Austin Lavender har studert ved Universitetet i Agder og ved OsloMet. Han mener begge utdanningsinstitusjonene er bedre enn universitetet han gikk på i USA, East Tennessee State University. Foto: Siri Ø. Eriksen.
Austin Lavender har studert ved Universitetet i Agder og ved OsloMet. Han mener begge utdanningsinstitusjonene er bedre enn universitetet han gikk på i USA, East Tennessee State University. Foto: Siri Ø. Eriksen.

Amerikanske Austin har knekt koden som utenlandsstudent i Norge

Ny rapport. Austin Lavender er ikke som andre amerikanske utvekslingsstudenter i Norge: Han mener kvaliteten på utdanningen sin er høyere enn i hjemlandet og er ikke ensom.

Publisert   Sist oppdatert

— Det norske systemet kan være vanskelig for amerikanere, sier student Austin Lavender.

I høst startet han på mastergraden sin i International Social Welfare and Health Policy ved OsloMet. Tidligere har han vært utvekslingsstudent ved Universitetet i Agder.

Lavenders positive syn på norske universiteter og høgskoler er ikke i tråd med det mange andre utvekslingsstudenter fra hans verdensdel opplever i Norge.

I en ny rapport utført av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) kommer det fram at at nær halvparten, 47 prosent, av amerikanske studenter mener kvaliteten på norske utdanningsinstitusjoner er lavere (35 prosent) eller mye lavere (12 prosent) enn institusjonen de tilhører i Nord-Amerika. I undersøkelsen er over 5.000 utvekslingsstudenter og internasjonale helgradsstudenter spurt.

Til sammenligning mener 86 prosent av studenter fra Afrika at norske universiteter og høgskoler har bedre kvalitet enn deres egen insitusjon.

— Personlig verdsetter jeg de norske universitetene jeg har studert ved høyere enn mitt amerikanske. Selv om jeg slet skikkelig med å ta ansvar for egen læring til å begynne med, opplever jeg at de fleste professorene i Norge i større grad ønsker at jeg lykkes og faktisk lærer noe. I USA virket det som professorene kun var opptatt av resultater, sier han.

Diku-rapport legges fram i dag.

Du kan se fremleggelsen av rapporten i vinduet til høyre (teksten fortsetter under videoen)

Ingen entydige forklaring

Seniorrådgiver Martin Paulsen ved avdeling for utredning og analyse i Diku er en av forfatterne bak rapporten. Han forklarer at deres undersøkelse ikke gir en entydig forklaring av funnet.

— I rapporten siterer vi en nordamerikansk student som opplever at måten å undervise på ved norske institusjoner er uvant. Det kan altså enten handle om at kvaliteten ved nordamerikanske institusjoner objektivt sett er bedre, eller at studentene fra Nord-Amerika har litt andre forventninger til studiene enn andre studenter, sier Paulsen.

Norsk kultur er ærlig talt unik. For å bli kjent med nye mennesker i Norge må du ha en grunn til det, enten det er en organisasjon eller aktivitet.
Austin Lavender
Amerikansk student ved OsloMet

Lavender mener den største forskjellen mellom norske og amerikanske utdanningsinstitusjoner, er testingen.

— I USA er det et langt større fokus på standardiserte tester og resultater. Det du lærer i klasserommet er vanligvis det du trenger å lære til eksamen. En større del av vår karakter baserer seg på gruppeprosjekter, hjemmelekser og presentasjoner. Til sammenligning er det norske systemet i større grad basert på individuell læring utenfor klasserommet, som kan være vanskelig for noen amerikanere, fordi vi er opplært til å la professorene lære oss alt, sier Lavender.

Amerikanske James Shi har en bachelor i biologi fra Iowa State University og studerer for øyeblikket ved Universitet i Oslo (UiO). For ham var møte med universitetet et lite kultursjokk.

— Universitetet jeg studerte ved er mer overdådig enn UiO. Jeg forventet å se en sportsarena, studentboliger på campus og studenter med UiO-gensere. Nå har jeg innsett at denne typen markedsføring av utdanningsinstitusjoner er typisk amerikansk, og at den typen stolthet for sitt universitet ikke er like sterk ved Universitetet i Oslo. Det er ikke nødvendigvis noe negativt i det, sier Shi.

Sliter med ensomhet

Til tross for visse utfordringer med livet som student i Norge, sitter størstedelen igjen med et positivt inntrykk av Norge. Av over 5.000 spurte utvekslingsstudenter svarer hele 85 prosent at de vil anbefale å studere i Norge.

— Dette henger nok sammen med at mange av studentene er fornøyd med oppholdet. De er gjennomgående fornøyd med undervisningen, opplever at foreleserne behersker engelsk godt, og at undervisningslokalene er moderne, sier Paulsen.

Samtidig sliter mange med ensomhet og hjemlengsel. Rapporten viser at studenter som reiser langveisfra for å studere her, opplever større problemer enn studenter fra kulturer nær den norske. Mens 58 prosent av studenter fra Europa opplyser at de sjelden eller aldri opplever hjemlengsel, er tilsvarende tall for studenter fra Afrika 38 prosent. Én av fem afrikanske studenter oppgir at de kjenner på ensomhet daglig eller nesten daglig.

Norsk kultur er unik

— Norsk kultur er ærlig talt unik. For å bli kjent med nye mennesker i Norge må du ha en grunn til det, enten det er en organisasjon eller aktivitet. For amerikanere kan du danne et vennskap i køen på den lokale matbutikken, sier Lavender.

Rundt halvparten opplever norske studenter som vanskelige å komme i kontakt med, og oppgir at de har problemer med å bli kjent med nordmenn utenfor klasserommet. Studentene opplyser at den sosiale kontakten i stor grad er med andre internasjonale studenter. Men, som rapporten påpeker, skiller ikke dette seg vesentlig fra funn i lignende undersøkelser i utlandet, som også viser at studenter hjemmehørende i et land har lite kontakt med utvekslingsstudenter.

— Norske studenter kan være sosiale i forelesningssalen, men forsvinner etter forelesningen er omme. Det kan være vanskelig å bli kjent med dem. For meg har løsning vært å bli med i organisasjoner som kor og studentorkester. Uten dette hadde jeg følt meg veldig ensom og isolert, sier Lavender.

Institusjonene kan gjøre mer

I rapporten trekkes det frem at norske utdanningsinstitusjoner kan gjøre mer for å øke kontakten mellom norske og internasjonale studenter.

Det er forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), enig i.

— Å få norske og internasjonale studenter til å omgås mer, skjer ikke av seg selv, men krever en målrettet tilnærming fra institusjonenes side.

Statsråden mener det er synd at mange internasjonale studenter som kommer til Norge sitter igjen med få inntrykk av norsk kultur.

— Dette er synd for de mange internasjonale studentene som oppgir at landet i seg selv var hovedmotivasjonen for at de valgte å studere nettopp i Norge. Dersom de hadde fått muligheten til å bli bedre kjent med nordmenn og norsk kultur under oppholdet, kunne kanskje enda flere av dem blitt gode norgesambassadører i ettertid.

(Rettelse, klokken 10.55 og 13.30: Endret ingressen for å poengtere at Lavander ikke skiller seg fra andre utenlandsstudenter fordi han trives som student, men fordi han er fornøyd med kvaliteten på utdanningen sin til forskjell fra en stor andel amerikanske studenter).