Akademikerne vil ha tiltak mot midlertidighet inn i regjeringsplattformen

— Den skyhøye midlertidigheten i universitets- og høgskolesektoren skremmer forskertalenter vekk fra universitetene. Slik har det vært i årevis. Norge har ikke råd til å fortsette å sløse bort dyktige forskerhoder, sier Kari Sollien, som er leder i Akademikerne.

Sollien legger til at Akademikerne har vært opptatt av den problematiske høye midlertidigheten lenge.

— Vi har jo eksempler på arbeidstakere som har gått et helt liv uten å få fast ansettelse. Dette er jo åpenbart arbeidstakere arbeidsgiver vil ha hos seg, men det er altså arbeidstakeren som må bære hele risikoen ved eksempelvis eksternt finansierte prosjekter, og slik kan det ikke fortsette, sier Sollien.

— Hjelper ikke akademikere

Som kjent sitter Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdal og forhandler om en felles regjeringsplattform. En av sakene de to partiene har vært kritisk til. lenge er firerkravet i matematikk for lærerutdanningen. Det blir fjernet, har de varslet.

Akademikerne trekker fram en sak fra valgkampen: At Arbeiderpartiet lovet at de i løpet av de første 100 dagene i regjering vil fjerne bestemmelsen som åpner for at virksomheter kan ansette midlertidig i inntil 12 måneder (Arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd f).

— Dessverre løser det ingenting for forskere og undervisere ved høgskolene og universitetene uten fast stilling, sier Sollien og legger til:

— Arbeiderpartiet må sette inn innsatsen der problemet er størst. Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Det må også gjelde for forskere og undervisere. Hvis den nye regjeringen mener de vil midlertidigheten til livs, må de ordne opp i universitet- og høgskolesektoren, sier Sollien.

Sollien trekker fram at det er svært viktig å øke presset slik at det kommer en formulering også om midlertidigheten ved universiteter og høgskoler inn i den nye regjeringsplattformen.

— Vi vet at denne plattformen vil være styrende for de neste fire årene, selv om regjeringen også må styre med hjelp fra Stortinget, sier Sollien.

— Mange forskere i universitet- og høgskolesektoren går årevis i midlertidige stillinger før de får fast jobb. Ansatte ved universiteter og høgskoler har krav på den samme beskyttelsen som andre. Dette handler også styringsdialogen departementet og regjeringen har med sektoren og hvordan tiltak mot midlertidighet blir vektlagt her. UH-lov-utvalget og også andre har vært opptatt av at dette, nå håper vi den nye regjeringen også tar grep, understreker Sollien.

Høyt over alle andre

Tall for 2020 viser at 13,2 prosent av forskere og undervisere ved universitetene var ansatt i midlertidige stillinger. Tar vi med åremålsstillinger er tallet 24 prosent. I resten av arbeidslivet er tallet til sammenligning 7,7 prosent (SSB).

— Ukulturen med omfattende bruk av midlertidige stillinger i universitets- og høgskole-sektoren må stoppes. Landets rektorer har vært kalt inn på teppet for å få ned midlertidigheten i sektoren tidligere, men det tar for lang tid. Når akademia fortsetter å toppe midlertidighetsstatistikken, trenger vi sterkere virkemidler for å snu trenden, sier Sollien.

Aasen: Vil ha mer fleksibilitet

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, trekker fram behovet for at den nye regjeringen satser på fleksible utdanninger.

I sin rektorblogg, også publisert i Khrono, skriver han blant annet at regjeringen bør utvikle kunnskaps- og kompetansepolitikk og finansieringsmekanismer som bidrar til å utløse og styrke nye og etablerte samarbeidskonstellasjoner mellom regionalt næringsliv, offentlige tjenesteleverandører i distriktene og de lokale studiestedene.

— Regjeringen bør avvikle politikk og regler som ensretter institusjonene og legge bedre til rette for at institusjonene kan utvikle sin egenart i dialog med samfunns- og arbeidslivet, understreker Aasen.

Aasen trekker fram at statlige universiteter og høgskoler har i dag 70 studiesteder/campuser rundt om i landet. I tillegg kommer private institusjoner som mottar statlig tilskudd, med rundt 25 studiesteder.

— Denne strukturen, kombinert med nett- og samlingsbaserte utdanningstilbud med samlinger på eller utenfor campusene, bør utvikles videre for å bedre og øke tilgjengeligheten til høyere utdanning og relevant forskning i hele landet, skriver Aasen.

Petter Aasen spiller inn følgende formulering til plattformen:

«Regjeringen vil legge til rette for å utvikle og tilgjengeliggjøre relevant høyere utdanning og forskning i hele landet gjennom å satse mer på fleksible og arbeidslivsorienterte utdanningstilbud, behovsidentifisert anvendt forskning og universiteter og høyskolers rolle som regionale utviklingsaktører».