kronikk ● therese eia lerøen

Akademisk frihet er helt grunnleggende i ethvert demokrati

Grunnleggende rettigheter og verdier slik som akademisk frihet, menneskerettigheter og ytringsfrihet gjentatte ganger blir utfordret og forsømt over hele verden.

Statssekretær Therese Eia Lerøen minner om behovet for ytringsfrihet og akademisk frihet i forbindelse med ti års jubileet til Scholars at Risk Norge.
Therese Eia Lerøen
Statssekretær (H) Therese Eia Lerøen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Akademisk frihet er en av hjørnesteinene i ethvert demokratisk samfunn og det er helt avgjørende for både økonomisk og sosial utvikling. I år markerer Scholars at Risk Norge 10 årsjubileum. Jobben de gjør er viktig både når det kommer til å rapportere om brudd mot akademisk frihet, men også beskyttelse av enkeltforskere.

Jeg tror vi alle skulle ønske at det arbeidet ikke var nødvendig, men det er både relevant og viktig i dagens verden. Dessverre ser vi at grunnleggende rettigheter og verdier slik som akademisk frihet, menneskerettigheter og ytringsfrihet gjentatte ganger blir utfordret og forsømt over hele verden. Det er en påminnelse om at vi ikke kan ta disse rettighetene og frihetene for gitt.

Behovet for å beskytte forskere og friheten til å tenke, stille kritiske spørsmål og dele ideer er absolutt til stede. Gjennom Bolognaprosessen har utdanningsministrene gjentatte ganger sluttet seg til å støtte og beskytte studenter og ansattes rett til akademisk frihet uten å være redd for represalier. Vi ser allikevel at dette ikke følges opp av alle landene som har forpliktet seg til det. Det er bekymringsfullt.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

De nylige bruddene på disse grunnleggende rettighetene i Hviterussland for eksempel er helt uakseptabelt. Akademisk frihet står høyt på agendaen for norske myndigheter både internasjonalt og nasjonalt. Vi har en aktiv rolle i arbeidet med å fremme akademisk frihet i European Higher Education Area. For Norge var det derfor gledelig at alle utdanningsministrene vedtok den viktige definisjonen av, og uttalelsen om, akademisk frihet på ministermøtet i Roma i fjor. Dette er et viktig første skritt mot å utvikle et system for å følge med på hvordan de Europeiske landene ivaretar det ansvaret de har for å sikre akademisk frihet.

Her hjemme er akademisk frihet forankret i flere viktige prosjekter og prosesser. For øyeblikket er vi i gang med å utarbeide en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Et viktig område i den planen etter min mening er å sikre akademisk frihet. Nylig satte vi også ned et ekspertutvalg som blant annet skal vurdere om, og i så fall hvordan, universitets- og høyskoleloven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for, og muligheter til, å verne og støtte denne.

Fordi selv om tilliten til forskning generelt sett er ganske høy i Norge, og vi har et politisk klima her til lands som gjør at norske forskere ikke utsettes for den type forfølgelse og trakassering som Scholars at risk rapporterer om fra enkelte land, så har vi eksempler på forskere som har opplevd trusler, hets og hatmeldinger basert på forskningen de har publisert eller uttalt seg om i media.

Det er ikke nytt at en del forskning er kontroversielt, det er heller ikke det faktumet at det er interessekonflikter. Men å svinge innom kommentarfeltene på sosiale medier og andre nettforum er ingen hyggelig opplevelse og det harde ordskiftet som ofte ikke går på sak en gang, tror jeg fører til at vi mister mange unge mennesker, forskerspirer og samfunnsdebattanter som da heller velger å holde meningene sine for seg selv.

Trusler mot den akademiske friheten kan ta ulike former. Det kan komme press fra en oppdragsgiver mot en forsker som forsker innenfor et kontroversielt område, forventninger fra andre forskere i et prosjekt om at man innordner seg etablerte synspunkter, eller press fra institusjonene.

Utdanningsinstitusjonene våre har et ansvar for å beskytte akademisk frihet og de har et lovfestet ansvar for å både støtte og beskytte ansatte hvis de opplever trusler, trakassering eller hets og de har et ansvar for deres ansatte i kraft av å være arbeidsgivere. Ytringsfrihet og akademisk frihet er helt grunnleggende demokratiske prinsipper. Og ikke noe annet sted enn i høyere utdanning og forskning bør disse prinsippene være tydeligere og fullt ut implementert.

Verden over bør utdanningsinstitusjoner oppmuntre til kritisk tekning og diskusjon fordi vi er helt avhengige av at akademikere, forskere og studenter utfordrer etablerte sannheter så vel som politiske ledere.

ytringsfrihet akademisk frihet scholars at risk debatt therese eia lerøen meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS