Innovasjon Norge
Han vil være samkjørt med forskningssektoren. Men kundene er bedriftene
Innovasjon Norge har rustet opp i Brussel. — Våre kunder er norske bedrifter, sier direktør Håkon Haugli. Men det er viktig de er samkjørte med forskningsaktører i alt de gjør, sier han.
Brussel (Khrono): — Det er ingen skilsmisse. Vi er en moderne familie.
Håkon Haugli ler og setter seg til rette i stolen.
Det er torsdag formiddag. Stedet er NorCore, et felleskontor i Brussel for Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Haugli, direktør for Innovasjon Norge, slår fast at jo da, logoen deres er fortsatt på plass, selv om de flyttet inn i Norway House, som blant annet husker den norske EU-delegasjonen og norsk næringsliv, da de rustet opp i den belgiske hovedstaden tidligere i år.
Nei da, de har ikke skilt seg fra Forskningsrådet, forsikrer han. Men det var bevisst at de skaffet seg en ny bolig, de ville være tett på det offisielle Norge, i tillegg til at deler av næringslivet altså var samme sted. Men mye av arbeidet med Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, vil ligge på det gamle kontoret hos NorCore, sier han.
Sintef eneste fra forskningssektoren
Våren 2020 ble det klart at Forskningsrådet og Innovasjon Norge skulle dele på ansvaret for norsk oppfølging av Horisont Europa. Dermed ble det satt strek for en debatt som gikk blant annet i Khrono, der Haugli ønsket seg mer innflytelse, mens lederne for forskningsinstituttene ønsket at hovedansvaret skulle ligge hos Forskningsrådet.
Siden den gang har Haugli vært et par runder i den belgiske hovedstaden på møter i regi av andre, men denne ukas møter er det første besøket under Horisont Europa der programmet legges av Innovasjon Norge.
På programmet står blant annet møter med sentrale personer i EU-systemet. I tillegg har han møtt ulike norske aktører, representanter for «Team Norway», som det heter i programmet, i en middag med blant andre Equinor, Hydro, NHO, Statnett og Det Norske Veritas, og Sintef som eneste representant fra forskningssektoren.
— Når man leser programmet får man inntrykk av at «Team Norway» er norsk næringsliv?
— Ja, og det er det i stor grad.
— Så hva betyr det?
— Vårt ansvar i Horisont Europa og vårt ansvar hjemme handler om verdiskapning i hele landet, sier Haugli før han går over i en beskrivelse av hvordan oppgavene for Horisont Europa er fordelt mellom dem selv og Forskningsrådet.
Har delt på ansvaret
Rammeprogrammet er kort fortalt delt inn i tre såkalte søyler, der Forskingsrådet sitter med ansvar for oppfølging av den første, som omfatter fremragende forskning.
De deler på ansvaret for søyle to, der vi finner de såkalte samfunnsoppdragene. Sammenlignet med det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020, er det en større dreining den veien. Innovasjon Norge har i tillegg hovedansvar for den tredje søylen, som handler om innovasjon og omfatter blant annet det nyopprettede europeiske innovasjonsrådet (EIC).
— Vår kontakt med næringslivet er egentlig det vi bringer inn i arbeidsdelingen, sier Haugli før han legger til:
— Når det er sagt er det selvsagt viktig at vi er samkjørte både med Forskningsrådet og med norske forskningsinstitusjoner i alt vi gjør, så vi legger jo vekt på å også ha kontakt med også både instituttsektoren og universitetene hjemme, men vi har ikke noe direkte mandat for å mobilisere dem til deltakelse i Horisont Europa.
— Våre kunder er norske bedrifter
Haugli peker altså på mobilisering av næringslivet som mandatet. Men ting henger som kjent sammen, pandemien viste betydningen tidligere grunnforskning hadde for utviklingen av vaksiner. For næringslivets del kommer dessuten en stor del av midlene de henter ut fra Horisont Europa gjennom samarbeid med forskningsaktører.
— Da er det vel nødvendig også for dere å se hva som rører seg i instituttene og på universitetene?
— Absolutt, det gjør vi. Så er det veldig mange som vil ha æren for effektiv vaksineproduksjon i pandemien. Hva har skjedd? Det har vært fabelaktig god grunnforskning til grunn, så har man hatt en bred mobilisering av næringsaktører, alt fra farmasøytiske selskaper til venturekapitalister som gikk inn og tok risiko. Det er en god illustrasjon på samspillet mellom ulike aktører som er nødvendig for å utløse det som i akkurat dette tilfellet var en vaksinerespons. Tilsvarende gjelder på alle andre områder.
Det er viktig å forstå arbeidsdelingen mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet, sier Haugli.
— Det handler om våre grunnleggende mandater, som er komplementære, men ulike. Våre kunder er norske bedrifter. Forskningsrådets kunder er både bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter, som ikke vi betjener direkte.
— For tette skott
Haugli har blant annet vært i møte med Signe Ratso, fungerende generaldirektør for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen. På programmet sto teknologi og grønn omstilling. To områder der forskningsaktørene spiller en sentral rolle som leverandører av kunnskap. Haugli vedgår at det er nødvendig å forholde seg til disse, selv om bedriftene er «kundene» til Innovasjon Norge, som han sier det.
— Kompetanse er avgjørende, innovasjon drives i veldig stor grad av kunnskap. Så kan man si at det er ikke bare universiteter og høgskoler, eller forskere, som har kunnskap. Du har designdrevet innovasjon, det kan være en garasjeoppfinnelse, en oppfinner med spisskompetanse på et område og en rekke andre kilder til innovasjon, men kunnskap er fellesnevner for alle.
For Innovasjon Norges del handler det om omsette kunnskapen til verdiskapning, sier han.
— Det har nok vært historier med for tette skott mellom næringsliv og universiteter og høgskoler, men der ser jeg en kjempepositiv utvikling der, sier Haugli og legger til at det går begge veier:
— I næringslivet ser du en større erkjennelse av samspill og kompetanse som innsatsfaktor nummer en. Her føler jeg vi er på en god vei.
— Vi er mer enn godt posisjonert
Ting henger som sagt sammen, også det som skjer i de ulike delene av EUs rammeprogram. Samtidig som forskningssektoren, med unntak av Sintef, altså var fraværende på Hauglis program for besøket i Brussel sier han at en må «være veldig var på den problemstillingen».
Haugli viser til at Innovasjon Norge og Forskningsrådet har etablert det de kaller et felles EU-team.
— Vi har etablert et team med fagkompetanse fra begge organisasjoner for å jobbe mest mulig helhetlig og effektivt med programmene, primært Horisont Europa, men har vi også ansvar for andre programmer. Det er forsøk på å bringe oss tettere sammen for å utnytte det beste fra begge organisasjoner for at Norge skal lykkes med Horisont Europa. Det går ganske bra, Norge har veldig høy returandel, det er vi fornøyd med, men bank i bordet, det er ingen garanti for at det blir sånn framover. Både vi og Forskningsrådet gikk til dette i forvisning om at Norge har noe å tilby på de europeiske konkurranseområdene, så langt har det vist seg at det er riktig.
— Så hva mener du Norge har å tilby, eller hente, alt ettersom hvordan en ser det?
— Dette går begge veier. En ting er finansieringen fra EU, den er av betydning for både forskningsmiljøer og bedrifter. Men vel så viktig er det å være del av et kunnskapssystem eller næringsliv som er internasjonalt. I søyle tre ser vi at de gründerbedriftene som lykkes i EIC selv sier at ja, pengene var viktig, men nettverk og kompetanse var også viktig.
Haugli mener de områdene som er spesielt viktig for Norge nå speiler det også EU etterspør. Han peker ikke minst på energiområdet:
— Vi er en energinasjon, i hele strekket fra utdanning, gjennom forskning, til næringsliv. Ropet etter energiløsninger i EU er helt formidabelt nå. Vi er mer enn godt posisjonert, ingen har bedre utgangspunkt enn oss.