Advarer mot utvanning
— vil vri «EU-missions» mot forskning

Brussel (Khrono): — Målene med samfunnsoppdragene er blitt utvannet i den politiske prosessen. Det betyr ikke at ideen om samfunnsoppdrag er dårlig i seg selv, men vi må sikre at utføringen fungerer og at samfunnsoppdragene leverer.

Ordene kommer fra Jan Palmowski, generalsekretær i universitetsalliansen The Guild, med blant andre Universitetet i Oslo som medlem. Overfor Khrono advarer Palmowski mot det han karakteriserer som utvanning i EUs såkalte «missions», eller samfunnsoppdrag.

Universitetsalliansen peker på sviktende interesse blant forskere for utlysninger og etterlyser et sterkere fokus på forskning.

Skal gjennomgå samfunnsoppdragene

De såkalte samfunnsoppdragene ble skrevet inn i Horisont Europa, som et nytt grep i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Forskning og innovasjon skulle rettes inn mot å løse samfunnsutfordringer. Det ble plukket ut fem slike samfunnsområder:

• Klimatilpasning
• Kreft
• Sunne hav, kystområder og vassdrag
• Klimanøytrale og smarte byer
• Jordhelse og mat

Grepet var blant annet inspirert av økonomen Mariana Mazzucato, som skrev rapporten «Mission-Oriented Research & Innovation in the European Union» som spesialrådgiver for EU-kommisjonen.

Nå er det duket for den første gjennomgangen av samfunnsoppdragene i Horisont Europa, og det er denne The Guild retter seg inn mot, med mål om å sørge for et tydeligere forskningsstempel.

Finansiert gjennom Horisont Europa

Universitetsalliansen peker på et sviktende «oppmøte» fra forskere ved mange utlysninger av midler i disse samfunnsoppdragene. De trekker fram utlysninger som bare har fått et par søknader, med usedvanlig høye suksessrater.

— Det vi har hørt fra universitetene er at forskerne opplever at forskningsinnholdet ikke har vært sterkt nok i utlysningene, sier Palmowski som en mulig forklaring.

I et notat fra The Guild pekes det også på en mangel på muligheter for forskningssamarbeid, som en forklaring.

les også

Europeisk grad og juridisk status for allianser? Dette svarer norske universiteter

De peker også på at samfunnsoppdragene er finansiert gjennom Horisont Europa.

— Samfunnsoppdragene er finansiert over budsjettet for forskning og innovasjon. Da må de handle om forskning og innovasjon. I teorien kan det handle om innovasjon, men om du for eksempel tar kampen mot kreft, kan den ikke vinnes bare gjennom innovasjon, sier Palmowski.

Han understreker at de har vært støttende til «missions»-satsingen siden ideen først kom. Men han sier hele poenget handlet om å sørge for større «impact» fra forskning og innovasjon og at det ikke må utvannes i samfunnsoppdragene.

I tråd med dette serverer universitetsalliansen et knippe anbefalinger for å tiltrekke seg ledende forskere. De mener blant annet at «den avgjørende rollen universiteter, forskningsinstitusjoner og forskere har for å nå målene i samfunnsoppdragene», må fremheves og at Horisont Europa bare bør støtte tiltak som fremmer forskning og innovasjon.

Duket for debatt i Norge

Det er ikke bare i EU det er debatt om samfunnsoppdragene.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 ble det varslet to «målrettede sammfunnsoppdrag». Der heter det at «den forskningsbaserte kunnskapen» skal «tas i bruk i konkret problemløsning i møte med vår tids store samfunnsutfordringer».

Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) og professor i økonomi, pirker ved denne satsinga i et innlegg i Morgenbladet denne uka, under tittelen «Mazzucatos idear kan bremse grøn omstilling».

«Gjennom dei siste ti åra har Mariana Mazzucato si bok The entrepreneurial state tent som akademisk alibi for politikarar som vil satsa på store samfunnsoppdrag (missions) innan forsking, innovasjon og næringsutvikling. EU har ein drive tankesettet langt, med gjennomsyring av ei rekke politikkområde. I Noreg viste Solberg-regjeringa eit visst atterhald. Men med Støre som statsminister har inspirasjonen frå EU og Mazzucato gitt ei dreiing av kursen både for kunnskaps- og næringspolitikken,» skriver Mohn og viser til kritikk fra økonomer og innovasjonsforskere.

les også

Han vil være samkjørt med forsknings­sektoren. Men kundene er bedriftene

UiS-rektoren mener en skepsis mot samfunnsoppdrag og aktiv næringspolitikk er spesielt relevant for Norge.

«Her har me ein tradisjon der særinteresser tek stor plass i politiske prosessar. I kombinasjon med ein enorm statleg pengesekk gjer dette at politiske prioriteringar er sårbare for kraftig press frå ulike særinteresser. Alle som har vore i parken og rista ei øskje med erter, veit kva det gjer med duene. Noko liknande skjer når porten til staten sin rikdom blir sett på gløtt,» skriver han.

I februar stilles det spørsmål om samfunnsoppdrag som en del av fremtidens forskningssystem under samarbeidskonferansen i regi av Universitets- og høgskolerådet og Forskningsinstituttenes fellesarena.