Studentledere ønsker utredning av studiemiljøet

— Vi ser på dette ekstremt alvorlig. Om man kjenner seg igjen eller ikke, så opplever vi at alle studentene ved høgskolen har medfølelse for de som nå står frem med sine historier. Ingen vil at studenter på sin skole skal bli behandlet slik.

Det sier lederen i studentutvalget ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Mats Georg Søfting.

Han og nestleder Herman Freng Billett sier de nå prøver å få oversikt over historier og opplevelser fra medstudenter, etter det som kan kalles et digitalt opprør som har oppstått de siste dagene.

I forbindelse med Instagram-kontoen @anonymearkitektstudenter har det kommet flere med historier fra nåværende og tidligere arkitektstudenter både ved både AHO, men også andre institusjoner, som forteller om press, krasse tilbakemeldinger og dårlig pyskisk helse som følge av dette.

— Vi ønsker å finne ut hvor mange som rammes, hvor dypt dette her går og hvordan skolen kan ta tak i det, sier Billett.

studiemiljø

Digitalt opprør blant arkitekt­­studentene

Mener skolen ikke klarer å se helheten

Både Søfting og Billett er designstudenter og er av den oppfatning at det er en noe tøffere studiehverdag på arkitektutdanningen.

De snakker om en sterk konkurransekultur, at flere ikke ønsker å være åpne og dele med hverandre, og at dette kan bidra til å svekke det psykososiale miljøet, skape ensomhet og press.

Men de opplever at det hele tiden har vært snakk om det psykososiale miljøet på arkitekturstudiene og de harde kårene, men at dette har blitt ansett som en slags normal og at skolen aldri har klart å se på dette helhetlig.

— Det sier noe at dette kommer fra en tidligere student. At dette var noe man ikke kunne ta opp mens man var studenter, fordi det ikke var mulig å se før man var på utsiden, sier Billett.

NTNU vil undersøke

Også studenter ved NTNU har sagt ifra om studiemiljøet sitt i den Instagram-kampanjen. Dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU, Fredrik Shetelig, skriver i en e-post at det er en kjent utfordring at studentene har et høyt arbeidspress og at det kan slå ut i at man sliter psykisk.

— Det er jo et fagområde der det ikke finnes noen fasit og man jobber i lange perioder der man er usikker på om man har tak i en god løsning eller ikke. Når man i tillegg også investerer seg selv inn i prosessen, slik det er i alle skapende fagområder, er det klart at dette er krevende for studentene. Men, man skal ikke bli syk av å studere, skriver Shetelig.

— Har man foretatt seg noe i senere år for å bedre hverdagen for studentene i så henseende?

— Vi kan sikkert bli bedre, men vi jobber kontinuerlig med å forstå studentenes læringsprosesser slik at vi kan legge opp bedre undervisning. Det siste året har vi økt studieveiledningsstaben vår slik at studenter kan få enklere tilgang til noen å snakke fortrolig med, vi har gjennomført tre åpne forum for arkitektstudenter etter jul der alle problemstillinger kan reises og vi fortsetter med det og vi har nylig satt i gang en undersøkelse av hvorfor studenter slutter på studiet som blant annet omfatter psykososiale forhold, skriver Shetelig.

Han skriver også at fakultetet blant annet har testet coaching-metoder og ansatt studentassistenter som skal være mentorer i den digitale hverdagen.

— Det siste året har skapt et ekstra stress for alle studenter og det har vært for lang ventetid for å få tilgang på profesjonell hjelp, noe som både NTNU og Studentsamskipnaden i Trondheim jobber med å forbedre, skriver dekanen.

— Hva synes du om at studenter tar opp sånt anonymt på nettet?

— Det er bra at viktige problemstillinger kommer frem i lyset. Vi jobber hardt for god kommunikasjon med studentene, men vet at vi selvfølgelig alltid vil kunne forbedre oss. Det at denne typen saker kommer frem anonymt på nett tyder på at vi har et forbedringspotensiale. Fremover håper vi, og jobber for, at det skal være en lavere terskel om å dele problemer av denne art med oss ansatte. Etter dette oppslaget undersøker vi nå omfanget av problemet i samarbeid med studenttillitsvalgte, slik at vi kan utvikle oss og hjelpe de som har utfordringer.

Til Khrono sa også kommunikasjonssjef ved Arkitektur- og designhøgskolen, Trude Kleven, onsdag kveld at de synes det er bra studentene forteller om sine opplevelser.

— Jeg tenker at når dette kommer i en anonym kanal, så betyr det at mange ikke opplever at tilbakemeldingene de har gitt har blitt hørt. Det er alvorlig. Det kommer i en kanal utenfor skolen og utenfor våre tilbakemeldingssystemer. Det er noe vi må sette på dagsorden, og det betyr at vi må gjøre noe med våre tilbakemeldingssystemer. Det er viktig at det kommer fram og det belyser en viktig sak som må bli tatt på alvor, sa Kleven.

— Dilemmaer som blir uttrykt

Som leder og nestleder for studentutvalget er de kanskje ikke direkte overrasket over historiene som nå kommer frem. Likevel føler Søfting og Billett seg ganske fortvilte over at dette ikke i større grad har kommet frem gjennom studentdemokratiet ved AHO.

— Jeg hadde ikke blitt sjokkert av å høre enkelttilfellene, for da håper man at de blir snappet opp og at det får en reaksjon fra skolens side. Problemet her er at disse historiene viser at studenter føler de ikke har blitt sett eller hørt av skolen. Det er vanskelig å forholde seg til, sier Søfting.

— Det er dilemmaer som nå blir uttrykt. Det er en viss frykt for å si fra og for om man blir hørt eller ikke. Om dette er en personlig sak eller ikke. Men det er flere indikasjoner som gjør at det ikke er så overraskende at dette dukker opp. Studenter ved AHO er kanskje de som bruker studentsamskipnadens psykologer hyppigst, sier Billett.

Les også

Her finner du Norges flittigste studenter

Ønsker utredning og handlingsplan

De reflekterer rundt tidsbruken på studiene, hvor arkitektstudenter år etter år topper listene på Studiebarometeret.

— Ting kommer ikke frem i lyset fordi man ikke har overskudd til å ta tak i de personlige og institusjonelle problemene, sier Søfting og Billett føyer til:

— Folk bruker så mye tid på studiene at de ikke bruker tid på studentdemokratiet. Det er en viss innesluttsomhet. For selv om det er tilrettelagt for at ting kan tas opp, så har det liksom ikke vært gnist eller debatt om at dette er et problem.

De to i studentutvalget sier at det de seneste dagene spekuleres mye i hva som kan være årsaken til at ting er som de er.

Er det faget, at det er så markedsrettet, at man som student ikke er fri til å leke, men hele tiden har det ytre markedspresset som gjør det?

— Jeg tror nok at folk har ulike grunner til hvorfor de opplever det som de gjør. Men jeg tror at dette er et problem som går langt utover studiene og videre inn i bransjen generelt, sier Billett.

De to ønsker seg derfor en utredning for å kartlegge hvor stort problemet er og hvor det befinner seg.

— Vi ser for oss at vi kommer til å fremme et forslag for styret der det blir satt ned en gruppe som kan utrede dette og lage en handlingsplan for hva som bør gjøres. For vi vet ikke hvilket nivå dette skjer på, sier Søfting.

— Kanskje kan man ved en utredning danne et bilde på om dette er problemer som er mer utbredt enn bare ved AHO, sier Billett.

— Har aldri erfart at presset er urimelig

Gisle Løkken er president i Norske arkitekters landsforbund (NAL) og daglig leder og partner i arkitektkontoret 70°N arkitektur.

Han beskriver arkitektbransjen som en tøff bransje der man er avhengig av å produsere, levere og oppfylle forventninger. Og om rammevilkår som ikke har blitt enklere de siste årene.

— Det er kvalitetskrav, normer og myndighetskrav, ja summen blir ganske omfattende. Men hvordan dette oppleves er nødvendigvis så individuelt, at det er litt vrient å forholde seg til vage og anekdotiske utsagn, sier Løkken når Khrono forteller om den anonyme instagramkontoen og historiene som har kommet frem der.

Løkken var selv arkitektstudent ved gamle Norges tekniske høgskole (nå NTNU), og har senere erfaring både med undervisning og å være sensor.

— Jeg har aldri erfart at presset er urimelig, verken i studiesituasjonen eller i egen virksomhet. Men det finnes helt sikkert eksempler på dette - ikke minst på grunn av forventninger studenter legger på seg selv. Derimot er det jo generelt sett et arbeid fra hånd til munn der det alltid er en viss usikkerhet, sier Løkken.

Mener studentene fort tar ting personlig

I sitt arbeid som sensor, så forklarer Løkken at det er høy forventning til kvalitet, men at han mener det verken foregår mobbing eller normering. Han mener de fleste lærere og sensorer er dedikerte og profesjonelle.

— Jeg kan tenke meg at det oppstår et forventningspress til å levere «outstanding». Det kan være et stort press mot en selv og enda verre, det kan gå ut over følelsen av mestring og det å få det til. Det er fort gjort å kjenne på ikke-mestringsfølelsen, det tror jeg nok, sier Løkken. Og legger til:

— Det ligger i sakens natur, arkitektur er først og fremst kvalitativt. Det er ikke alt som er kvantitativt målbart. Du kan alltid gjøre det bedre og finne mer optimale løsninger. Det er ikke til å legge skjul på at det er en stor forventning til arkitektonisk kvalitet i det du gjør. Det er ikke bare å sette seg ned å lese pensum, du må omsette kunnskapen til et uttrykk.

Løkken opplever både i undervisning og sensur at studentene har en tendens til å fort ta tilbakemeldinger og kritikk personlig, selv om det er ment rent objektivt og faglig.

— Man skal oppføre seg sivilisert, anstendig og gi klare og saklige tilbakemeldinger. Men studentene kan også ta ting for personlig. Vi snakker jo om prosjektet og faget, og ikke personen, sier Løkken.

— I den grad dette er et problem, så må man finne ut av det

Han er enig i at det gjennom tidene helt sikkert finnes situasjoner der det har blitt gitt unødig tøffe tilbakemeldinger, men tviler på at det er verre nå enn før.

— Jeg har virkelig ikke inntrykk av at det er verre, heller tvert i mot. Vi har et annet samfunn nå med større åpenhet og en lavere terskel for studenter til å si fra. Er du lærer eller sensor på et kurs, så får du tilbakemeldinger. Det har blitt en indre justis, det er ikke lenger den samme dyrkingen av mesteren lenger. Arkitektur er noe som skapes kollektivt og ved samhandling og ikke lenger bare i hodet på et menneske, sier Løkken.

NAL-presidenten undrer seg over historiene som nå kommer frem og mener ikke det skal skyves under en stol.

— I den grad dette er et problem, så må man finne ut av det. Er det feil forventninger til faget? Eller er det et samfunnsproblem, et bransjeproblem eller studentproblem, spør Løkken.