DEBATT ● Sunniva whittaker
Agder-rektor: «Nord-Norge er ikke det eneste området i landet med distrikt»
Hva gjør vi dersom prinsippene motvirker at hele landet vårt får dekket sitt kompetansebehov, spør UiA-rektor Sunniva Whittaker.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Rektorene ved to av de eldre universitetene våre, UiT og UiO, har i hvert sitt debattinnlegg om gradsforskriften fremhevet viktigheten av å bevare prinsippene om samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. UiT-rektor Anne Husebekk vil ikke tukle med systemet som har sørget for kompetanse til distriktene i Nord-Norge innen medisin. Svein Stølen ved UiO foretrekker å justere opp antall studenter ved sitt eget og andre universiteter som i dag har monopol på enkelte utdanninger.
Jeg har selvfølgelig forståelse for at mine to rektorkolleger ønsker å beskytte sine universiteters posisjoner. Det kan godt være jeg hadde prøvd det samme selv om jeg var i deres sko. Men deler av argumentasjonen nå like før stortingsbehandling bærer litt preg av det UiB-professor Erling Hjelmeng pekte på i Khrono for noen uker siden – de som har kommet seg opp trekker stigen etter seg. Dette blir spesielt tydelig når Husebekk ber om at ingen nye tilbud må bli enkle å opprette eller kan få finansiering over statsbudsjettet.
Fra mine sko i Agder, uten stor grunnfinansiering eller monopol på viktige utdanninger, ser det annerledes ut. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er fine prinsipper i de aller fleste sammenhenger, men hva gjør vi dersom prinsippene motvirker at hele landet vårt får dekket sitt kompetansebehov? Husebekk beskriver selv hvordan Nord-Norge har fått bedre legedekning etter etableringen av medisinstudiet ved UiT. Men Nord-Norge er ikke det eneste området i landet med distrikt, og hvor det er vanskelig å tiltrekke seg arbeidskraft!
Noen ganger kreves det av oss at vi også våger å tenke nytt
Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder
Når det gjelder psykologi utdannes det halvparten så mange psykologer i Helse Sør-Øst som i de øvrige helseregionene. Det er i dag 702 ledige stillinger som psykolog i Norge. Av disse er 163 i Oslo-Viken området. Hvor sannsynlig er det at en student med seks års fartstid i hovedstaden og med gode muligheter for å skaffe seg jobb i sitt nærområde, velger å søke seg jobb i en kommune i indre Agder? Demografiutvalget er tydelig på at utdanning i regionene er viktig for rekruttering.
Jeg er enig i at vi som universitetsledere må tenke helhetlig og ikke arbeide mot de nasjonale interessene ved å opprette eller beholde studier som ikke er økonomisk bærekraftige. Jeg er derfor enig i at vi ikke bør spre ressursene for tynt når det gjelder fagtilbud som det er lav etterspørsel etter blant studenter og som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet, men som vi som kulturnasjon bør ivareta.
Studier som juss og psykologi som Universitetet i Agder ønsker å opprette, er i en annen skål. Her er det stor etterspørsel både blant studenter og i arbeidsmarkedet. Det kan selvfølgelig synes mest regningssvarende å oppskalere tilbud som allerede finnes, men det er flere haker ved en slik argumentasjon. Jeg er redd stordriftsvinningen går opp i spinningen når det blir flere studenter per foreleser, leseplass og praksisplass, og det vil ikke løse distriktenes behov.
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Vi er alle opptatt av kvalitet. På UiA har vi Innenfor juss et utmerket tilbud i rettsvitenskap på bachelornivå med svært gode tilbakemeldinger fra studentene. De setter pris på studentaktiv undervisning og tett oppfølging. Dette ønsker vi å bygge videre på i et mastertilbud. Når det gjelder psykologi har vi en rekke fagmiljø internt og et bredt kompetansemiljø i regionen som kan bidra til et klinisk psykologistudium av høy kvalitet.
Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er bra, men noen ganger kreves det av oss at vi også våger å tenke nytt for å løse vårt samlede samfunnsoppdrag.