— Har aldri skjønt hvorfor akademia ikke verdsetter et mangfold av meninger

Dosent Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania meldte seg inn i Senterpartiet for 3 år siden. Nå har hun flyttet til Larvik og er ført opp på 11. plass på partiets valgliste der. På spørsmål om hun kanskje ender som vararepresentant siden hun tross alt er et kjent navn, kommer det et kontant svar:

— Det kan jeg ikke tenke meg. At man er et kjent navn, betyr ikke at man er elsket. Jeg er ingen Erik Bye. Det er mange som tror at jeg får mange personstemmer fordi jeg er kjent, men slik er det ikke.

4 akademikere om valget

Khrono har bladd seg gjennom en rekke valglister for å se om det er mange akademikere som stiller til valg 11. september. Mens studenter figurerer ofte på listene til de ulike partiene, er det færre vitenskapelig ansatte på listene. Men noen peker seg ut, og fire av dem vil du møte i denne artikkelen.

Professor Christine Meyer er Høyres byrådslederkandidat i Bergen og professor Tony Burner er SVs ordførerkandidat i Drammen. Instituttleder Karl Erik Haug står på Høyres valgliste i Trondheim, og dosent Elin Ørjasæter har altså takket ja til å stå på valglista til Senterpartiet i Larvik.

— SP og FrP mest fraværende 

— Jeg har alltid vært i mindretall uansett hvor jeg har vært, konstaterer Elin Ørjasæter.

 Ørjasæter peker på at hun som barn var eneste sosialist i klassen på en skole i Bærum. Nå er hun i mindretall som senterpartist blant sosialister. I de siste årene har hun engasjert seg i et parti som ikke har står særlig høyt i kurs blant akademikerkollegene. Partiet blir i liten grad sett på som et alternativ blant ansatte ved universiteter og høgskoler.

— Det er bare et resultat av hvordan akademia er. Den er befolket i mye større grad av den urbane venstresida. Er du borgerlig i akademia, stemmer du Venstre eller Høyre. FrP og Senterpartiet er de mest fraværende i akademia.

— Verdsetter ikke meningsmangfold

Senterpartisten Ørjasæter mener akademia hadde vært veldig tjent med en bredere rekruttering politisk.

— De er finansiert av folket og folk bør oppleve seg representert. Det er veldig mye oppmerksomhet rundt mangfold, men da definert som etnisk bakgrunn, kjønn og seksuelle preferanser. Men et mangfold i kulturelt ståsted og samfunnssyn er veldig magert. Jeg har aldri forstått hvorfor akademia ikke verdsetter mangfold i meninger, men det gjør de ikke.

 «Krakilsk rikskjendis»

Ørjasæter har altså ingen tro på at hun får mange personstemmer fordi hun er et kjent navn.

— Det eneste jeg har fått ut av kjendisstatusen, er at jeg ble skjelt ut på talerstolen av en kommunepolitiker for å være en krakilsk rikskjendis.

Bakgrunnen var at hun som sivil borger var involvert i en ufrivillig sak om arealplanlegging.

— Men det er å være i lokalpolitikken er kjempegøy. Jeg er et politisk dyr, men visste veldig lite om kommunal drift. Jeg sitter i styret til Senterpartiet og får delta i noen diskusjoner. Det er så interessant!

— Hvilken akademisk sak brenner du for?

— Nei, det er litt morsomt. Det er faktisk ingen akademisk sak jeg brenner for. Jeg vet ikke om folk synes det er et svik, men jeg er ikke opptatt av vår sektor. Hvis jeg skulle engasjert meg i utdanningspolitikk, så er jeg mye mer opptatt av hva som skjer på lavere trinn, det er der framtida vår er.

Vil bli byrådsleder

Professor Christine Meyer står midt i en virvelvind av en valgkamp. Professoren ved Norges Handelshøyskole er byrådslederkandidat for Høyre i Bergen og tempoet er deretter. Da Khrono intervjuet henne mandag denne uka, var hun på farta sammen med Erna Solberg til Åstveit skole. Der skulle Høyres politikere lære om skolens arbeid mot mobbing og for inkludering.

— Senere i dag skal jeg til Ytrebygda og gå dørbank. Resten av uka skal jeg delta på mange debatter, så her går det slag i slag. 

— Kunnskapsbasert politikk

Vi ber Meyer trekke fram en akademisk sak hun særlig er opptatt av. 

— Jeg brenner for studentene i Bergen og at vi skal klare å huse studentene enda bedre ved å bygge studentboliger. De skal ha det godt og trives i Bergen, og vår ambisjon er at mange flere skal ønske å bli i byen. 

— På hvilken måte har du nytte av din akademiske bakgrunn i politikken?

— Jeg har stor nytte av den. De siste fem årene har jeg brukt mye tid på å jobbe med innovasjon i etablerte og store virksomheter, som Bergen kommune er et eksempel på. Som professor i strategi er jeg vant til å se langt fram og sette tydelige krav og mål. Det tar jeg med meg fra akademia. Og selvfølgelig ønsker jeg at politikken skal være kunnskapsbasert og basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, noe jeg også tar med meg som akademiker. 

Foretrekker akademikernes tilnærming

Med bakgrunn både fra akademia og politikken ser Meyer at det er en forskjell på språket til en akademiker sammenliknet med en politiker. Førstnevnte kan være mer nyansert mens politikeren må snakke mer enkelt og forståelig. 

— Hvilken variant liker du best?

— Jeg liker den akademiske, og jeg synes vi kan ta det litt mer med oss inn i politikken. Jeg skulle gjerne deltatt på flere debatter der det dreide seg mer om å diskutere seg frem til gode politiske løsninger enn å slå hverandre i hodet med spissformuleringer og ideologi, sier Christine Meyer. 

— Opptatt av akademisk frihet

Professor Tony Burner ble aktiv i politikken i februar 2011, først i Arbeiderpartiet, så i SV. Han husker godt innmeldinga. Det var noen måneder før 22. juli samme året. Det gjorde det enda tydeligere for ham hvor viktig det var å engasjere seg i politikk.

 Nå er han SVs ordførerkandidat i Drammen. Til daglig er han professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han mener pendelen har svingt feil vei i universitets- og høgskolesektoren de siste årene.

— Jeg er opptatt av akademisk frihet og at vitenskapelig ansatte har tid og rom og tillit til å jobbe med kjerneoppgavene våre, slik vi hadde før. De siste 10 årene har lønns- og arbeidsvilkår endret seg merkbart til det verre.

— Mye god studentpolitikk

 Burner beskriver en akademisk tilværelse der vitenskapelig ansatte blir pådyttet administrative oppgaver som følge av kutt i administrative stillinger. Dessuten er det en kultur i sektoren som går ut på at ansatte i stadig større grad skal finansiere egen forskningstid. Grunnforskning har fått dårligere kår og det er nesten bare snakk om anvendt forskning.

Det er nok saker å bry seg om for en samfunnsengasjert akademiker.

 Ordførerkandidaten er ikke i tvil når vi spør hvilket parti som har den beste utdannings- og forskningspolitikken.

— SV så klart.

 Nå kommer Burner i skikkelig valgkampmodus. SV vil øke forskningstida nasjonalt, ansatte skal få mer tid og tillit og 3 prosent av landets inntekter skal gå til forskning. Det siste har flere andre land greid å oppfylle, mens Norge ligger etter og er det landet i Norden som investerer minst i forskning, ifølge Burner. 

— Ellers har vi mye god studentpolitikk med bygging av flere studentboliger og vi har fått til en større økning av studiestøtta enn opprinnelig var foreslått.

— Hva kan akademia lære av politikken?

— Kanskje å formidle mer? Som vitenskapelig ansatte har vi undervisning, forskning og formidling som kjerneoppgaver. Det er formidling det settes minst pris på i akademia og som gir minst uttelling. Og som generelt er langt bak i pannebrasken hos ledere og kolleger, sier Tony Burner.

Ikke glad i å selge seg selv

Professor Karl Erik Haug er instituttleder ved NTNU. Nå driver han valgkamp for Høyre i Trondheim. I utgangspunktet står han forskrekkelig langt nede på valglista, på 27. plass, men alle kandidater bortsett fra de øverst med stemmetillegg, står alfabetisk. De som står langt nede har mulighet til å få så mange personstemmer at de fyker høyere opp.

 Det skjedde med historikeren i nåværende periode og han har vært første vara i bystyret.

— Det er artig å stå på stand og ha postkasseaksjoner og slike ting. Samtidig er det en snedig følelse at du i tillegg skal selge deg selv fordi du trenger kumuleringer. Den siste biten er jeg ikke så glad i.

Støtter campussamling

En viktig sak for Karl Erik Haug er campusprosjektet til NTNU. Samtidig er det en del av hans kolleger på Dragvoll som ikke ønsker at fagmiljøene der skal flyttes til Gløshaugen. Å forbli på Dragvoll mener han ikke er mulig fordi det ikke vil komme penger til rehabilitering.

— Er det vanskelig at dere kolleger er så uenige om dette prosjektet for samling?

— Det går an å være venner likevel, men det er mange følelser om saken. Dessuten argumenterer du for noe du ikke vet hva blir, mens andre vet hvordan det er. 

Slik Haug ser det, vil campussamling være bedre for studentene som kan velge tverrfaglig og viktig for Trondheim. 

Helhet framfor silo

Ifølge historiker Haug er historikere per definisjon opptatt av samfunnet. Det er det de jobber og forsker på og faget er nært koblet til politikken. Det handler om å lete etter utviklingstrekk og analysere. Det er nyttig som lokalpolitiker, selv om han understreker at mange kan være gode på det uten å være akademikere.

 Akademia har også noe å lære av politikk, ifølge Haug.

— God politikk handler om både å finne kompromisser som man enes om og se ting på tvers. Penger fra ett sted handler om mindre penger et annet sted. I akademia kan det bli bås- og silotenking.

Han sier det kan bli en oss mot resten-mentalitet uten tanke for hva konsekvensene blir.

— Politikken handler om helhetstenkning og at det å prioritere betyr å velge noe bort. Det er noe akademia har godt av å få med seg, sier Karl Erik Haug.