LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Gradert forskning
Ber regjeringen om 600 nye, øremerkede ph.d.-stillinger
NTNU mener regjeringen bør spytte inn friske midler til 600 ph.d.-stillinger som skal øremerkes fagområder som er aktuelle for forsvarssektoren.
Publisert
Alt er duket for en historisk satsing på Forsvaret i årene som kommer. Alle partiene på Stortinget ble i sommer enige om å bruke 1635 milliarder kroner på forsvarsformål de neste 12 årene, og den økte satsingen på Forsvaret betyr også mer midler til forsvarsrelatert forskning.
En del av pengene bør gå til nye ph.d.-stillinger som er øremerket fagområder som er spesielt interessante og viktige for forsvarssektoren, mener Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
— Norge bør styrke ph.d.-kompetansen og kapasiteten innenfor områder som er særlig viktig for Forsvaret. Vi mener regjeringen bør lage en forpliktende opptrappingsplan med 600 nye ph.d.-stillinger i universitets- og høgskolesektoren i perioden 2025-30, sier prorektor Toril A. Nagelhus Hernes til Khrono.
Møtte sektoren
Hun deltok i forrige uke på et dialogmøte om et felles forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning med forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Møtet var en del av arbeidet som pågår med den nye stortingsmeldingen om et helhetlig forskningssystem som etter planen skal komme til våren. Hoel og Gram hadde invitert Forskningsinstituttenes fellesarena og Universitets- og høgskolerådet til å komme med innspill.
Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har allerede anbefalt at sivile forskningsmiljøer bør bli mer brukt innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap (se faktaboks). Det kom fram i en rapport de leverte i sommer.
— Det er behov for mer kapasitet og spisskompetanse, særlig innenfor viktige områder for Forsvaret. Fagområder som kunstig intelligens, kvanteteknologi, nano- og bioteknologi og kybernetikk. Konkurransen om de gode hodene er allerede ganske hard og flere land i Europa mobiliserer. Det gjør at Norge må på banen om vi skal rekruttere de riktige og beste fagfolkene som vi trenger, også for å møte Forsvarets behov, sier Hernes.
— Det har vi ikke råd til
Hernes mener det er en forutsetning at akademisk frihet og frivillighet står sentralt når den sivile sektoren skal samarbeide mer med forsvarssektoren.
— Vi er store og internasjonalt ledende innenfor mange fagområder som er høyst relevante og interessante for Forsvaret. Det er også derfor vi mener at disse 600 nye ph.d.-stillingene må gå til forskning i de sivile miljøene, og at samarbeidet mellom universitets- og høgskolesektoren og forsvarssektoren må styrkes. Det er mye forskning vi allerede gjør på blant annet små satellitter, autonome fartøyer, kunstig intelligens og kvanteteknologi som Forsvaret også har nytte av.
I møtet kom Hernes også med en liten advarsel til regjeringskameratene fra Senterpartiet.
— Norge investerer mange milliarder i tung forskningsstruktur, som for eksempel Norsk havteknologisenter og nanolaboratorier som koster titalls milliarder kroner. Den sivile utdanningskapasiteten, som også i stor grad er relevant for Forsvaret, må utnyttes bedre. Da er det mye bedre at de sivile institusjonene videreutvikler sine tilbud både på forskningsinfrastruktur og innen utdanning, enn at Forsvaret bygger opp parallelle strukturer innenfor områder der universitets- og høgskolesektoren allerede er sterke. Det har vi ikke råd til.
Kan ikke gjøre det alene
I vår la regjeringen fram ny langtidsplan for forsvarssektoren for perioden 2025—2036.
Der er forskning og utvikling (FoU) viet betydelig plass, og regjeringen skriver blant annet at flere sivile aktører ønsker å bidra med forsvarsrelatert FoU, men de forteller at det er krevende å finne veien inn til forsvarssektoren.
I langtidsplanen blir særlig to områder trukket fram som viktige satsinger innenfor FoU: Situasjonsforståelse i nord og teknologisk fornyelse.
«Å være fremst på situasjonsforståelse innebærer teknologisk fornyelse og kunnskapsutvikling som gir Forsvaret mulighet til overlegen og vedvarende situasjonsforståelse og presist beslutningsgrunnlag i hele krisespekteret (...) Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde. Derfor prioriterer regjeringen FoU-aktiviteter som gjør Norge forberedt på økt gjennomføring av operasjoner i et kaldværsklima, i nord», står det i langtidsplanen.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram snakket i dialogmøtet om den politiske spenningen i verden, og fremtiden etter en potensiell slutt på krigen i Ukraina.
— Så langt vi kan se fremover vil vi møte en annerledes verden enn før, og det skjer med en teknologisk utvikling i land som ikke vil oss vel. Vi kan ikke komme dit at det er kun de som behersker de teknologiske løsninger. Det er en erkjennelse at forsvarssektoren ikke kan møte den utfordringen alene.
— Et ufravikelig prinsipp
Forsvarsministeren var tydelig på at ikke alle i sivil sektor skal eller kan drive med militær anvendbar forskning.
— Men vi må legge til rette for å samarbeide mer, for forskningsressursene har hittil blitt brukt innad i forsvarssektoren. Og det er ikke slik at vi skal slutte med annen viktig sivil forskning eller gradere mer av forskningen, snarere tvert imot. Vi ønsker å åpne opp forsvarssektoren. Men det betyr også at sivil sektor må ha økt bevissthet og kompetanse til å vurdere hva som skal være åpen forskning, sa Gram.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel poengterte i sin innledning at møtet var unikt.
— Det er uvant å ha slike møter i den sivile sektor. Det har vi ikke trengt å ha. Det er et alvor over hele situasjonen. De geopolitiske endringene gjør at vi må tenke annerledes om forskning enn før, men det er åpenbart at utgangspunktet for forskningssystemet vårt er åpenhet og akademisk frihet. Det er avgjørende for at forskningen og innovasjonen skal ha kvalitet.
Hoel pekte videre på at det vil være et grunnleggende prinsipp at det nye forskningssystemet må være basert på frivillighet.
— Det er et ufravikelig prinsipp. Forskningsmiljøene og den enkelte forsker skal fritt velge om de ønsker å ta forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning.
