Skal kutte ti prosent av studentopptaket, anklages for å slakte humaniora

Brussel (Khrono): — Det er en ganske komplisert oppgave vi er satt på. Det er ingen tvil om at det er en svært, svært presset prosess.

Det sier Bente Stallknecht, prorektor for utdanning ved Københavns Universitetet til danske Uniavisen etter at ledelsen ved universitetet i den danske hovedstaden forrige uke varslet at det skal fjernes 1590 studieplasser innen 2030. Som avisa skriver betyr det at fakultetene må slipe knivene. De er gitt omtrent en måned på å legge i bordet en plan for hvordan det skal kuttes.

Og noen må kutte mer enn andre.

Universitetet anklages nå for å slakte humaniora, etter at det ble klart at 40 prosent vil bli tatt fra humanistiske fag. Det humanistiske fakultet alene må kutte 640 plasser, tilsvarende en fjerdedel av fakultetets årlige opptak.

Skal ut av de store byene

Bakteppet er, som Khrono har skrevet om tidligere, en radikal plan fra den sosialdemokratiske regjeringen for å flytte studieplasser ut av de fire største byene, København, Aarhus, Odense og Aalborg.

Planen ble konkretisert i en politisk avtale mellom regjeringspartiet og en rekke partier på Folketinget, under tittelen «Flere og bedre uddannelsesmuligheder i hele Danmark».

25 nye studiesteder skal spres ut over det danske landskap. Det skal opprettes 7500 studieplasser utenfor storbyene. Opptaket av studenter i storbyene reduseres med ti prosent.

Universitetene kan ifølge avtalen selv velge om de vil flytte ut studieplasser, eller ganske enkelt fjerne dem. Planen Københavns Universitet la fram forrige uke var et svar på dette.

Advarte Ola Borten Moe

Den ferske kuttplanen vakte oppsikt også i Norge. Leder Jonas Stein i Akademiet for yngre forskere advarte i Khrono forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mot å se til Danmark, han frykter kutt i humaniora om den norske regjeringen lar seg inspirere for mye av danskene.

Les også

Yngre forskere advarer Borten Moe mot å se til Danmark

Men planen vekker også oppsikt i Danmark.

Universitetet får blant annet kritikk fra Enhedslisten, et av partiene bak avtalen i Folketinget. Partiets utdanningspolitiske talsperson, Victoria Velasquez, mener universitetets plan er i strid med avtalen.

— Jeg har vanskelig for å se hvordan det skal bli realisert, siden det er i konflikt med avtalen vi har laget. Vi er for eksempel blitt enige om at det fortsatt skal være mangfold og spredning i utdanningstilbudet, ikke bare et rigid fokus på sysselsetting, det henger ikke sammen med at forslaget i praksis vil slakte humaniora, sier hun til Uniavisen.

Så på sysselsetting

Universitetet svarer på sin side ved å peke på den politiske avtalen, der det blant annet heter at en skal prioritere «utdanninger med spesielt høy etterspørsel og sysselsetting», men også at det skal være et «bredt tilbud av utdanninger».

Nevnte prorektor Stallknecht fastholder overfor Uniavisen at det var et klart signal om at ledighet skulle være avgjørende.

— Det er et hovedkrav fra våre politikere at vi ser på det. Det har vi videreført som et sentralt prinsipp i vår fordeling. Men vi har også sett på for eksempel etterspørsel blant søkere, sier hun til avisa.

Det er ifølge universitet grunnen til at det må kuttes så mye i humaniora.

Hvorfor flyttes ikke flere ut?

Men striden handler ikke bare om vektlegging av sysselsetting, kritikerne spør hvorfor så mange studieplasser fjerner, hvorfor ikke flere flyttes ut til andre steder.

Stallknecht avviser ikke at det kan bli opprettet nye studiesteder, men sier at hun ikke forventer at det skjer i særlig stor grad. Hun vil ikke avvise at de kan komme til å stenge ned utdanninger og forskningsmiljøer.

Les også

Vedums danske «flørt»: Derfor vil de ha studenter ut av storbyene

Det samme var tonen fra rektor Henrik C. Wegener i pressmeldingen der de varslet planen.

— Det er dyrt og vanskelig å flytte universitetsutdanninger til provinsen og få forskerne til at flytte etter. Vi unngår nok ikke at stenge noen utdanninger. Det vil dessverre også bety at noen forskningsmiljøene som er tilknyttet blir avviklet, het det der.

Lederen for dansk Magisterforening kalte det ifølge Science Report et blodbad, det er «dømt til å gå galt», hevdet hun.

— Mange steder blir dette et blodbad, for man kan ikke bare flytte ut en masse utdanninger. Ergo er det en nedskjæring, sa hun. Kritikken ble avvist av Socialdemokratiets utdanningspolitiske talsperson, som viste til USA, «der de høyt utdannede bor i de store byene og 'middle america' bare er noe du flyr over når du skal fra en kyst til den andre».

— Det tror jeg ikke gavner noen, slo hun fast.