Han er 90 år og aktiv skøyteløper. Målet er å ta elleve verdensrekorder i år

— Du går som ei ku.

Det var meldinga Arne Kjell Foldvik fikk da han i slutten av tenårene gikk på skøyter i Larvik. 

Den brutale beskjeden kom fra en motivator fra skøyteforbundet for om lag 70 år siden. Han ba skøyteløperne stille seg opp på rad og gå 50 meter framover, så gli rundt og komme tilbake. 

Deretter fikk Foldvik avlevert de fem ordene. 

— Han var jo ekspert, så jeg skjønte at skøyter ikke var noe for meg. Der og da sluttet jeg med skøyter enda jeg likte det veldig godt, sier Foldvik. 

Ble skøyteløper som pensjonist

Foldvik er fonetiker, nå førsteamanuensis emeritus, og arbeidet i mange år med undervisning og forskning på NTNU. Han var særlig opptatt av taleteknologi og hvordan uttale sprer seg, slik skarre-r gjør. Så nærmet pensjonistdagene seg. 

At han på sine eldre dager startet med skøyter igjen, var en ren tilfeldighet. På et julebord var det en av gjestene som lurte på hva Foldvik skal gjøre når han om et års tid blir pensjonist. 

— Jeg svarte at det blir vel som før, jeg trener litt og koser meg. Så foreslo han skøyter. Da kjøpte jeg meg klappskøyter, og så viste det seg at dette er noe jeg har anlegg for. 

Siden har pensjonisten glidd av gårde på den blanke isen og sanket verdensrekorder. Han er tilknyttet Sportsklubben Falken, som holder til på Leangen i Trondheim. 

Ble norgesmester

— De smilte nok noen år, men så ble det trening på meg etter hvert. Det var mange som hjalp meg. Egentlig gikk det veldig fort. Rett etter at jeg begynte, var det NM. Da stilte jeg opp ikledd langrennsdrakt og topplue fordi jeg hadde ikke andre klær. Og så vant jeg i 65-klassen, sier Foldvik. 

Nå gikk det slag i slag. 14 dager seinere ble Foldvik tatt ut til VM i Vikingskipet på Hamar på 5.000 meter. 

— Jeg var i sjokktilstand og måtte skaffe meg skøytedrakt. 

Den ferske skøyteløperen ble helt overveldet da han fikk bronse. 

— Siden har det blitt veldig mange gull og verdensrekorder, konstaterer han. 

Når Khrono møter Foldvik, slår det oss at 90-åringen ser ut som en mann i 70-årene. Han er lett i kroppen og mangler den lyse, skjelvende stemmen mange eldre menn kan få. I tillegg virker han lett til sinns med humørfylte kommentarer og en fandenivoldsk innstilling. 

Men som 90-åring har han ikke så mange jevnaldrende igjen på skøytebanen. Det er lettere nå å sette verdensrekorder. Nederlenderne som han ble så gode venner med, og konkurrerte mot tidligere, er døde. Japanere og russere er fortsatt med, men de russiske vennene hans får ikke delta etter at Russland invaderte Ukraina. 

— De er mye bedre enn meg. Vi får håpe på fred. Vi har e-post-kontakt, oppmuntrer hverandre og håper at vi snart kan treffes igjen. 

akademikergata

I denne gata fikk bare akademikere bo. Helle (90) har bodd her i snart 60 år

Rekord på rekord

I februar tok den aktive skøyteløperen uoffisiell verdensrekord på 5.000 meter i 90-klassen. Tid: 18.05.46. For øyeblikket har han i løpet av årene 17 verdensrekorder i ulike årsklasser på vanlig 400-meterbane og tre på kortbane. De personlige rekordene er fra da han var i 70-74-årsklassen og imponerer ingen, mener han. Men den på 3.000 meter med tid 4.54.57 i Calgary har overlevd som norsk rekord siden 2007. 

Tre av verdensrekordene tok han i Veteran-NM i Stavanger i mars. I dag, onsdag, tok han en ny verdensrekord på 5000 meter i Thialf i Heerenveen. 

— Nå jobber jeg med å sette til sammen 11 verdensrekorder i år for menn på 90 år.

Foldvik har litt av et treningsprogram. Han har en dedikert nederlandsk trener, og hun setter opp årsplan, månedsplan, ukeplan og dagsplan. Etter trening skriver han rapport om hvordan det gikk. På det meste trener han fem dager i uka og noen ganger hver dag. Men aldri på søndager. 

— Jeg trenger aldri å tenke på hva jeg skal gjøre. Jeg er veldig heldig med at ingen er så gamle som meg, men jeg har yngre skøyte- og treningsvenner som alltid stiller opp. Jeg hadde aldri giddet å gjøre dette alene. 

I mangel på konkurrenter på skøyteløp har han mål om å slå tidligere verdensrekorder. Det ser han for seg er veldig hyggelig for de som kommer etter ham også.

Tåler å falle på isen

— Er det penger å tjene på at du konkurrerer så aktivt?

— Kona mi, Sandra, er vel hovedsponsor. Hun har foreslått at jeg burde ha Sandra på ryggen. Dette er en ren hobby og alt betales fra egen lomme. Det hadde vært fælt hvis Falken skulle sponse meg og betale for eksempel startkontingent. De pengene de har, bør de bruke på de unge. 

— Er du redd for å falle på isen?

— Står du stille og ramler, slår du deg kanskje i hjel. Men går du fort på skøyter og ramler, så sklir du bare bortover uten å slå deg, i hvert fall med den farta jeg har. Da overlever du også som 90-åring. Jeg kommer sikkert til et stadium en gang, der jeg går så sakte at det er livsfarlig for meg å falle, men foreløpig går det bra. 

Noe må en gjøre når en er pensjonist, mener Foldvik. 

— Jeg har sett mange gamle kolleger, som møter opp på seminarer, der de sitter og halvsover og prøver fortvilt å følge med. Slik har jeg ikke lyst til å bli. 

Hvorfor Foldvik til slutt ble en så god skøyteløper, vet han ikke. Å forbedre teknikken er de mulighetene han har nå. 

— Det er det som er så fascinerende med dette. Jeg kan måle aldringsprosessen min i hundredels sekunder. 

seniorpolitikk

Uenighet om pensjonister bør ha stemmerett i valg ved UiO

Skarre-r og tungas bevegelser

Foldviks fagfelt var allmenn fonetikk. Han underviste i fonetikk for studentene på NTNU. 

— Alle studentene var motiverte i alle de årene jeg jobbet der. Hele undervisningssituasjonen var en fest, som jeg bare har gode minner fra. Jeg hadde det privilegiet at jeg forsket sammen med fantastiske folk, som så muligheter og aldri problemer. 

Han forteller at han jobbet veldig mye med det han kaller den utrolig raske spredninga av skarre-r i Norge. Ellers var det mye tverrfaglig samarbeid for fonetikerne. De samarbeidet med akustikere og forskere med medisinsk-teknisk bakgrunn. MR og ultralyd ble brukt for å studere tungas bevegelser når vi snakker. Musikkforskerne ble involvert for å finne ut hva det er som gjør at en sangere høres bra ut når de synger. Foldvik gjorde også forsøk med utvikling av taleteknologi i en tidlig fase. 

Når vi spør ham om hva statusen og forklaringene er på skarre-r er i dag, spøker han:

— Jeg er pensjonert språkforsker. Da er det bare dumt av meg å komme med forslag en gang. Da tror de jeg har blitt helt senil. 

emeriti

Ønsker seg en mer aktiv seniorpolitikk. — Vi er en overskuddsressurs

— Språk er identitet

En annen fanesak for Arne Kjell Foldvik er dialektenes status. 

— Vi er blitt så tolerante at vi ikke kritiserer folks utseende, seksuelle legning eller etniske tilhørighet. Da er det forferdelig at folk går rundt og tror at de snakker stygt. Hvorfor går det generasjon etter generasjon og snakker stygt hvis de opplever at de har en lavstatusdialekt? Det er fordi språk er identitet, det er meg. 

Selv snakker Foldvik vestfolddialekt. Som språkforsker fikk han selv reaksjoner på at hans argumenter ikke kunne tas alvorlig når han framførte dem med en slik dialekt.

Det går framover, tror han. Bruken av tjukk l er oftere å høre. Foldvik gleder seg over at språklyden blir brukt når gatenavn blir annonsert på bussene. Han minnes en mye omdiskutert språkkonsulent for bokmål i NRK, som han ikke vil si navnet på, men som de som er litt oppe i åra kan tenke seg fram til. 

— Det var et diskusjonsmøte i Noregs Mållag. Der gratulerte jeg ham med at en NRK-ansatt hadde brukt tjukk l i morrasendinga. Da spratt denne overvåkeren opp og spurte når det skjedde. Da hadde jeg gleden av å si at det har jeg ikke tenkt å fortelle, sier den tidligere NTNU-ansatte og smiler lurt. 

— Snakker jeg trøndersk skal jeg føle meg trygg uansett om jeg snakker om kjernefysikk, eller om spredning av husdyrmøkk. Det må ikke være grenser for hva du bruker dialektene dine til, hvis du snakker tydelig og er klar i huet. Alle disse folkene som sier at de ikke skjønner dialekt, viser en blanding av dumskap, uforstand og intoleranse, slår Arne Kjell Foldvik fast.