Debatt ● Hege Hermansen

Akademisk boikott er ikke bare en pragmatisk regimekritikk

Oddgeir Oslands innramming av debatten om akademisk boikott av Israel overser at de som støtter en akademisk boikott også snakker fra et prinsipielt ståsted.

Kvinne står i en trapp
Jeg fulgte fire hele timer med diskusjon om akademisk boikott i universitetsstyret ved OsloMet, skriver kronikkforfatteren. — Det var ganske slående at en etisk diskusjon knyttet til spørsmålet om boikott i stor grad var fraværende.
Hege Hermansen
Professor ved OsloMet Hege Hermansen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Oddgeir Osland rammer den 19.02.2024 inn boikottdebatten som et spørsmål om to grunnleggende posisjoner: i) de som har sterke følelser om det som antakelig er et folkemord i Gaza og som derfor ser på akademisk boikott som et pragmatisk virkemiddel for regimekritikk, og ii) de som inntar et prinsipielt standpunkt knyttet til grunnleggende verdier som akademisk frihet og universitetenes fundamentale karakter.

Denne innrammingen overser at de som støtter en akademisk boikott også snakker fra et prinsipielt ståsted. Det er misvisende å beskrive oss som pragmatiske regimekritikere som tilsynelatende agerer prinsippløst, forsterket av at vi kanskje har kolleger eller familie i Palestina.

Argumentene til støtte for en akademisk boikott er prinsipielle, som følger:

Et basalt og grunnleggende forskningsetisk prinsipp, som også ligger til grunn for vår utdanningsvirksomhet, er at vi ikke skal forårsake andre skade. Do no harm. Vår akademiske frihet er dermed allerede innskrenket, med rette, av en rekke etiske føringer. 

Det er misvisende å beskrive oss som pragmatiske regimekritikere som tilsynelatende agerer prinsippløst, forsterket av at vi kanskje har kolleger eller familie i Palestina.

Hege Hermansen

Her kunne jeg lenket til en rekke formuleringer fra De nasjonale forskningsetiske komiteene, men jeg antar de er godt kjent for Khronos lesere. Den grunnleggende antakelsen for dem alle er at vår forskningsvirksomhet ikke skal utføres på bekostning av andre. Som Lars Gule tidligere har påpekt, reflekteres dette også i OsloMet sitt verdigrunnlag, der det står at «etiske vurderinger er en nødvendig og viktig side av internasjonaliseringsarbeidet».

Når vi da sier at vi ikke skal inngå i institusjonelle samarbeid med universiteter som aktivt støtter opp om det som antakelig er et pågående folkemord og en mange tiår lang okkupasjon, så er ikke dette et uttrykk for pragmatisk regimekritikk, som Osland hevder. Det er en anerkjennelse av at slike institusjonelle samarbeid ikke er i tråd med etablerte etiske prinsipper som har ligget til grunn for universiteters virksomhet i veldig mange år.

Det andre grunnleggende prinsippet er en anerkjennelse av at vår egen frihet stopper der andres starter. Et grunnleggende spørsmål i denne konteksten er dermed om min forsknings- og utdanningsvirksomhet bidrar til å frata palestinske forskeres deres akademiske frihet. Institusjonelt samarbeid med israelske universiteter kan bidra til dette. 

Det er godt dokumentert at israelske universiteter aktivt har støttet opp om undertrykkelsen og okkupasjonen av palestinere i mange tiår, med omfattende konsekvenser for palestinsk høyere utdanning. Igjen er dette et grunnleggende prinsipielt ståsted. 

I denne forstand skiller Israel seg fra mange land med totalitære statsmakter. I diktaturer vil det ofte være mulig å anta at akademisk samhandling kan bidra positivt for akademikere som opplever undertrykking og isolasjon. I den israelske konteksten er dynamikken annerledes — vi samarbeider da med en overgriper, som bidrar til å frata en tredjepart (palestinerne) deres akademiske frihet. 

Vi samarbeider da med en overgriper, som bidrar til å frata en tredjepart (palestinerne) deres akademiske frihet.

Hege Hermansen

Disse to prinsippene, at forsknings- og utdanningsvirksomheten vår ikke skal påføre andre skade, og at vi ikke bør bidra til å frarøve andre akademikere deres akademiske frihet, er ikke eksepsjonelle. De er generaliserbare og anvendbare i ulike empiriske kontekster. Vi trenger derfor ikke å gå veien om eksepsjonalitetsargumentet, som Osland antyder, selv om dette selvsagt også er en legitim måte å argumentere for akademisk boikott på.

Det er dermed heller ikke riktig, som Osland hevder, at vi setter folkeretten opp mot akademiske grunnverdier. Tvert imot er et argument for akademisk boikott nettopp å bevare de grunnleggende verdier som ligger til grunn for universiteters virksomhet, og å utvide — ikke å begrense — akademisk frihet.

Jeg fulgte fire hele timer med diskusjon om akademisk boikott i universitetsstyret ved OsloMet den 13. februar, og jeg opplevde det som ganske slående at en etisk diskusjon knyttet til spørsmålet om boikott i stor grad var fraværende. Rektor Christen Krogh valgte også flere ganger å ramme inn forslaget fra ansattrepresentant Einar Braathen som «politisk» heller enn «etisk», selv om forslaget i sin første utgave var tydelig etisk begrunnet. 

Helt uavhengig av hva man mener om akademisk boikott, synes jeg det er problematisk at de forskningsetiske aspektene ved boikottspørsmålet i liten grad tematiseres i denne debatten, og ikke minst i et universitetsstyremøte der samtalen gikk over hele fire timer.

palestina akademisk boikott oslomet debatt hege hermansen israel meninger oddgeir osland gaza
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS