Edvard og May-Britt Moser jubler: — Våre viktigste krav er oppfylt

Med NTNUs hovedbygning tronende i bakgrunnen på Gløshaugen sto statsråd Sigrun Aasland med Edvard og May-Britt Moser på hver sin side. Klokka var vel 10.00, og nå skulle de to nobelprisvinnerne være de første som fikk nyheter fra den nye stortingsmeldingen om forskning, også kalt systemmeldingen. 

— Jeg har besøkt Kavliinstituttet og er veldig imponert. Kunnskap er globalt og globalisering er avgjørende for å løse verdens problemer, innledet Aasland før første nyhet sprakk i en enkel setning.

— Vi dropper norskkravet. 

— Må være attraktive

May-Britt Moser kastet seg om halsen på Aasland og ga henne en god klem. Edvard Moser ville ikke være snauere. Så ble det hopping, gledesutbrudd og jubel, nesten på samme nivå som da May-Britt Moser fikk vite at duoen hadde vunnet nobelprisen for vel 10 år siden. 

— Våre viktigste krav er oppfylt, jublet Edvard Moser.

De to har en rekke ganger uttalt seg i kraftige ordelag mot norskkravet for utenlandske stipendiater. Språkkravet som ble innført høsten 2024, går ut på at stipendiater og postdoktorer som ikke snakker norsk ved ansettelse, må ta 15 studiepoeng i norsk før de er ferdige.

— Antiglobalisering, nesten spyttet May-Britt Moser ut da Khrono intervjuet nobelprisvinnerne på tampen av fjoråret. 

Nå gjentok de hvorfor de misliker dette kravet så intenst. 

— Det ville ha ført til at Norge ble mindre attraktive for utenlandske stipendiater. De må komme hit og lære seg et språk som de ikke vil ha bruk for når de etter hvert skal reise ut. De ville ikke følt seg velkomne i Norge, sa Edvard Moser. 

— Vi trenger mer tilgang på forskere, da må vi gjøre det attraktivt å komme hit. 

Slik reagerer Senterpartiet

Språkkravet var en fanesak for Senterpartiet, som hadde forsknings- og høyere utdanningsministeren fram til de brøt ut av regjeringen i januar. Tidligere statsråd Oddmund Hoel har forsvart kravet en rekke ganger mot den massive kritikken fra sektoren.

Partiets Marit Knutsdatter Strand reagerer på at Arbeiderpartiet nå fjerner språkkravet, kort tid etter at det ble innført.

— I regjering har Senterpartiet og Arbeiderpartiet vært enige om å prioritere og styrke det norske språket og dets posisjon i akademia, sier Strand, som sitter i forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget. 

Hun mener en fjerning av norskkravet står i motsetning til andre prioriteringer i stortingsmeldingen, som blant annet handler om sikkerhet, nasjonal kontroll og utvikling av norske KI-modeller. 

— Hvor mye norsk har man egentlig lært etter å ha tatt 15 studiepoeng? 

— De fleste internasjonale studenter jeg studerte sammen med hadde en interesse av å lære seg noe norsk for å fungere i det norske samfunnet, sammen med medstudenter og i lokalmiljøet. For det siste vi vil er at de skal bli isolert, og ikke en del av det norske samfunnet. Tvert imot ønsker vi at flere skal bli i norsk arbeidsliv. Da er det bra for alle at de lærer noe grunnleggende norsk, sier Strand, som selv studerte på NMBU. 

Venstre jubler imidlertid med Moserne:

— Endelig har statsråden innsett at språkkravet er en hodeløs ide. Hvis Norge skal tiltrekke seg de beste talentene, både nasjonalt og internasjonalt må det legges bedre til rette for det, sier partiets næringslivspolitiske talsperson Alfred Bjørlo i en kommentar. 

Hvis det skal gis norsk språkopplæring, må den være frivillig og relevant, mener han. 

Stipendiatene takker statsråden 

I Sin (Stipendiatorganisasjonene i Norge) er de også strålende fornøyde.

— Først og fremst ønsker jeg bare å takke Sigrun Aasland for å ha vært lyttende og for å hørt på innvendingene vi har kommet med, sier Sin-president Karl Henrik Storhaug Reinås

 —  Det er en veldig stor seier som jeg er veldig glad for, og som jeg også tror vil styrke Norge i konkurransen globalt med å tiltrekke oss talenter.

forskning

Nobelprisvinnere advarer mot antiglobalisering. — Livsfarlig for forskning

Frivillige norskkurs

— Norskkravet kom for å ivareta det norske fagspråket, slik at ikke alle ender med å snakke engelsk på universitetet og mister evnen til å bruke norsk fagspråk overfor offentligheten. Gir dere i regjeringa opp dette arbeidet nå?

— Nei, denne utfordringen vil fortsatt gjelde. Men akkurat dette virkemiddelet fungerer ikke etter hensikten og er ikke engang tilstrekkelig til at stipendiatene lærer seg norsk. Kravet er bare en barriere, svarte Sigrun Aasland. 

May-Britt Moser pekte på at det fortsatt er mulig å snakke på norsk når de formidler og foreleser. 

— Vi kjemper ikke mot norsk. Men dette kravet ble en hemsko, var urettferdig fordi norske forskere ville flyte gjennom, mens utenlandske måtte ha brukt lang tid på lære seg norsk. 

— Vi tilbyr norskkurs hos oss, men det er frivillig. Vi vil ikke presse det på dem, men de kan velge selv, supplerer Edvard Moser. 

Dette sier Språkrådet 

Språkrådet er generelt bekymret for stadig mer engelsk i norsk akademia. Språkdirektør Åse Wetås har ingen sterke synspunkter på at akkurat dette språkkravet forsvinner. 

Men hun håper sektoren vil opprettholde språktilbudet til stipendiater og postdoktorer.

— Jeg håper ikke sektoren tar dette som et signal om at arbeidet for å styrke norsk fagspråk er avblåst, sier hun til Khrono.

Horisont europa

Nå står kampen om EU-milliardene til forskning

Lavere studieavgifter

Et annet omstridt tiltak som nå regjeringen skal se på er studieavgiften for studenter utenfor EU/EØS. 

Skolepengene blir ikke fjernet, men modellen kan bli justert. I dag må universitetene ta betalt det utdanningen faktisk koster, med satser fra rundt 140 000 kroner i året. En løsning kan være at institusjonene får mer frihet til å sette lavere priser.

Dette blir også svært godt mottatt hos nobelprisvinnerne. Også dette er en ordning de har markert seg mot. 

— Vi skal se på studieavgiften. Det gir ikke mening i at vi skal prise oss ut. Vi ser allerede at vi ikke tjener penger på denne ordningen. Det er nok riktig å ha studieavgift, men ikke så høyt som vi har satt det nå. Vi må få incentivordninger og utfordre lærerstedene til å tenke høyt rundt dette, sier statsråd Aasland. 

— Når dere nå vil fjerne norskkravet og gjøre noe med nivået på studieavgiftene: Hva har motstanden fra Edvard og May-Britt Moser betydd for at dere gjør disse endringene?

— Den har betydd mye. Når nobelprisvinnere sier fra, så må vi lytte til dem, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. 

Ikke godt nok for Norsk studentorganisason

Norsk studentorganisasjon synes imidlertid dette blir for smått. De vil at studieavgiften skal fjernes helt.

— Vi skulle helst sett at en sosialdemokratisk regjering ikke fortsatt å videreføre skolepenger, som bidrar til sosial ulikhet, som er usolidarisk og som bryter med partiets politikk og med Hurdalsplattformen. Gratisprinsippet har stått fjellstøtt i landet vårt helt fram til SV, sammen med regjeringen, innførte skolepenger. Vi ønsker at høyere utdanning skal være gratis for alle, sier leder Kaja Ingdal Hovdenak.

— Det er bra at regjeringen gjør noe med skolepenger og åpner opp for at institusjonene kan ha en lavere pris, likevel er vi langt fra i mål. Nå forventer vi at regjeringa følger opp sitt eget program og regjeringsplattform, og sikrer gratis utdanning for alle, også internasjonale studenter utenfor EU og EØS, fortsetter hun.