mobilitet
Viderefører ordningen med «Students at Risk»
Ordningen med å tilby forfulgte studenter mulighet til å fullføre utdanningen sin i Norge er videreført. Men fortsatt ikke gjort til en permanent ordning.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Da Stortinget i forrige uke behandlet stortingsmeldingen om mobilitet og internasjonalisering for studenter, ble et forslag om forlengelse av ordningen med «Students at Risk», stemt ned.
Men det var ikke fordi flertallet ikke ønsker at ordningen videreføres, men fordi Utenriksdepartementet allerede har bestemt at ordningen skal videreføres i 2021.
Dette forteller stortingsrepresentant for Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, til Khrono.
SAIH er svært glade for at ordningen er videreført, mens Arbeiderpartiet som var ett av partiene bak forslaget i Stortinget, ønsker seg en permanent ordning.
52 studenter så langt
«Students at Risk» ble initiert av SAIH (studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond) og Norsk studentorganisasjon (NSO) i 2012.
Det var Solberg-regjeringen som var først med å lage avtaler for ordningen. Målet med ordningen er at studenter som er menneskerettighetsaktivister som ikke kan fullføre utdanningen sin i hjemlandet sitt, kan gjøre det her i Norge.
52 studenter har vært omfattet av ordningens fem opptak hittil.
Norge har har tatt i mot studenter gjennom ordningen hvert år fra 2015 til 2019, og skal gjøre det i 2021. Koronapandemien satte en stopper for opptak i 2020.
— Ved behandlingen av studentmobilitetsmeldingen på Stortinget torsdag stemte regjeringspartiene ned forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om å videreføre «Students at Risk», av den enkle grunn at programmet allerede i oktober ble vedtatt videreført av utenriksministeren, med fortsatt årlige opptak, sier Marianne Synnes Emblemsvåg, til Khrono.
Ønsker tydeligere profil for retur
Emblemsvåg forteller at Utenriksdepartementet og Diku nylig har startet prosessen med å utforme en revidert ordning.
— Hovedtrekkene vil bli videreført, men det legges opp til en tydeligere forventning om at studentene vil returnere til hjemlandet etter endte studier. Det tas også sikte på at det særlige opptaket av studenter fra Hviterussland skal underlegges de generelle bestemmelsene for ordningen. Målet er å ha et nytt avtaleverk på plass før sommerferien 2021, sier Emblemsvåg.
Det lå fra opposisjonen også inne et forslag om «Scholars at Risk» (se faktaboks).
— Når det gjelder forslaget om å legge til rette for «Scholars at Risk», så har ikke Utenriksdepartementet mottatt søknad om støtte til «Scholars at Risk» siden 2016, sier Emblemsvåg.
Hun legger til at «Scholars at Risk» gjør et viktig arbeid for å fremme akademisk frihet og beskytte forskere i fare.
— Men det er en forskjell mellom «Students at Risk» og «Scholars at Risk». Students at Risk er en begrenset ren norsk ordning fullfinansiert av Utenriksdepartementet. «Scholars at Risk» er et omfattende internasjonalt nettverk bestående av 400 universiteter og høyskoler i 39 land, inkludert alle norske universiteter. Dette nettverket har helt andre finansielle muskler enn «Students at Risk», sier Emblemsvåg.
SAIH: — Håper på stabil ordning
Sunniva Folgen Høiskar, leder i SAIH, forteller at hun er svært glad for at ordningen med Students at Risk videreføres.
— Det er en stor seier for oss og noe vi har jobba med lenge, understreker Høiskar.
Hun legger til at man i SAIH ikke kjenner alle detaljene her, og at det er Utenriksdepartementet som har oversikt over detaljer hva gjelder tidshorisont og årlige budsjetter.
— Det viktigste slik vi ser det, er at ordningen får stabil tidshorisont og budsjetter, understreker Høiskar.
— Vil ha permanent ordning
Da mobilitetsmeldingen ble behandlet i Stortinget fremmet Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet blant annet følgende forslag, som ble nedstemt: «Stortinget ber regjeringen videreføre og styrke programmet «Students at Risk» og på sikt gjøre det permanent, samt legge til rette for nettverket «Scholars at Risk».
Nina Sandberg er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet (Ap).
— Vi i Arbeiderpartiet mener det trengs langt mer offensiv politikk for mer internasjonalisering i høyere utdanning. I behandlingen av studentmobilitetsmeldinga var ett av mange tiltak vi foreslo, å gjøre «Students at Risk»-programmet permanent. «Students at Risk» gir forfulgte studentaktivister i andre land, mulighet for å fullføre studiene i Norge, forteller Sandberg.
Hun legger til:
— Det er bra at programmet er videreført, men det hadde vært bedre å gjøre ordningen permanent, som Arbeiderpartiet foreslår. Som SAIH mener vi at ordningen fortjener mer forutsigbare rammer enn i dag. Videreføring for en periode, er ikke det samme, og gjør horisonten unødvendig usikker for en ordning som evalueringen viser at når målene sine.
Sandberg forteller at Ap også ønsket at man ga støtte til å styrke nettverket «Scholars at Risk».
— Ordningen fortjener å løftes mer fram. Vi mener det er viktig å arbeide for å styrke den akademiske friheten både i Norge og internasjonalt, og vil fortsette å styrke begge ordningene for forfulgte i akademia, sier Sandberg.