politikk

En av fem mener Høyre er best på forsknings- og utdannings­politikk

Alle virker enige i at forskning og utdanning er viktig, men bare drøyt halvparten av landets befolkning mener noe om hvilket parti som har den beste politikken på feltet.

Kari-Anne Jønnes (H) stiller spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (A).
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

Høyre er partiet flest mener har den beste forsknings- og utdanningspolitikken, ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Universitetet i Bergen (UiB). 

Av de drøyt 2000 spurte svarer 20 prosent at de mener Solberg og kompani er best på feltet.

Undersøkelsen legges fram på kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka i dag, torsdag. Du kan følge møtet og debatten direkte på Khrono fra klokka 12.15.

Andreplassen går til Arbeiderpartiet med 11 prosent, og rett bak der igjen kommer de forhenværende Hurdalskameratene i Sosialistisk Venstreparti med 7 prosents oppslutning.

— Det er gledelig å se at mange mener Høyre har den beste forsknings- og utdanningspolitikken. Gjennom våre åtte år i regjering opplevde sektoren å bli sett og satset på, med sterk vekst, økt studiestøtte, rekordhøy utbygging av studentboliger og store investeringer i forskning og infrastruktur, skriver Høyres Kari-Anne Jønnes i en SMS til Khrono.

Hun benytter anledningen til å sparke mot regjeringen.

— Jeg tror også at folk ser at vi har en regjering med et Arbeiderparti som har abdisert i forsknings- og utdanningspolitikken, og hvor Senterpartiet er mer opptatt av å krangle med studentene, kutte i investeringer og kritisere forskningsresultater de ikke er enige i. Det innbyr ikke til tillit eller høye håp på vegne av sektoren, skriver hun.

Lise Selnes, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Til det svarer Arbeiderpartiets Lise Selnes at hun lurer på hva Høyre sin forskningspolitikk egentlig er.

— De stemmer stort sett for alt regjeringen foreslår på Stortinget, så hvem som har abdisert kan vi godt diskutere …, skriver hun i en kort kommentar og påpeker at fordelingen mellom de politiske partiene i undersøkelsen i stor grad følger de nasjonale meningsmålingene.

Senterpartiet nesten på bunn

FAKTA

Spørreundersøkelsen

  • Opinion har på vegne av Universitetet i Bergen stilt et befolkningsrepresentativt utvalg på 2014 personer over 18 år en rekke spørsmål knyttet til forskning og utdanning.
  • Meningsmålingen er gjort i forbindelse med at Universitetet i Bergen, i samarbeid med Khrono, arrangerer kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka i dag. Møtet strømmes på Khrono direkte.
  • Feilmarginene er mellom pluss / minus 1 og 2,2 prosentpoeng.
  • Et av spørsmålene som stilles i undersøkelsen er hvilket parti som har den beste forsknings- og utdanningspolitikken. På det spørsmålet får partiene følgende oppslutning:
  1. Høyre: 20 prosent.
  2. Arbeiderpartiet: 11 prosent.
  3. Sosialistisk Venstreparti: 7 prosent.
  4. Venstre: 4 prosent.
  5. Fremskrittspartiet: 3 prosent.
  6. Rødt: 3 prosent.
  7. Senterpartiet: 2 prosent.
  8. Kristelig Folkeparti: 1 prosent.
  9. Miljøpartiet De Grønne: 1 prosent.
  10. Andre partier: 3 prosent.

Vet ikke/ingen formening: 44 prosent.

I motsatt ende av skalaen ligger Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne som får 1 prosent oppslutning hver i målingen og med det ender på delt jumboplass, ett prosentpoeng foran Senterpartiet.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) tar det hele med knusende ro.

— Dette legger vi ikke så mye vekt på. Vi ser av tallene at den største gruppen på 44 prosent svarer at de ikke vet hva slags parti som har den beste politikken, og fjerner vi dem så ender vi grovt regnet på den oppslutningen partiet har. 

Hoel mener at den høye andelen som ikke vet, er et uttrykk for at forsknings- og utdanningspolitikk ikke er blant de viktigste spørsmålene når folk skal velge parti.

— Vi skulle selvsagt ønsket at sektoren var viktigere, og vi jobber for det hver dag, men jeg tenker som så at dette er et felt som først og fremst er viktig for velgerne når det knyttes opp mot andre felt som næringsutvikling, utvikling av offentlige velferdstjenester, distriktspolitikk og så videre, sier Hoel.

Valgforsker: — Blek repetisjon av gamle standpunkt

— Det begynner å bli noen valg siden sist utdanning var det store tema. I den grad det kommer opp nå er det blek repetisjon av gamle standpunkt om karakterer og skolemåltid. I tillegg er det noe med at jo høyere opp i utdanningssystemet en kommer, desto vagere blir det for det store flertallet, sier Anders Todal Jenssen, valgforsker ved NTNU.

For som han sier — alle som har barn har en formening om skoleverket, men når poden flytter hjemmefra og begynner på et universitet eller en høgskole, blir alt sammen så meget mye fjernere.

— Er temaet relativt sett uinteressant?

— Ja, for gjennomsnittsvelgeren er det nok en del andre spørsmål som står høyere på dagsorden.

Valgforsker og NTNU-professor Anders Todal Jenssen.

— Samtidig svarer 84 prosent at forskning og utdanning er ganske eller svært viktig?

— En vil alltid se en tendens til at folk sier at eksisterende samfunnsfunksjoner er viktige, uten at de egentlig er så opptatte av det ved valg. Forsknings- og utdanningspolitikk havner litt i samme sekken som kulturspørsmål.

Små forskjeller i politikk

I tillegg er det ikke bare enkelt å se forskjellene mellom partienes politikk på området ifølge Jenssen. 

— Du kan piske fram noen utdanningspolitikere i de ulike partiene og få frem nyanser og uenigheter, men i det store bildet er de fleste partiene enige i at det må satses mye på utdanning, at vi må utdanne så mange som mulig, og at det vil koste, sier han.

Skal en finne uenigheter av større art må en gjerne opp på det overordnede planet og for eksempel stille spørsmål som hvorvidt utdanning er en dannelsesreise eller del av en produksjonslinje, mener Jenssen.

— Men den uenigheten går like mye innad i partiene som mellom partiene etter min mening.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

Statssekretær Hoel sier han tror valgforskeren har mye rett i sin analyse, men mener samtidig at det ikke er noe poeng i å fremstille forskjellene som større enn hva de faktisk er heller.

— Vi er veldig glade når vi får til forlik til venstre for oss i spørsmål hvor vi har mest til felles med dem, men også med høyresiden når det for eksempel gjelder kompetansebehovene fremover. Det er ikke noe mål for oss å konstruere motsetninger som ikke egentlig er der, samtidig som vi gjennom regjeringsperioden har vært relativt klare og tydelige i politikken.

— Du sier klar og tydelig, Jønnes mener dere har vært mest opptatt av å krangle med studenter, kutte i investeringer og kritisere forskningsresultater?

— Vi har først og fremst vært opptatt av å føre en tydelig politikk og kommunisere hva vi står for. Ikke å pakke det inn i unødvendig politikerprat. Vi har styrt gjennom urolige tider og har måttet ta en del valg som har vært tøffere enn de før oss har trengt å gjøre, noe vi har vært helet åpne om. Fra vår side handler det om å fremstille situasjonen som så realistisk som mulig og forklare klart og tydelig hva som faktisk gjelder.

Og uansett om en vil kalle det krangling og kritikk eller tydelig prat — konsekvensen har vært at sektoren er blitt mer synlig i det offentlige ordskiftet ifølge Hoel.

— Det har vært et felt i bakgrunnen, men mer offentlig debatt gjør det viktigere, og der mener jeg vi er på god vei etter de siste to årene.

lise selnes kari-anne jønnes høyre uib arendalsuka arbeiderpartiet anders todal jenssen oddmund løkensgard hoel senterpartiet nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS