kommersialisering

Akademia gjør det ikke lettere å gå kommersielt

Universitetenes ledere har satt innovasjon på dagsorden, men de har ikke gjort det lettere for forskere som ønsker å gå en kommersiell vei, sier TTO-sjef.

Ole Kristian Hjelstuen, direktør i Inven2 mener patentsøknader i forbindelse med en kommersialisering bør telle mer i forbindelse med en akademisk karriere.
Ole Kristian Hjelstuen, direktør i Inven2 mener patentsøknader i forbindelse med en kommersialisering bør telle mer i forbindelse med en akademisk karriere.
Publisert Oppdatert

Forsker og gründer Agnete Fredriksens doktorgrad ble til milliardselskapet Vaccibody. Hun valgte å satse trass i advarsler om at hun da ville ødelegge for en akademisk karriere.

Administrerende direktør Ole Kristian Hjelstuen i Inven2, innovasjonsselskapet som skal ivareta forretningsutvikling av forskningsideer fra Universitetet i Oslo, kjenner til problemet.

Vektlegge patentsøknader

— Universitetene og forskningsinstitusjonene er opptatt av og positive til innovasjon. Men de har ikke gjort veldig mye for at det skal bli lettere å velge en kommersiell vei og kunne komme tilbake til en akademisk karriere, sier Hjelstuen.

Han viser blant annet til hva som vektlegges i ansettelseskomiteene for akademiske stillinger.

— Det er fortsatt publikasjoner som teller mest når du vil søke en akademisk stilling. Da burde det være mulig å la eksempelvis patentsøknader telle som publikasjoner. Slike er svært grundige dokumenter som skal tåle å bli utfordret fra mange mulige kanter de neste 20 årene. Og er ofte mer vitenskapelig solide enn det som er publisert i en vitenskapelig artikkel, sier Hjelstuen som selv er professor.

Paradoks

Han påpeker at også andre erfaringer burde vært vektlagt når det skal rekrutteres til akademiske stillinger.

— En ansettelseskomité burde både ha informasjon om og kunne vektlegge entreprenørskap eller annen erfaring. Selv om man fjerner seg fra fagfeltet i eksempelvis en treårs-periode for å drive entreprenørskap, burde det ikke være vanskeligere å komme tilbake enn om man beveger seg mellom stillinger i akademia. Det er ikke uvanlig at man skifter fokus og må sette seg inn i nye ting også mellom akademiske posisjoner, sier Hjelstuen.

Han mener dette er et paradoks.

— Jeg føler at toppledelsen og til dels mellomledere på institusjonene er veldig positive til innovasjon nå. Mye har endret seg siden Agnete Fredriksen skrev doktorgraden. Men strukturene gjør at de fortsatt henger igjen i forhold til den entusiasmen som er i samfunnet med hensyn til entreprenørskap og innovasjon, sier Inven2-sjefen.

— Hvem kan gjøre noe med dette?

— Universitetene og de akademiske institusjonen har en viss frihet til å endre kriterier for eksempel med tanke på ansettelser og hva som vektlegges. Ellers vil det være Kunnskapsdepartementet dersom det må lage retningslinjer på nasjonalt nivå, sier Ole Kristian Hjelstuen.

Kan komme i konflikt

Rektor og professor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet, har selv del i en kommersialisert forskningsidé. Gjennom selskapet Prophylix Pharma er rettighetene til en vaksine mot en blødersykdom solgt til et amerikansk selskap.

— Jeg var nok på et litt annet nivå i min karriere da vårt kommersialiseringsløp startet. Jeg har jo også hatt en helt annen rolle enn Agnete Fredriksen. Men det er klart at en ung forsker vil være avhengig av mer og raskere publisering for å oppnå toppstillingskompetanse. Da kan det å gå over til å bygge opp et selskap komme i konflikt, sier Anne Husebekk.

Hun mener likevel at Agnete Fredriksen ikke brenner broer ved å forfølge ideen kommersielt.

— Jeg tror enhver arbeidsgiver vil vurdere hennes arbeid og suksessen som svært positivt. Det er klart at en rolle i et oppstartsselskap, oppfølging av produktet og alle andre oppgaver vil bidra til at det går langsommere enn den akademiske karrieren. Men kan ikke forstå at noen veier er stengt for henne. Hun er iallfall velkommen når som helst til å søke hos oss, sier Husebekk.

Jantelov

Hva tenker du om at hun har møtt motstand fra forskerkolleger?

— Det kan være mange grunner. Men en slik enorm suksess avler selvfølgelig misunnelse. Og det finnes også en jantelov i akademia, sier Husebekk.

UiT-rektoren mener det Fredriksen har opplevd er uheldig.

— Det er svært uheldig at de som velger å forfølge en forskningsidé kommersielt møter motstand slik Agnete Fredriksen har gjort. Forskere har en plikt som ansatte å melde inn kommersialiserbare ideer. Så er det slik at de fleste forskere ikke har kunnskap eller interesse for å gå en kommersiell vei. Da kan de til og med ta aktivt avstand til det som handler om kommersialisering, sier Anne Husebekk.

Prorektor for forskning ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen..
Prorektor for forskning ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen..

Prorektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen mener Agnete Fredriksens opplevelse av motstand fra forskerkolleger når hun gikk i gang med sitt kommersialiseringprosjekt, ikke er gjeldende i dag.

— Det har skjedd mye når det gjelder innovasjon og kommersialisering det siste tiåret. Og jeg tror eksempelvis en patentsøknad vil telle svært positivt på en CV, sier Hagen.

Burde det vært laget retningslinjer som gjorde at kommersialisering og innovasjonsarbeid ble obligatorisk å ta med i vurderingen til vitenskapelige stillinger?

— Dette er opp til hvert institutt og fakultet, og jeg tror de håndterer dette på beste måte. Mer detaljerte retningslinjer er ikke veien å gå, sier Margareth Hagen.

Powered by Labrador CMS