mobilitet

Viderefører ordningen med «Students at Risk»

Ordningen med å tilby forfulgte studenter mulighet til å fullføre utdanningen sin i Norge er videreført. Men fortsatt ikke gjort til en permanent ordning.

Sunniva Folgen Høiskar, leder Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). De er glad for at ordningen for forfulgte studenter blir videreført.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Stortinget i forrige uke behandlet stortingsmeldingen om mobilitet og internasjonalisering for studenter, ble et forslag om forlengelse av ordningen med «Students at Risk», stemt ned.

Men det var ikke fordi flertallet ikke ønsker at ordningen videreføres, men fordi Utenriksdepartementet allerede har bestemt at ordningen skal videreføres i 2021.

FAKTA

Student at Risk

Students at Risk ble initiert av SAIH og NSO i 2012.

52 studenter har vært omfattet av ordningens fem opptak hittil. Per oktober 2020 hadde 28 av disse fullført grad i Norge, 21 var fortsatt aktive studenter og 3 har avsluttet studiene uten å avlegge grad.

Det ordinære opptaket for 2021 omfatter 15 studenter. I tillegg vil det i 2021 bli tatt opp et antall studenter fra Hviterussland.

Formålet med Student at risk er at studenter fra ODA-land (land som kan motta offisiell bistand) som er menneskerettighetsaktivister/-forsvarere og av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan fortsette studier i hjemlandet, kan fullføre høyere utdanning i Norge, med forventninger om at de forlater Norge etter studiene.

Utenriksdepartementet inngikk i 2013 en avtale med Diku (den gang SIU) om støtte for perioden 2013-2016.

Avtalen er blitt forlenget årlig i forbindelse med nye studentopptak i 2017, 2018, 2019 og 2021 (utsatt fra 2020 pga. korona).

Noe under halvparten av studentene som har fullført/avbrutt studiene, oppholdt seg per oktober 2020 fortsatt i Norge og er knyttet til videre studier, jobb eller søknad om beskyttelse.

Dette forteller stortingsrepresentant for Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, til Khrono.

SAIH er svært glade for at ordningen er videreført, mens Arbeiderpartiet som var ett av partiene bak forslaget i Stortinget, ønsker seg en permanent ordning.

52 studenter så langt

«Students at Risk» ble initiert av SAIH (studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond) og Norsk studentorganisasjon (NSO) i 2012.

Det var Solberg-regjeringen som var først med å lage avtaler for ordningen. Målet med ordningen er at studenter som er menneskerettighetsaktivister som ikke kan fullføre utdanningen sin i hjemlandet sitt, kan gjøre det her i Norge.

52 studenter har vært omfattet av ordningens fem opptak hittil.

Norge har har tatt i mot studenter gjennom ordningen hvert år fra 2015 til 2019, og skal gjøre det i 2021. Koronapandemien satte en stopper for opptak i 2020.

— Ved behandlingen av studentmobilitetsmeldingen på Stortinget torsdag stemte regjeringspartiene ned forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om å videreføre «Students at Risk», av den enkle grunn at programmet allerede i oktober ble vedtatt videreført av utenriksministeren, med fortsatt årlige opptak, sier Marianne Synnes Emblemsvåg, til Khrono.

Ønsker tydeligere profil for retur

Marianne Synnes Emblemsvåg er også glad for at ordningen for forfulgte studenter blir videreført.

Emblemsvåg forteller at Utenriksdepartementet og Diku nylig har startet prosessen med å utforme en revidert ordning.

— Hovedtrekkene vil bli videreført, men det legges opp til en tydeligere forventning om at studentene vil returnere til hjemlandet etter endte studier. Det tas også sikte på at det særlige opptaket av studenter fra Hviterussland skal underlegges de generelle bestemmelsene for ordningen. Målet er å ha et nytt avtaleverk på plass før sommerferien 2021, sier Emblemsvåg.

Det lå fra opposisjonen også inne et forslag om «Scholars at Risk» (se faktaboks).

— Når det gjelder forslaget om å legge til rette for «Scholars at Risk», så har ikke Utenriksdepartementet mottatt søknad om støtte til «Scholars at Risk» siden 2016, sier Emblemsvåg.

Hun legger til at «Scholars at Risk» gjør et viktig arbeid for å fremme akademisk frihet og beskytte forskere i fare.

FAKTA

Scholars at Risk

Scholars at Risk ble startet ved University of Chicago i 1999 og er et internasjonalt nettverk med mer enn 400 universiteter og høgskoler i 39 land.

Formålet er å fremme akademisk frihet og beskytte forskere i fare. Den norske seksjonen ble startet i 2011 og består av alle norske universiteter, en rekke høyskoler, SAIH og enkelte andre akademiske institusjoner.

Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo og Akershus søkte på vegne av den norske seksjonen UD om finansiell støtte i hhv. november 2013 og mars 2016.

Begge søknadene ble avslått iht. budsjettsituasjonen. Det er også et hensyn at ordninger som opererer i Norge er kostbare sammenlignet med tiltak som retter seg mot aktiviteter i utviklingsland. Dette gjelder også beskyttelsestiltak.

— Men det er en forskjell mellom «Students at Risk» og «Scholars at Risk». Students at Risk er en begrenset ren norsk ordning fullfinansiert av Utenriksdepartementet. «Scholars at Risk» er et omfattende internasjonalt nettverk bestående av 400 universiteter og høyskoler i 39 land, inkludert alle norske universiteter. Dette nettverket har helt andre finansielle muskler enn «Students at Risk», sier Emblemsvåg.

SAIH: — Håper på stabil ordning

Sunniva Folgen Høiskar, leder i SAIH, forteller at hun er svært glad for at ordningen med Students at Risk videreføres.

Det er en stor seier for oss og noe vi har jobba med lenge, understreker Høiskar.

Hun legger til at man i SAIH ikke kjenner alle detaljene her, og at det er Utenriksdepartementet som har oversikt over detaljer hva gjelder tidshorisont og årlige budsjetter.

— Det viktigste slik vi ser det, er at ordningen får stabil tidshorisont og budsjetter, understreker Høiskar.

— Vil ha permanent ordning

Da mobilitetsmeldingen ble behandlet i Stortinget fremmet Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet blant annet følgende forslag, som ble nedstemt: «Stortinget ber regjeringen videreføre og styrke programmet «Students at Risk» og på sikt gjøre det permanent, samt legge til rette for nettverket «Scholars at Risk».

Nina Sandberg er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet (Ap).

— Vi i Arbeiderpartiet mener det trengs langt mer offensiv politikk for mer internasjonalisering i høyere utdanning. I behandlingen av studentmobilitetsmeldinga var ett av mange tiltak vi foreslo, å gjøre «Students at Risk»-programmet permanent. «Students at Risk» gir forfulgte studentaktivister i andre land, mulighet for å fullføre studiene i Norge, forteller Sandberg.

Nina sandberg, Arbeiderpartiet.

Hun legger til:

— Det er bra at programmet er videreført, men det hadde vært bedre å gjøre ordningen permanent, som Arbeiderpartiet foreslår. Som SAIH mener vi at ordningen fortjener mer forutsigbare rammer enn i dag. Videreføring for en periode, er ikke det samme, og gjør horisonten unødvendig usikker for en ordning som evalueringen viser at når målene sine.

Sandberg forteller at Ap også ønsket at man ga støtte til å styrke nettverket «Scholars at Risk».

— Ordningen fortjener å løftes mer fram. Vi mener det er viktig å arbeide for å styrke den akademiske friheten både i Norge og internasjonalt, og vil fortsette å styrke begge ordningene for forfulgte i akademia, sier Sandberg.

Powered by Labrador CMS