Vil at bedriftene spytter inn mer penger i spleiselag mellom stat og næringsliv

— Det er positivt at regjeringen setter søkelyset på instituttsektoren og ser at vi spiller en viktig rolle, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.

På dette tidspunktet hadde statsråd Sigrun Aasland nettopp offentliggjort hovedinnholdet i stortingsmeldinga om forskning, også kalt systemmeldingen. 

Næringslivet bidrag til finansiering av forskning var ett av flere sentrale tema. Der vil regjeringen se nærmere på hvordan næringslivets andel kan bli større.

Sintefs konsernsjef likte det hun hørte. 

— Våre rammebetingelser er blitt dårligere, og da er vi glade for at regjeringen vil se på dette. Det er særlig positivt at de vil gjøre en innsats for å se på hvordan virkemidlene kan utløse mer forskningssamarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøer.

— Krav om høyere bedriftsandel

— Hvorfor har dere ikke fått den finansieringen dere har sett behov for?

— Det skyldes at næringslivet ikke investerer så mye som Norge har satt seg som mål. Jeg tror dette henger sammen med at de virkemidlene som faktisk utløser næringslivets finansiering, ikke er blitt høyt prioritert. Jeg har mange tanker om hvordan disse kan vris på slik at man får mer næringslivsfinansiering. 

Gjørv sier det er interessant at regjeringen vil vurdere å etablere et fond, som skal sikre mer private penger til norsk forskning.

— Men da må man finne ut hvor pengene skal komme fra og hvordan de skal fordeles. I all hovedsak mener vi virkemidlene ligger der, men det er noen små detaljer det må jobbes med. 

— Det blir ikke mer penger, var ett av budskapet fra Aasland. Hva sier du til det?

— Derfor er det viktig at vi ser på de virkemidlene vi har. Slik det er i dag, står næringslivet i kø for å finansiere forskning. Da kan staten tenke på om de skal stille krav om en høyere bedriftsandel for å få statlig tildeling. Det er mange måter å bruke de pengene man har på, og staten bruker penger på mange ulike virkemidler. Noen av dem er veldig effektive for å utløse næringslivsfinansiering, men de har dessverre vært prioritert lavere. 

— Kan du gi et eksempel?

— Ja, det er for eksempel at de virkemidlene der næringslivet er med, men hvor de ikke trenger å bidra med penger, har økt. Men virkemidler der de må bidra med penger, har gått ned. 

Systemmeldingen

Regjeringen vil fjerne omstridt norskkrav for utenlandske stipendiater

— Synd

Gjørv sier at det for instituttsektoren er mest kritisk med prosjekttildelingene. Hun viser til at sektoren har bare 8 prosent av inntektene fra grunnbevilgning, samtidig har de europeiske konkurrentene 30 prosent

— Da er vi helt avhengig av utlysninger. Derfor er de næringsrettede virkemidlene i Forskningsrådet så viktige. Når statsråden sier at staten bruker mye penger på FoU, så er det riktig, men Forskningsrådet har kommet dårligere ut og ikke tatt del i veksten i FoU-statistikken. De har ikke fått noen økning, mens andre virkemidler er blitt prioritert i stedet. Det mener Sintef er synd og er noe å se nærmere på.

— Er det noe i denne meldingen du ser vil styrke instituttsektoren?

— Hvis jeg skal ta ett eksempel så ser vi at norske bedrifter bruker penger på kunnskap og FoU, men i stadig mindre grad i instituttsektoren. Jeg er opptatt av å se hvordan vi kan kanalisere mer av kunnskapsinnsatsen i norsk næringsliv ut i instituttsektoren. Det er fordi kvaliteten er høy der og fordi kunnskapsutviklinga som skjer i et forskningsmiljø får en større verdi. Der får du koblet sammen kunnskap på en bedre måte enn gjennom in house eller smalere forskningsprosjekter.

Melding uten penger

Sigrun Aasland trakk også fram målet om at 1 prosent av BNP skal være fra offentlige kilder til forskning og 2 prosent fra næringslivet. 

— Der ligger vi ganske langt bak, sammenliknet med andre land når det gjelder næringslivets bidrag, sier hun til Khrono etter pressekonferansen. 

— Hvorfor er det slik?

— De bruker penger på forskning og kunnskapsutvikling i de norske virksomhetene, men de gjør det ikke i så stor grad i instituttsektoren og ved universiteter og høgskoler som vi skulle ønske. Derfor skal vi se på ulike virkemidler. 

Aasland spør seg om utvikling av et fond, kan være veien å gå. 

— Det skal AP behandle på landsmøtet. Vi skal også se på de virkemidlene vi har, for eksempel i Forskningsrådet. Kan vi vri på noen der? Er det noen som sender feil incentiver, eller som gjør det mer interessant for bedriftene å bruke instituttsektoren?

— Blir det mer penger til forskning?

Alt som handler om penger kommer vi tilbake til i statsbudsjettet og er ikke en del av denne stortingsmeldinga. 

Systemmeldingen

Edvard og May-Britt Moser jubler: — Våre viktigste krav er oppfylt

— Er det nok penger?

Nettopp mer penger var noe NTNUs rektor Tor Grande etterlyste under en panelsamtale etter at Sigrun Aasland hadde offentliggjort innholdet i stortingsmeldingen. Han var omtrent den eneste som trakk fram økt finansiering. 

— Det er en god analyse i meldingen. Vi står overfor en usikker og urolig verden og statsråden trakk fram mange viktige perspektiver. Med det brede perspektivet og de sterke forventningene til kunnskapssektorens bidrag, så er det viktig å få fram at skal vi levere på alt dette, så må vi spørre oss om det er nok ressurser til å gjøre dette. 

Grande advarte:

— Faren er at hvis vi ikke får økte ressurser, så blir også vi tvunget inn til å bli mer kortsiktige og opptatt av problemstillinger som er akutt akkurat nå. Og at vi ikke får prioritert de utfordringene som kommer i morgen, men som vi ikke kjenner til i dag. 

— Tilgang på arbeidskraft viktig

Administrerende direktør Vegard Wollan ble næringslivets stemme under panelsamtalen. Wollan leder Nordic Semiconductor, som er en norsk produsent av integrerte kretser til bruk i trådløs teknologi. Det er en bedrift i vekst, med ambisjoner om å doble virksomheten i løpet av noen få år. Selskapets spede begynnelse var fire studenter ved NTNU rundt et kjøkkenbord. 

Wollan hadde dette å si om systemmeldingen før han hadde rukket å finlese den: 

— Det jeg mener er viktigst er ambisjonene om budsjettøkning og at de skal se videre på hvordan mekanismene og samarbeidet med næringslivet kan bli bedre når det gjelder næringsrettet forskning. 

Dette er svært viktig, understreket Wollan. 

— For veldig mye av det norske næringslivet vil synes at dette er positivt. Det handler om samspillet mellom aktørene, forskning og utvikling og at det innoveres mange produkter for framtida. Men for oss er det også viktig at vi trekker til oss kompetanse og har tilgang på arbeidskraft, både folk med ph.d. og master. 

— Må skjerme mer

Styreleder Gunnar Bovim i Forskningsrådet ser mange positive trekk ved systemmeldingen.

— Vi er veldig begeistret for at det kommer en stortingsmelding som fokuserer på forskningskvalitet og -kapasitet og innretning. Det er mye i denne meldingen vi er veldig enig i og vil arbeide med. 

Bovim setter stor pris på at norskkravet blir fjernet og at meldingen har et internasjonalt perspektiv. At det kommer en nasjonal strategi om kvanteteknologi og en utredning om en nasjonal infrastruktur for regnekraft, trekker han også fram som gledelig. 

Sigrun Aasland la stor vekt på de urolige tidene i verden og i USA på pressekonferansen. Forskningens kår i en utrygg tid, er også noe Bovim ønsket å si noe om. 

— Vi er også opptatt av at forskning må bidra til et tryggere demokrati og et tryggere land. Dette gjør at vi må skjerme en del av det vi tidligere har publisert åpent og invitert alle inn. 

— Vi er dessverre nødt til å være bevisst på hvilke data vi deler med hvem. Vi må tenke over om det er greit hvis forskningsdataene kommer en uvennlige nasjon for øre. Ville vi tenke at det var greit? Det er dessverre nødvendig at vi i Norge, som har gode datainnsamlinger og har en teknologiutvikling som er kjempeviktig og sårbar, er bevisste på dette. 

— Hvordan få til dette når forskere vil være fri, åpne og internasjonale? 

— Vi må skille mellom det å være fri og åpen. Det er ingen begrensninger rundt forskningsfrihet, slik jeg ser det. Men det er begrensning rundt hvem du skal fortelle det til, det du finner ut av, altså publisering. Tommelfingerregelen er da å stille seg spørsmålet om vi ønsker at de som ikke vil oss vel skal få tilgang til disse dataene. Hvis vi ikke er bekvemme med det, så må vi tenke oss om før vi publiserer. 

— Dette er et personlig ansvar for den enkelte forsker, institusjonen har et ansvar og så må man nasjonalt ha et ansvar for å legge til rette for at vi er så åpne som mulige og så lukket som nødvendig, sier Gunnar Bowim.