurt om habilitet i forhold til søkerne.
Til VG skriver dekan Andersen at det er forståelig at komitémedlemmene ikke kan huske hver enkelt forespørsel om habilitet.
— Det betyr ikke, som VG antyder, at det ikke har skjedd, skriver han.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet