Tidligere FFI-topp advarer forskere mot å søke forsvars­­milliarder

I sommer ble alle partiene på Stortinget enige om en historisk satsing på Forsvaret. 

Enigheten betyr at vi skal bruke svimlende 1635 milliarder kroner på forsvarsformål de neste 12 årene.

Den økte satsing på Forsvaret betyr også mer midler til forsvarsrelatert forskning. 

Nå går en tidligere forskningsdirektør i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ut med en advarsel til «sivile» forskere som skulle la seg friste til å søke midler fra forsvarsmilliardene. 

«Jeg ville aldri turt å undertegne en taushetserklæring i Ruuds system, der ansvaret legges på forskeren», skriver Jan Ivar Botnan i et leserinnlegg i Khrono, og refererer til Kenneth Ruud, administrerende direktør i FFI.

Debatt ● Jan Ivar Botnan

Militær forskning ved universitetene er en risikosport

Kritiserer Bovim og Ruud

Bakgrunnen for Botnans advarsel er utspill som Ruud og Forskningsrådets styreleder, Gunnar Bovim, nylig har kommet med. 

I et intervju med Khrono i starten av oktober svarte Ruud på et spørsmål om hvem sitt ansvar det er å vite hvor grensen går mellom ugradert og gradert forskning:

— Institusjonene må ha noen overordnede rammer og et overordnet ansvar, men det er forskerne som er på forskningsfronten og kan gjøre vurderinger av skadepotensialet hvis kunnskapen tilfaller noen de ikke ønsker at den skal tilfalle, sa Ruud.

Gunnar Bovim ledet en arbeidsgruppe som blant annet foreslår økt bruk av sivile forskningsmiljøer i forsvarsforskning og at det skal opprettes en ny portefølje i Forskningsrådet med ansvar for forskning relevant for forsvar, sikkerhet og beredskap.

Om deler av forsvarsforskningen skal tas ut av FFI, mener den pensjonerte forskningsdirektøren det kan være en risiko for den sivile forskeren. 

— Vi har i lang tid hatt et ganske rigid system på FFI. Du kan ikke bare skrive noe og sende det ut. Du undertegner en kontrakt på at du ikke skal kompromittere gradert informasjon. Alle rapporter og publikasjoner gjennomgår en kvalitetssikring høyere opp i systemet, der også eventuell sikkerhetsgradering blir bestemt. Dette er godt innarbeidet, sier Botnan til Khrono. 

Hemmelig forskning

Debatt om forskning: «Sikkerhetsloven står over akademisk frihet»

— Har FFI i ryggen

Botnans poeng er at en sivil forsker som får midler fra den foreslåtte porteføljen i Forskningsrådet, ikke vil være en del av systemet ved FFI.

— Si at det dukker opp resultater underveis som burde graderes. Har den enkelte forsker forsvarspolitisk kompetanse til å se det? Har noen på fakultetet det? Har dette porteføljestyret det? Da blir det fort til at det havner på den enkelte forskers skuldre. Det kan bli vanskelig å argumentere for at resultatene er uten militær interesse når finansieringen kommer fra Forsvaret.

— Jeg mener at det er uakseptabelt at man skal bygge opp et forskningssystem der en forsker i beste mening kan risikere å publisere materiale som man kan bli straffet for. De fleste har svake forutsetninger for å vurdere om et forskningsresultat bør graderes eller ikke, sier Botnan. 

Botnan jobbet i FFI i over 45 år. I mange av årene hadde han lederposisjoner, blant annet som stabssjef, forskningsdirektør og forskningssjef, som han var de siste årene før han gikk av med pensjon i 2020. 

Han mener FFI har en utmerket modell for å ivareta forskerne som driver med forsvarsforskning.

— FFI har samarbeidet med sivil forskningssektor i lang tid. Det foregår slik at vi gir oppdrag ut til en forsker som gjennomfører det, lager en rapport og sender det inn til FFI for vurdering med tanke på gradering. Forskeren blir ikke stående alene om å vurdere det. Og skulle den dagen komme at PST banker på døra og sier at dette ikke skulle ha vært publisert, så har man FFI i ryggen, sier Botnan. 

sikkerhet

Vil ha forsvar og sikkerhet inn i Forskningsrådet

Frivillig å delta

Ruud er blitt forelagt kritikken fra den tidligere forskningssjefen. FFI-direktøren er tydelig på at instituttet ikke kan ta hele ansvaret alene. 

— Den sikkerhetspolitiske situasjonen og den økte satsingen på forsvar og sikkerhet gjør det nødvendig av flere aktører engasjerer seg i forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning. FFI verken kan eller bør ta seg av alt. Forskere og institusjoner som ønsker å ta del i forsvarsforskning trenger ikke være bekymret, men må vite hva de driver med. Forsvarsforskning stiller store krav til sikkerhetskultur, systemer og ikke minst forståelse av trusselbildet og militær anvendelse av forskningen. Det krever betydelig kompetanseheving, sier han.

— Botnan mener det er uakseptabelt å bygge opp et forskningssystem der en forsker kan risikere å bli straffet for å publisere materiale. Hva mener du om det?

— Det er frivillig å delta i forsvars- og sikkerhetsforskning, både for institusjonene og den enkelte forsker. Skal du delta, må du forstå hvilke lover og regler som gjelder og ha god forståelse av trusselbildet og militær anvendelse av forskningen. Samtidig er det i sivil sektor teknologiutvikling som kan ha flerbrukspotensial, og det må vi alle forholde oss til. En viktig del av jobben med å bygge et forskningssystem der flere aktører kan bidra, vil derfor handle om å sikre at forskere har kompetanse til å gjøre gode vurderinger. Vi har snart 80 års erfaring ved FFI og bidrar gjerne med erfaring, råd og kompetanse.

Ruud er enig med Botnan i at FFI har gode rutiner for å vurdere sikkerhetsrisikoen i forskningen.

— FFI vil derfor fremdeles stå for det meste av den graderte forskningen. Det gjelder også internasjonale samarbeid, der institusjonene gjerne er statlige forsvarsforskningsinstitusjoner som kun samarbeider med andre statlige forsvarsforskningsinstitusjoner. Vi er også den aktøren som best kjenner Forsvarets forskningsbehov. Men det betyr ikke at andre aktører ikke kan utføre ugradert og lavgradert forskning, når de har rutiner, infrastruktur og sikkerhetskultur på plass og god forståelse av trusselbildet og militær anvendelse, sier Ruud. 

— Et personlig ansvar

Styreleder i Forskningsrådet Gunnar Bovim ledet styringsgruppen som i sommer utarbeidet rapporten «Et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning».

— Forskerne er de som kjenner sitt eget materiale godt. Når de beveger seg inn på forhold som bør beskyttes og ikke publiseres, så er det et personlig ansvar. Men de bør få hjelp til å ta disse vurderingene, sier Bovim til Khrono.

Ifølge styrelederen er Forskningsrådets oppfatning at når forskere i forskningsinstitusjoner blir i tvil om materialet kan eller bør publiseres, så må forskerne få hjelp til å avklare dette ved den enkelte institusjon. 

Forskningsrådet har ikke kommet så langt i tenkningen at de kan si noe om forskere skal bruke for eksempel Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) eller Forsvarets forskningsinstitutt for å få hjelp.

Skal gi hjelp

Bovim svarer slik på Botnans bekymring for at forskere i verste fall plutselig kan trå feil og få NSM og PST på døra.

— Det verste som kan skje, er at de publiserer noe som gjør at fiendtlige makter får opplysninger de ikke burde ha. Det er krig i nabolandet vårt. Ønsker vi å sette disse maktene i stand til å true demokratiet på en enda mer effektiv måte, så er det verste som kan skje, sier Bovim.

— Hvorfor ikke gjøre som Botnan foreslår og la FFI ha ansvaret for korrekt gradering av forskningsarbeider?

— Det kan godt hende, men FFI har ikke innsikt i hva vi holder på med av forskning rundt omkring, og kan ikke overvåke alle forskningslaboratorier i landet. Forskerne må selv finne ut når de beveger seg inn i områder der de er usikre, og ta et ansvar. Og vi må lage gode systemer for dette, slik at forskerne får hjelp.

Bovim understreker at rapporten de leverte tidligere i år, var 1.0-versjonen av å begynne å tenke høyt, utfordre institusjonene til å gjøre det samme og finne ut hvordan de kan hjelpe forskere.

Debatt ● Bovim, Tveit, Hoff, Ruud og Tveito

Helhetlig forskningssystem: Så åpent som mulig — så lukket som nødvendig