LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
valg23
Akademikere skygger unna Senterpartiet. Men ikke disse to
De tilhører en sjelden art i akademia: Idehistoriker Reidar Aasgaard og statsviter Nuno Marques er begge aktive i Senterpartiet.
Publisert
Sist oppdatert
Nuno Marques og Reidar Aasgaard treffes for første gang i et av OsloMets møterom. I utgangspunktet ser det ut som de ikke har noe som helst til felles. Marques er tidligere profesjonell fotballspiller fra Portugal og Aasgaard er tidligere sogneprest fra Otta.
De finner tonen umiddelbart. De har noe til felles. Begge er høyt utdannet og jobber ved hvert sitt universitet. Og begge er aktive i Senterpartiet (Sp).
Spørsmålet Khrono ønsker å stille dem høres i utgangspunktet fornærmende ut: — Hvordan kan du som professor og du som universitetslektor være med i Senterpartiet? De tar spørsmålet med godt humør.
Det er nemlig ikke vanlig å stemme Senterpartiet blant vitenskapelig ansatte ved et universitet. De har sympatien sin rettet mot helt andre partier. Nylig viste en undersøkelse at bare en prosent av de spurte med høyere utdanning synes Sp er best på kunnskap og forskning.
— Jeg jobber på OsloMet. Jeg har ennå ikke truffet en kollega som stemmer Senterpartiet, sier Marques.
— Ikke jeg heller, sier Aasgaard, som er ansatt på Universitetet i Oslo.
Fra fotball til Senterpartiet
Nuno Marques er ordførerkandidat for Senterpartiet på Notodden og er varaordfører i inneværende periode. Han er opprinnelig fra Portugal, men fotballen brakte ham til Norge.
Marques har vært fotballspiller for en rekke klubber, blant annet det portugisiske topplaget Benfica. Han kom til Norge i 2004 for å spille for Lyn da de var i Tippeligaen, så ble han solgt til Bryne og deretter til Notodden. Der ble han værende og stiftet familie.
De to siste årene har han arbeidet ved OsloMet som universitetslektor. Fagområdet er teknologi og samfunn. Samtidig er han i gang med en doktorgrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Birmingham.
Fra teologi til Senterpartiet
Reidar Aasgaard stiller til valg for Senterpartiet i Nordre Follo. De siste fire årene har han sittet i utvalg for klima, teknikk og miljø. Han er utdannet teolog og er nå professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.
Han flyttet fra Otta til Oslo for å ta høyere utdanning. Fagfeltene var teologi og filologi, med latin og gresk. I mange år var han sogneprest i 10 år før han tok doktorgrad i Det nye testamente.
En teolog og en fotballspiller. Rundt bordet går praten lett om det som forener dem: Et engasjement for Senterpartiet.
Kunne blitt Ap
Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen kan ta mye av æren for at Nuno Marques ble senterpartist. Han inviterte henne til å forelese i norsk politikk for sine utvekslingsstudenter. De pratet, ble kjent og Marques fortalte om sin far. Han var ordfører i hjembyen i to perioder for et parti som tilsvarer Arbeiderpartiet.
Ett år etterpå var det kommunevalg og et arbeid for å få folk til
å stille på listene. Da tok Sem-Jacobsen kontakt og spurte om han var interessert.
— Jeg tenkte litt, ble bedre kjent med partiet og kjente flere andre i partiet lokalt. Jeg tenkte: Hvorfor ikke? I stedet for å undervise i norsk politikk, kan jeg lære om det i praksis. Jeg hadde et møte med nominasjonskomiteen på fredag og mandagen etterpå var jeg førstekandidat. Da var jeg ikke engang medlem av Senterpartiet ennå.
Det var altså tilfeldig at Marques havnet i det partiet han nå er ordførerkandidat for.
— På grunn av min pappa fikk jeg innblikk i en sosialistisk tenkning. Hadde Arbeiderpartiet kommet først, så hadde jeg kanskje takket ja. Men ingen tenkte på å spørre en tidligere fotballspiller. Det er ikke mange i politikken som har bakgrunn fra idretten. Jeg tenkte utenfor boksen og ble med.
Føler seg hjemme i Senterpartiet
Reidar Aasgaard sier han i mange år har vært interessert i samfunnsspørsmål, og særlig i tema som sosialpolitikk, klima og miljø. Han var engasjert i Framtiden i våre hender fra starten av.
— Det var i stor grad klima- og miljøengasjement som fikk meg til å bli med i Senterpartiet. Det er kanskje ikke disse temaene mange forbinder med dette partiet, men det er et stort engasjement for natur og miljø der. Mye bra skjer og åpenheten er stor.
Han kunne stemt på Rødt, SV eller eventuelt MDG, men for ham handler det også om en verdimessig forankring. Han føler seg hjemme i Sp.
— Det er et samarbeidsparti med trekk som jeg liker godt. Det er det sosialt radikale, likhet, omtanke for dem som har det smått og å bygge fellesskap. Dessuten er partiet opptatt av verdier som går på kulturelle og historiske tradisjoner og det norske samfunn, og å ta vare på dem. Synet på liv og menneskeverd betyr noe for meg.
For Aasgaard er det flere ting som klaffer enn hos enkelte andre partier, selv om han er mer radikal i synet på klima, miljø og natur.
— Bra politikk for sektoren
Både Marques og Aasgaard mener Senterpartiet har en bra politikk for høgere utdanning. Aasgaard viser til partiprogrammet der basisfinansieringa av universiteter og høgskoler skal økes. Etter- og videreutdanningstilbud skal i hovedsak tilbys utenfor av institusjoner og studiesteder utenfor de store byene. Og studiene skal gjøres mer praksisnære og øke studenters deltakelse i forskning. Videre skal det bygges flere studentboliger og gratisprinsippet skal opprettholdes. Det norske fagspråket skal styrkes, både på nynorsk og bokmål.
Marques trekker i tillegg fram betydninga av desentraliserte utdanningsalternativer. Det øker tilgjengeligheten til høgere utdanning og sikrer at både bedrifter, distriktskommuner og andre arbeidsplasser har tilgang til kompetente arbeidstakere, mener han.
— Som å snakke til en vegg
Hva er de så uenige med eget parti om?
— Innføring av studieavgift, kommer det kjapt fra Marques.
— Enig, skyter Aasgaard inn.
Marques sier det var en vanskelig sak for ham. Han har selv erfaring med hvor givende det er ha internasjonale studenter i klassene.
— Her synes jeg partiet tenker feil. Jeg tok det opp internt, men det var som å snakke med en vegg. Jeg gikk offentlig ut i Nationen med mitt syn. Det var ikke noe problem. Jeg fikk ingen reaksjoner fra partiet.
Siden Aasgaards fanesaker er klima og miljø, er det ikke overraskende at han er mest uenig med partiet om olje- og energipolitikken. Det er nødvendig å være mer restriktiv, ikke åpne nye felt og ikke elektrifisere Melkøya, argumenterer han.
Ved UiO har han vært med på å utarbeide en klima- og energiplan og få redusert akademikeres bruk av fly.
— Vi må være sosialt og klimamessig ansvarlige og legge kraftig om. Det har ikke slått langt nok inn i Senterpartiet og mange andre partier.
— Vurderer SP ut fra eliteperspektiv
Reidar Aasgaard finner seg godt til rette som akademiker. Han finner det interessant at mange i akademia mener at Senterpartiet ikke er på akademias side. Han peker på flere årsaker. Sp har en historie som bondeparti og småfolksparti, der ikke så mange har høg utdanning. Det er også store forskjeller på hvem som rekrutteres til høgere utdanning.
— Historisk er det mange som er rekruttert fra familier med akademisk bakgrunn. En del vurderer Senterpartiet ut fra et høgkulturelt eliteperspektiv. Det geografiske spiller også inn. I akademia er det folk som kommer fra større byer og fra en litt sånn embetsmannskultur. Det bør skje en bevisstgjøring i akademia om hva slags rekruttering vi i akademia driver med og at man må forholde seg mer til det brede lag av folket.
Aasgaard har selv føttene planet i to kulturer. Hans far flyttet fra Oslo til Otta for å jobbe som sakfører. Hans mor kom fra Hammerfest og hennes mor igjen hadde et krevende liv der som sydame og enke med tre små barn.
Da han tok seksårig teologiutdanning, var han den andre i historien fra Nord-Gudbrandsdal med en slik utdanning.
— Det forteller noe om at kulturelle og sosiale forhold har en del å si for hvem som er i akademia.
— Liker at alle kan drive med politikk
Faren til Marques var advokat og politisk aktiv i hjembyen Tomar.
— Én grunn til at jeg takket ja til å engasjere meg i politikk, er at i Portugal er de som driver med det enten økonomer, jurister eller ingeniører. Du treffer nesten ingen som sitter i kommunestyret eller i nasjonalforsamlinga som ikke har høg utdanning. I min partigruppe betyr det ingenting om du har mastergrad fra før. Vi har flere bønder, lærere, en lege, en miljøarbeider og en brannmann. I Norge kan hvem som helst drive med politikk.
Kommunestyret er mangfoldig med folk med ulik bakgrunn.
— Her er det også respekt. Jeg snakker, og de venter. I Portugal prater alle samtidig.
Som politiker på Notodden kjenner Nuno Marques igjen mange av de sakene faren kjempet for som ordfører. Marques vokste opp i distriktet, i en liten by, og det var det alltid en kamp for de samme distriktspolitiske sakene som på Notodden: Beholde sykehus, bygge veier og etablere campus. Også der var det et behov for sykepleiere og lærere.
— Må bli mer offensive
Intervjuet er snart over. Aasgaard drar snart videre til Universitetet i Oslo og Marques blir værende på OsloMet. Marques opplever full støtte fra sine universitetsledere for at han er så politisk aktiv i Senterpartiet. Aasgaard opplever at kollegene stusser over hans partitilknytning.
— Kollegene blir litt overrasket når jeg sier at jeg er aktiv i Sp, men jeg har aldri fått noen negative kommentarer.
Reidar Aasgaard tror partiet kan få større appell blant akademikere.
— Senterpartiet må bli mer offensive og legge mer tydelig vekt på utdanning, for det er en viktig del av programmet. Med desentralisert utdanning, det at folk må utdannes ulike steder for å fylle viktige samfunnskritiske jobber, har partiet et godt kort på handa. Det er Senterpartiet som er mest offensive i dette spørsmålet.
Praten fortsetter livlig mellom den tidligere fotballspilleren og sognepresten når intervjuet er over. Så ulik bakgrunn på så mange vis, men likevel på samme banehalvdel — i valgkampinnspurt for samme parti.
