eksamen
Aldri før har så få strøket på eksamen
Tallene viser en tydelig nedgang i strykprosent for studentene koronaårene 2020 og 2021. Og flere enn noen gang oppnådde beste karakter A.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Koronapandemien har vært tøff for studentene, men aldri før har så få strøket på eksamen.
Det viser helt ferske tall i database for statistikk om høgere utdanning (DBH/NSD).
Tallene for våren 2020, høsten 2020 og våren 2021 viser et entydig bilde.
Mens strykprosenten totalt sett, for både private og offentlige høgskoler og universiteter har ligget i snitt godt over 7 prosent, datt den ned til 5,39 våren 2020, og ytterligere ned våren 2021 med stryk på 5,29 prosent av de leverte eksamensbesvarelsene.
Forskerforum omtalte disse stryktallene først.
— Det var ikke noe lettere
Det er en kjennsgjerning at de fleste eksamener ble kastet om på og fikk ny form i koronasemesterene.
Det fikk også de fem grunnskolelærerstudentene Khrono møter på OsloMets campus i Pilestredet erfare.
— Det ble ikke nødvendigvis lettere, for vurderingskriteriene ble endret. Men det ble kanskje lettere å stå på eksamen, kanskje var det ubevisst av foreleserne og sensorene, fordi de hadde sett hvordan vi hadde hatt det det semesteret eller året, sier Håvard Nundal Halleraker (24) som går fjerde året på grunnskolelærerutdanningen.
Medstudent Benedikte Jørgensen Lunde (24) slår tydelig fast at det har vært tyngre enn vanlig å studere og være motiverte under pandemien.
Men de opplever ikke at eksamenene ble noe enklere, selv om muntlig ble flyttet til den digitale plattformen Zoom og skoleeksamenene ble gjort om til hjemmeeksamener med alle hjelpemidler tilgjengelige.
— De var jo på tid, så man hadde veldig dårlig tid og det var høyere kriterier, så det var ikke noe lettere, men man trodde kanskje det ville bli det, sier Lunde.
Strykprosent, vår og høst, 2017-2021
Institusjonstype | 2017 vår | 2017 høst | 2018 vår | 2018 høst | 2019 vår | 2019 høst | 2020 vår | 2020 høst | 2021, vår |
Universiteter | 7,24 | 7,55 | 7,45 | 7,64 | 7,09 | 7,46 | 5,45 | 6,37 | 5,32 |
Statlige vitenskapelige høyskoler | 3,69 | 3,89 | 3,7 | 3,63 | 4,43 | 3,98 | 4,18 | 4,2 | 3,92 |
Statlige høyskoler | 7,84 | 8,98 | 6,69 | 8,4 | 6,57 | 7,95 | 5,27 | 6,88 | 5,4 |
Private vitenskapelige høyskoler | 11,37 | 8,83 | 10,15 | 8,93 | 8,89 | 7,94 | 6,03 | 6,83 | 5,91 |
Private høyskoler | 5,55 | 5,96 | 5,54 | 5,98 | 5,69 | 5,4 | 4,7 | 3,79 | 4,61 |
Sum | 7,63 | 7,81 | 7,4 | 7,63 | 7,03 | 7,31 | 5,39 | 6,22 | 5,29 |
Kilde: DBH/NSD
Mange flere får A
Hos DBH er det registrert utvalgte eksamensresultater tilbake til 1986, men da ikke nok systematisert til å gi en god oversikt. Først fra 2001 finnes det resultater for både statlige og private universiteter og høgskoler.
Da lå strykprosenten på over 10 prosent, så beveget prosenten seg gradvis nedover og kom under 8 prosent i 2008.
Tallene i databasen viser også at aldri har flere studenter fått A på eksamen. Prosentandelen med A våren 2021 var på 15,77 prosent, det høyeste siden 2004, som er da DBH har sammenlignbare tall fra.
Til sammenligning var prosentandelen på 10,78 i 2004, så det er et solid hopp opp til 15,77 prosent som fikk A våren 2021.
— Synes egentlig det er bra jeg
Ut i fra de fem grunnskolelærerstudentene ved OsloMets erfaringer så er det kanskje rart at strykprosenten er på sitt laveste noensinne.
— I forhold til hvor mye vi har lært eller hva vi føler vi har lært i forhold til tidligere, så er det rart, men det kan jo være variabler som fag og andre ting, sier Håvard Nundal Halleraker.
— Men det varier nok veldig fra studie til studie, skyter medstudent Benedikte Jørgensen Lunde inn. Hun legger til:
— Jeg har venner som går på jusstudiet og det er nok en annen strykprosent der, enn det er på grunnskolelærerutdanningen vil jeg tro. De gikk fra skoleeksamen til hjemmeeksamen og det var nok en del lettere å stå der.
— Hva tenker dere om at det er en historisk lav strykprosent?
— Jeg synes noen ganger at eksamener blir satt litt på spissen og man ikke får fram alt man kan, så slik sett synes jeg de er litt overvurdert. Så jeg synes egentlig det er bra jeg. Jeg tror det er mange som sliter med å komme seg gjennom, og da er eksamen et hinder som da noen ganger sparker ut folk som egentlig er gode på det de skal bli. I allefall på grunnskolelærerutdanningen, sier Halleraker og legger til:
— Man er kanskje dårlig på skriftlig eksamen på ting man egentlig ikke skal bruke i jobben. Da tenker jeg at det er bra å få de gjennom.
Snillest med karakterene
Det er Universitetet i Oslo (UiO) som stryker aller færrest studenter. Strykprosenten her var våren 2021 3,75. I 2001 var strykprosenten 12,87 og i 2010 6,71.
Det er Universitetet i Sørøst-Norge som har høyest andel stryk blant sine studenter. Våren 2021 var strykprosenten 8,86 prosent, ned fra 10,11 prosent i 2018.
Ser vi på andel A på eksamen viser de ferske tallene fra DBH/NSD at vi helt i toppen finner NMBU med 20 prosent som fikk A på eksamen våren 2021.
Ved NTNU fikk 19,63 prosent A våren 2021, det er over 7 prosentpoeng opp fra resultatet for hele 2010.
Færrest A ble det våren 2021 gitt ved Nord universitet med 11,3 prosent som oppnådde toppkarakter.
Ved UiT var det 12,44 prosent som fikk dette resultatet, opp 2 prosentpoeng sammenlignet med 2010.
— Studentene får bedre kvalitet av foreleserne sine
Tuva Todnem Lund er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).
Lund trekker fram at kanskje særlig når man ser på den historiske utviklingen, tar hun studentenes bedring i resultater som et tydelig tegn på at undervisningskvaliteten og læringsmiljøet for studentene har fått et betydelig løft gjennom de siste ti årene.
— Undervisningskvalitet er vektlagt på en annen måte i dag enn det var tidligere. Det har skjedd en bevisstgjøring av foreleserne, både med tanke på undervisningsmetoder og hvordan man lærer bort. Dette er jeg sikker på er noe av forklaringen, sier Lund til Khrono.
— Men vi ser et særlig hopp i disse tallene under pandemien. Hva tenker du om det?
— Her er jeg enig med min forgjenger som fikk samme spørsmål fra dere i vår. Andreas Trohjell trakk fram at mange studenter har mistet deltidsjobben sine, og det tilbudet de ellers er vant til å benytte seg av utenfor universitet og høgskole har vært stengt ned, så da kan resultatene tyde på at de rett og slett har studert flittigere og dermed presterer bedre, legger Lund til.
Hun trekker også fram at selvsagt har nye vurderingsformer, flere fag med hjemmeeksamen, overgang til bestått/ikke bestått-vurdering også spilt inn.
— Dette er uansett interessante tall. Jeg tror også det er viktig at vi får en god evaluering av den kompetansen studentene sitter igjen med etter den perioden vi har hatt. Har læringen blitt bedre på noen områder, men man må også spørre hva man har gått glipp av i denne perioden. Har man lært seg teknikker og informasjon på en måte som gjør at man ikke er like klar for å møte arbeidslivet, spør Lund, som kanskje her særlig har profesjonsrettede utdanninger der praksis står sentralt i tankene, så som tannteknikere og sykepleiere.
Nerver opp mot skoleeksamen
Eller grunnskolelærere. Som de Khrono møter ved OsloMet studerer for å bli.
Klokken tikker mot eksamener igjen, og nå skal de fem OsloMet-studentene tilbake til skolebenken og skoleeksamen.
— Hvordan blir det?
— Det blir spennende å ha eksamen uten hjelpemidler igjen. Når vi har hatt hjemmeeksamener på seks timer, så har vi hatt alle hjelpemidler tilgjengelig. Så det blir spennende å se om vi klarer å huske ting fortsatt — pugging og lære ting utenatt, som er en litt teit eksamensform, synes jeg, sier Håvard Nundal Halleraker.
Han og medstudentene rundt bordet erkjenner at de har litt nerver opp mot skoleeksamen.