kronikk ● therese eia lerøen
Akademisk frihet er helt grunnleggende i ethvert demokrati
Grunnleggende rettigheter og verdier slik som akademisk frihet, menneskerettigheter og ytringsfrihet gjentatte ganger blir utfordret og forsømt over hele verden.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Akademisk frihet er en av hjørnesteinene i ethvert demokratisk samfunn og det er helt avgjørende for både økonomisk og sosial utvikling. I år markerer Scholars at Risk Norge 10 årsjubileum. Jobben de gjør er viktig både når det kommer til å rapportere om brudd mot akademisk frihet, men også beskyttelse av enkeltforskere.
Jeg tror vi alle skulle ønske at det arbeidet ikke var nødvendig, men det er både relevant og viktig i dagens verden. Dessverre ser vi at grunnleggende rettigheter og verdier slik som akademisk frihet, menneskerettigheter og ytringsfrihet gjentatte ganger blir utfordret og forsømt over hele verden. Det er en påminnelse om at vi ikke kan ta disse rettighetene og frihetene for gitt.
Behovet for å beskytte forskere og friheten til å tenke, stille kritiske spørsmål og dele ideer er absolutt til stede. Gjennom Bolognaprosessen har utdanningsministrene gjentatte ganger sluttet seg til å støtte og beskytte studenter og ansattes rett til akademisk frihet uten å være redd for represalier. Vi ser allikevel at dette ikke følges opp av alle landene som har forpliktet seg til det. Det er bekymringsfullt.
De nylige bruddene på disse grunnleggende rettighetene i Hviterussland for eksempel er helt uakseptabelt. Akademisk frihet står høyt på agendaen for norske myndigheter både internasjonalt og nasjonalt. Vi har en aktiv rolle i arbeidet med å fremme akademisk frihet i European Higher Education Area. For Norge var det derfor gledelig at alle utdanningsministrene vedtok den viktige definisjonen av, og uttalelsen om, akademisk frihet på ministermøtet i Roma i fjor. Dette er et viktig første skritt mot å utvikle et system for å følge med på hvordan de Europeiske landene ivaretar det ansvaret de har for å sikre akademisk frihet.
Her hjemme er akademisk frihet forankret i flere viktige prosjekter og prosesser. For øyeblikket er vi i gang med å utarbeide en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Et viktig område i den planen etter min mening er å sikre akademisk frihet. Nylig satte vi også ned et ekspertutvalg som blant annet skal vurdere om, og i så fall hvordan, universitets- og høyskoleloven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for, og muligheter til, å verne og støtte denne.
Fordi selv om tilliten til forskning generelt sett er ganske høy i Norge, og vi har et politisk klima her til lands som gjør at norske forskere ikke utsettes for den type forfølgelse og trakassering som Scholars at risk rapporterer om fra enkelte land, så har vi eksempler på forskere som har opplevd trusler, hets og hatmeldinger basert på forskningen de har publisert eller uttalt seg om i media.
Det er ikke nytt at en del forskning er kontroversielt, det er heller ikke det faktumet at det er interessekonflikter. Men å svinge innom kommentarfeltene på sosiale medier og andre nettforum er ingen hyggelig opplevelse og det harde ordskiftet som ofte ikke går på sak en gang, tror jeg fører til at vi mister mange unge mennesker, forskerspirer og samfunnsdebattanter som da heller velger å holde meningene sine for seg selv.
Trusler mot den akademiske friheten kan ta ulike former. Det kan komme press fra en oppdragsgiver mot en forsker som forsker innenfor et kontroversielt område, forventninger fra andre forskere i et prosjekt om at man innordner seg etablerte synspunkter, eller press fra institusjonene.
Utdanningsinstitusjonene våre har et ansvar for å beskytte akademisk frihet og de har et lovfestet ansvar for å både støtte og beskytte ansatte hvis de opplever trusler, trakassering eller hets og de har et ansvar for deres ansatte i kraft av å være arbeidsgivere. Ytringsfrihet og akademisk frihet er helt grunnleggende demokratiske prinsipper. Og ikke noe annet sted enn i høyere utdanning og forskning bør disse prinsippene være tydeligere og fullt ut implementert.
Verden over bør utdanningsinstitusjoner oppmuntre til kritisk tekning og diskusjon fordi vi er helt avhengige av at akademikere, forskere og studenter utfordrer etablerte sannheter så vel som politiske ledere.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut