afghanistan
Hundrevis av forskere ber om hjelp: — Jeg vil ikke dø
Forskere og andre akademikerne frykter for sin egen sikkerhet og for universitetenes og forskningens fremtid i Afghanistan.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere hundre afghanske forskere har de siste dagene henvendt seg til det internasjonale nettverket Scholars at Risk (SAR) for å få hjelp til å komme seg ut av Afghanistan etter at Taliban på rekordtid har overtatt det meste av kontrollen i landet.
Akademikerne frykter for sin egen sikkerhet og for universitetenes og forskningens framtid i landet.
Forsøkt drept to ganger
Også afghanske forskere som oppholder seg i andre land, men som etter planen snart skulle returnere til hjemlandet, har bedt SAR om hjelp for å bli værende i vesten.
— Jeg vil ikke dø, sier en av forskerne som tidsskriftet Science har snakket med.
Vedkommende oppholder seg for tiden ved et universitet i Tyskland, men skal etter planen vende hjem til Afghanistan i november.
Høyt utdannede mennesker er blitt et mål for Taliban fordi vi har forandret landet.
Forsker i Afghanistan
Forskeren, som tidsskriftet omtaler under pseudonymet Khyber Mashal, har to ganger tidligere blitt forsøkt drept av Taliban. Første gangen i 2009 da en bombe ble plassert utenfor kontoret hans og drepte fem kolleger, og siste gang i 2019 da en selvmordsbomber stoppet bilen han satt i.
Mashal jobbet da for det afghanske kunnskapsdepartementet, men en politimann reddet ham i siste liten.
Personer med utdanning er et av målene for Taliban som er «antivitenskapelige», uttaler forskeren til tidsskriftet.
— Mennesker med utdanning er målskiver fordi vi har forandret landet, sier Mashal.
Forskeren mener at kunnskap og høyere utdanning ikke er forenlig med Talibans ideologi. Han mener at talibankrigerne er hjernevasket og trent til å tenke på kun to ting:
— Himmel og helvete, sier han.
— Er imot vitenskap
Taliban styrte Afghanistan fra 1996 til 2001 under strenge sharialover og tok fra kvinner en rekke sivile rettigheter og henrettet summarisk intellektuelle og andre opposisjonelle.
Men de siste 20 årene har tallet på høyere utdanningsinstitusjoner i Afghanistan økt fra en håndfull til flere enn 100, ifølge Scientist.
Mashal mener at grunnen til at Taliban ønsker å ta ham og andre forskere av dage, er at de er mot vitenskap.
— Høyt utdannede mennesker er blitt et mål for Taliban fordi vi har forandret landet, sier Mashal, som forlot Afghanistan sammen med konen sin desember 2020.
— Mørk fremtid
En kvinnelig ingeniør som Sience har snakket med, som holder til ved et privat forskningsinstitutt som åpnet i Kabul i 2010, sier at det afghanske samfunnet nå vil falme som følge av Talibans.
— Fremtiden er mørk, sier hun.
En annen forsker forteller om dagene da Taliban tok over Kabul:
— Taliban gikk fra dør til dør og lette etter oss, men vi greide å gjemme oss i huset til noen venner av oss.
I disse dager strever europeisk og amerikanske personell med å få flere hundre forskere og deres familier ut av Kabul. Problemet for mange er at de må gjennom Kabul for å komme seg til flyplassen.
Lys i enden av tunnelen?
Situasjonen kan fort bli veldig dyster for de forskerne som ikke kommer seg ut av landet. Mange mener at det er usannsynlig at Taliban vil betale ut lønn til akademikere.
— Det er også en stor risiko for at akademiske fasiliteter kommer til å bli plyndret, sier landdirektør i Wildlife Conservation Society (WCS) Alex Dehgan.
WCS etablerte Afghanistans første nasjonalpark i 2006.
Selv om situasjonen i Afghanistan virker å være svært dyster akkurat nå, er det fortsatt en del forskere som mener det er lys i enden av tunnelen. Zoolog ved Comenius University i Bratislava i Slovakia, Daniel Jablonski har planer om å besøke Afghanistan i nær fremtid for å studere biologisk mangfold.
— Når situasjonen i Afghanistan stabiliserer seg, bør vi etablere programmer for forskning og utdanning ved lokale universiteter, sier han håpefullt.
Nyeste artikler
Informasjon om studenter som strøk lå åpent i fem år
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024