Debatt ● anders hellestveit

Akademikerne vil gi meir til dei som har mest

For å melda seg inn i eit forbund i Akademikerne må ein ha mastergrad. Likevel påstår dei at dei ikkje er bygd på ekskludering.

Lønnskampen må arbeidarane i staten ta i samla flokk, meiner NTL Landbruksdirektoratet ved Anders Hellestveit, som synest Akademikerne er ekskluderande ved å kun forhandle på vegne av dei med høg utdanning. Illustrasjonsfoto: Birna Rørslett
Anders Hellestveit
Leiar Anders Hellestveit
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Å skilja mellom høgt utdanna og andre arbeidstakarar er Akademikerne sin grunntanke. Om det faktisk fungerer til det beste for arbeidstakarar å organisera seg slik, er me sterkt ueinige om. Men at det er sosialt eller inkluderande kan det vel ikkje vera mogleg å påstå.

Akademikerne kan ikkje lata som at det er slik at høgt utdanna ikkje er vinnarane lønsmessig.

Anders Hellestveit, leiar i NTL Landbruksdirektoratet

Når Akademikerne utelukkande fremjar saka til dei høgt utdanna, og krev å få opp lønsnivået deira for at staten skal vera konkurransedyktig i møte med privat næringsliv: tenker dei på kven som betalar prisen for det? Kva slags grupper av tilsette er det som skal få mindre for at dei skal få meir? Det er sjølvsagt dei som allereie har minst. Og dei lågtlønte får merka prisauken i samfunnet minst like godt som dei med tjukkare lommebok.

29. januar publiserte Khrono mitt innlegg om organisasjonsfridomen til statstilsette. I teksten oppmodar eg fagorganiserte på Akademikerne sin tariffavtale til å vurdera å melda seg over til den andre avtalen før neste periode, fordi eg meiner at det ideologiske grunnlaget til Akademikerne er usosialt og usolidarisk.

Leiar i Akademikerne Stat, Kari Tønnessen Nordli, skriv den 31. januar at dette ikkje kan stå uimotsagt, men følgjer det opp med ein tekst som ikkje med eit einaste ord forsøker å tilbakevisa påstanden. I staden ramsar ho opp nokre talepunkt om at utdanning skal løna seg og at staten treng arbeidskraft med høg kompetanse. Som om nokon har vore ueinige i det.

Nyeste artikler

Mest lest

NTL, som er den største fagforeininga i staten, organiserer sjølvsagt ein stor andel av høgt utdanna statstilsette. Me tek med mange faktorar i vurderinga av kva slags lønsnivå tilsette skal ha. Utdanningsnivå og kompetanse er sjølvsagt viktige faktorar, i lag med til dømes ansiennitet, erfaring, og lønsnivået til kollegaar med tilsvarande ansvar og oppgåver. Me vil nemleg gjera noko med heilskapen i lønsstrukturen.

Lønsutviklinga til ulike individ og grupper med både høg og låg utdanning må vegast opp mot kvarandre. Det er slike vurderingar våre tillitsvalde gjer i lønsforhandlingar. Og det er slike vurderingar Akademikerne har utelukka seg sjølv frå ved å berre organisera høgt utdanna. Det må jo vera fint for dei å sleppa å forholda seg til heilskapen, men om alle hadde gjort det, hadde heile den norske modellen forvitra, og ulikskapane hadde vakse meir enn dei allereie gjer.

Allereie i dag er det dei med høgast utdanning som tek det klart største stykket av kaka i staten, som andre stader. Akademikerne kan ikkje lata som at det er slik at høgt utdanna ikkje er vinnarane lønsmessig. Skilnadane er der allereie, mange stader er dei svært store, og Akademikerne gjer sitt for at dei skal kunna bli endå større.

NTL kjempar òg for å auka lønsnivået i staten, for både dei med høg og låg formalkompetanse, slik at me kan rekruttera dei best kvalifiserte til dei viktige jobbane som statstilsette utfører. Men kampen tek me best i samla flokk, som ei sterk og inkluderande fagrørsle som evnar å sjå heilskapen, ikkje splitta opp i særinteresseorganisasjonar for dei mest privilegerte.

Når Nordli skriv om Akademikerne sitt arbeid for lokale forhandlingar, skriv ho ikkje eitt ord om at dei fører til større økonomiske skilnadar, uansett kor godt dei lokale tillitsvalde kjenner sine verksemder. Det å flytta forhandlingar ut i verksemdene fører til større trynetillegg og mindre utjamning. Og når ho skriv om at tariffbinding er vanleg i andre sektorar, nemner ho ikkje at staten hadde ein felles hovudtariffavtale, fram til Akademikerne valte å bryta ut av denne i 2016, og dermed skapte dagens problem med overgangar.

Akademikerne må gjerne byggja politikken sin på eit ønskje om større differensiering i lønspolitikken. Men då må dei òg tørra å stå for at dette i praksis betyr større skilnadar mellom høgt- og lågtlønte. Og dei må definitivt tola at nokon meiner at det i seg sjølv er både usosialt og ekskluderande.

Les også:

Følg fleire debattar i akademia på Khrono meiningar

lønnsforhandlinger ntl landbruksdirektoratet kari tønnessen nordli høyere utdanning meninger hovedtariffavtalen fagforeninger debatt anders hellestveit akademikerne
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS