Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Mest lest
Debatt ● karoline holmboe høibo
Administrasjonen er ikke problemet, men løsningen
Så lenge antallet «byråkrater» per «faglige ansatte» er kvalitetsmålet, vil verken ABE-kutt eller «målrettede prosesser og effektivitetsmål» gi ønsket effekt.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«De faglige ansatte ved NTNU har færrest byråkrater rundt seg» - var overskriften i en artikkel om ABE-kuttene i Khrono 21. november. Begrepsbruken og sammenstillingen av de to ansattgruppene på universitetene avslører et fravær av innsikt i hvem administrasjonen er, hvilken kompetanse de administrativt ansatte har, og hvilke oppgaver de er ansatt for å gjøre.
Artikkelen i Khrono handler vel å merke om behovet for forenkling av oppgavene universitetene er pålagt av staten, men når det stilles spørsmål ved om forholdstallet mellom «faglige» og «administrative» årsverk er et godt mål for byråkrati, sporer vi av igjen. Det er det ikke!
Vi må slutte å snakke om «administrative» og «faglig» ansatte. Vi er alle faglig ansatte. Et mer korrekt skille er mellom vitenskapelig og administrativt ansatte i en kunnskapsorganisasjon.
Det er korrekt at det har kommet mange nye pålegg fra staten som medfører økt byråkrati. Eksempler på dette er økte krav fra Nokut til dokumentasjon av det systematiske kvalitetsarbeidet, nytt lovpålegg om to sensorer, økte krav til systematisk medvirkning av både studenter og ansatte, kvalitetssikring av kontrakter og budsjetter, strengere innkjøpsreglement, rapportering og detaljerte regnskap per time per prosjekt, internrevisjoner og tilsyn fra riksrevisjon, strategisk styring etter kvalitative og kvantitative mål, krav til informasjonssikkerhet og personvern, krav om åpen forskning, om systematisk HMS- og beredskapsarbeid.
Begrepsbruken og sammenstillingen av de to ansattgruppene på universitetene avslører et fravær av innsikt i hvem administrasjonen er, hvilken kompetanse de administrativt ansatte har, og hvilke oppgaver de er ansatt for å gjøre.
Karoline Holmboe Høibo, fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger
Alt dette gir merarbeid sammenliknet med hvordan det var da jeg begynte å jobbe i sektoren for 20 år siden. Både vitenskapelig og administrativt ansatte sitter med en følelse av å stadig måtte løpe fortere, men oppgavene blir ikke borte om vi kutter i antallet administrativt ansatte.
Ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger har vi hatt en høy vekst i tallet på administrativt ansatte, men veksten er ikke knyttet til økt byråkrati. Den kommer etter behov definert i store, eksternt finansierte forsknings-, utviklings-, og utdanningsprosjekt.
I Universitets- og høyskoleloven står det at vi skal tilby fremragende utdanning og forskning, vi skal spre og formidle resultater fra forskning og utviklingsarbeid til samfunnet, vi skal bidra til livslang læring og tilby etter- og videreutdanning, vi skal bidra til samfunnsdebatten, til innovasjon og til verdiskaping, og vi skal samarbeide med relevante aktører på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å styrke virksomhetens kvalitet og relevans.
For å møte disse ambisjonene og forventningene, må vi samle kreftene i store, tverrfaglige prosjekt som bringer sammen mennesker med ulik kompetanse og med høye ambisjoner for alt fra forskningsdesign til nye, studentaktive læringsformer og impact. De vitenskapelig ansatte skal lede forskningen, utdanningen og innovasjonen, men administrasjonen bidrar med kompetanse innenfor sine felt.
Vi har valgt å ansette fast, framfor å leie inn konsulenter, eller tilsette vikarer, da vi mener dette sikrer et større eierskap til prosjektene, samt at det bidrar til å bygge opp kompetanse internt som vil komme framtidige prosjekter til gode.
Det jobber høyt utdannede mennesker i både vitenskapelige og administrative stillinger ved norske universitet og høgskoler. Til felles har de at de utøver fag. Det som skiller dem, er forskerkompetansen og om de (hovedsakelig) jobber vitenskapelig eller administrativt.
Med sin fagkompetanse utøver administrasjonen oppgaver knyttet til kommunikasjon, forskningsadministrasjon, praksiskoordinering, studieadministrasjon og eksamenskoordinering. Sammen med de vitenskapelig ansatte bidrar denne gruppen ansatte til å løse samfunnsoppdraget til universitetet.
Uten kommunikasjonsrådgiveren ville vi ikke kunne møte kravene fra NFR og EU om impact med forventninger til at forskningen når ut til praksisfeltet. Uten datamanageren ville det være vanskelig å håndtere de store mengdene data samlet inn i våre RCT-studier. Uten IT-avdelingen ville vi ikke kunne lagret dataene våre sikkert. Studentene ville ikke fått organisert praksis ute på skolen eller i barnehagen uten praksiskoordinatorene, langt mindre ville de fått gleden av utvikling av utdanningene og arbeidslivsrelevansen gjennom tilskuddsordning og universitetsskole og -barnehagesatsing.
Vi ville ikke fått opprettet nye videreutdanningstilbud i tråd med samfunnets etterspørsel. Vi ville sannsynligvis ikke fått rekruttert like mange dyktige studenter, og vi ville mistet flere i løpet av studiet. Det var ikke uten grunn at to av våre dyktige studiekoordinatorer nylig vant læringsmiljøprisen for den viktige jobben de hadde gjort for læringsmiljøet. Dersom vi ønsker større nedslagsfelt, er vi avhengig av en administrasjon med høy og variert kompetanse.
Mitt klare innspill i denne debatten, er at diskusjonen må ta utgangspunkt i oppgavene, ikke i tallet på administrative årsverk. Målet med byråkratiseringen har vært økt transparens, medvirkning, kvalitetssikring og styring. Målet med store prosjekter som medfører flere administrative oppgaver, er å kunne løse større samfunnsutfordringer.
Med utgangspunkt i brukerens behov og hva vi ønsker å oppnå, bør vi diskutere oppgavene og kvalitetsnivået, men det kan hende at svaret blir at oppgavene er ønsket. Da må også de ansatte som skal håndtere oppgavene være ønsket - og ikke minst anerkjent. Dersom det ligger til grunn, vil det være både mulig og meningsfylt å diskutere best mulig utnyttelse av ressursene til beste for både ansatte, studenter og samfunnet for øvrig.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm