— Ansatte med høyere utdanning har i mange år blitt holdt nede lønnsmessig

Universitetet i Bergen (UiB) inviterer til demonstrasjon.

«Tomten står klar i Møllendal, vi er klar for å bygge, men vi mangler politisk vilje til å støtte kulturen på Vestlandet. Nå må pengene komme!» skriver UiB på sin nettside.

Den 14. november inviterer UiB til demonstrasjon på Griegakademi-tomten med appeller og musikk.

Det er ikke første gangen det demonstreres for musikkskolen. I oktober og november i fjor sto både studenter og ansatte sammen om demonstrasjoner i Oslo og Bergen. Der spilte studentene instrumentene sine på kryss og tvers for å vise hvordan studiehverdagen var. De protesterte også da på manglende finansiering.

31. oktober la Danmarks regjering frem sin strategi om å bli Europas ledende livsvitenskapsnasjon. Litt over en uke senere følger Sverige opp med sin strategi om å bli en ledende livsvitenskapsnasjon.

— En av Danmarks viktigste styrker

Danskene har som mål å doble livsvitenskapseksporten til 350 milliarder danske kroner.

— Helseforskning i verdensklasse, løsninger på fremtidens helseutfordringer og eksport som gavner dansk økonomi. Livsvitenskap er blitt dominerende i dansk industri og en av Danmarks viktigste styrker, skriver den danske regjeringen i sin pressemelding.

Livsvitenskap er studiet av levende organismer og livsprosesser. Fagfeltet inkluderer biologi, biokjemi, genetikk, mikrobiologi, medisinsk forskning, økologi, og bioteknologi.

Trapper opp kliniske prøver og digital infrastruktur

Den svenske strategien har som mål å bidra til sterk konkurransekraft, utvikling av næringslivet og samfunnets motstandsdyktighet. Videre trekker den frem satsinger på kliniske prøver, nasjonal digital infrastruktur, medisinteknikk og presisjonshelse. I dag står livsvitenskap for 10 prosent av Sveriges eksport.

— Sammen med sektoren trapper vi nå opp en rekke områder, som er avgjørende for å sikre vår plass som ledende livsvitenskapsnasjon, sier næringsminister Ebba Busch i pressemeldingen.

Egne eliteskoler for livsvitenskapstalentene

Danskene vil sette av 400 millioner danske kroner for å fremtidssikre den danske livsvitenskapen.

— Vi skal også sørge for, at flere idéer fra forskningsverdenen forvandles til virksomheter, vekst og arbeidsplasser, sier den danske næringsministeren Morten Bødskov.

Danmark vil også opprette egne internasjonale elite-sommerskoler for livsvitenskap.

— På disse skolene skal vi utvikle danske talenter og bygge opp internasjonale nettverk. Danmark må åpne seg mer mot verden også på utdanningsområdet, om vi skal sikre kvalifisert arbeidskraft nå og i fremtiden, sier utdanningsminister Christina Egelund.

Fagskolen i Viken går sammen med arbeidsliv og store norske industriaktører om å etablere Fagskolens sekretariat for kompetanseutvalg i industrien.

— Etableringen gjør at vi knytter enda sterkere bånd til arbeidslivet. Som utdanningsinstitusjon vil vi enda raskere kunne skreddersy og utvikle nye utdanningsløp basert på kompetansebehovet i arbeidslivet og blant fagarbeiderne, sier Nils-Ivar Pedersen, prorektor ved Fagskolen i Viken i en pressemelding.

Kompetanseutvalget har som mål å styrke konkurranseevnen til norske bedrifter. Fagskolen i Viken er ansvarlig for videreutdanning til flere store konsern, slik som Kongsberg Gruppen og Hydro. Det nye rådet vil styrke konkurransedyktigheten til norske bedrifter, noe de kan gjøre gjennom mer skreddersydd videreutdanning.

— Videreutdanningstilbud som kan kombineres med jobb er veldig positivt. Det åpner for at ny læring raskt kan iverksettes og vil gi oss som bedrift økt effektivitet og kvalitet, sier Bredo Larsen, HR-direktør i Kongsberg Defence and Aerospace.

Når forskningsskipet Helmer Hansen pensjoneres snart, ønsker tre aktører i nord 20 millioner til en arvtaker.

UiT Norges arktiske universitet mener man ikke lenger kan reparere og modernisere Helmer Hansen, som ble bygget i 1988. Derfor ber de om en siste bevilgning på 25 millioner til vedlikehold på Helmer Hansen, og 20 millioner til et nytt forskningsskip, melder iTromsø.

UiT samarbeider med NTNU og Universitetssenteret på Svalbard om det nye forskningsskipet. prosjektet mellom de tre aktørene kalles et flytende, arktisk campus.

— En ny flytende arktisk campus legger til rette for å samle data fra satellitter i rommet like effektivt som trålen i havet. Dette gjør det mulig å kartlegge våre enorme havområder i en helt annen skala enn på dagens fartøy, sier Jørgen Berge, dekan for UiTs fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi i en pressemelding.

Helmer Hansen vil være ferdig seilet i 2030.

Kristin Arnesen blir ny dekan på School of Arts, Design, and Media (SADM) på Høyskolen Kristiania. Hun kommer fra stillingen som prodekan for utdanning ved School of Communication, Leadership and Marketing ved samme høgskole.

Arnesen overtar etter Jørn Mortensen som tidligere i år annonserte at han ville gå av som leder, bare ett år etter at han startet på en ny fireårsperiode som dekan.

SADM er ifølge Kristania det største studiemiljøet innen kreative fag i Norge. Avdelingen dekker et stort spekter av de kreative fagområdene innen scenekunst, musikk, design og mediefag.

— Denne kombinasjonen gjør oss unike i det kunst- og designfaglige utdanningsmiljøet og setter oss i stand til å utdanne studenter innen felt som er i endring. Vi har en tydelig rolle i sektoren med vår arbeidslivsorienterte posisjon innen våre fagområder, sier Kristin Arnesen i en pressemelding.

Hun har erfaring fra Kristania, fra Westerdals Oslo ACT (som dekan og studiedirektør), og fra Westerdals School of Communication (som instituttleder og fagsjef). Hun er utdannet kunsthistoriker (UiO/UiB), og har lederutdanning (NTNU/NHH/Cambridge).

Rektor Trine J. Meza er veldig glad for ansettelsen.

— Kristin har tidligere ledet prosjekter ved både Kristiania og Westerdals, og kjenner fagområdene og historikken godt. Hun har stor forståelse for både utfordringene og mulighetene for SADM og Kristiania. De kreative fagene er en viktig del av Kristiania, og vil under Kristins ledelse utvikle seg ytterligere, sier Meza.

Marie Lindsjørn Nordvik har nylig blitt instituttleder for Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS).

Nordvik startet i rollen i midten av oktober, og kommer fra en postdoktorstilling fra Juridisk fakultet ved UiT. Hun forteller til iHarstad at instituttets primære fagfelt også er noe hun engasjerer seg i.

— Som jurist har min primære faglige interesse hele tiden kretset rundt spørsmål om rettssikkerheten for barn og familier i kontakt med velferdstjenester, og menneskers rett til sosiale tjenester, barnevernstjenester og helse- og omsorgstjenester, forklarer hun.

— Instituttet har også en veldig gledelig og solid utvikling på forskningssiden, med store prosjekter og store satsinger, noe instituttet og UiT kan være stolte av, sier hun.

Kunnskapsdepartementet og HK-Dir har invitert franske myndigheter til en felles komité for å vurdere forslag til ny omregningstabell for karakterer fra fransk baccalauréat.

Sammen med franske myndigheter skal Kunnskapsdepartementet nedsette og lede den nye komitéen.

Ordningen kan tidligst innføres ved opptak til studieåret 2029/30. Dagens tabell for omregning av karakterer har vært uendret siden 2002. Forslaget til ny omregningstabell har vært ute på høring og ifølge Kunnskapsdepartementet skapt stort engasjement og ført til mange innspill.

Franske karakterer går fra 1 til 20, mot de norske 1 til 6. I den nåværende ordningen vil alt over 15,5 poeng tilsvare en norsk 6-er. I den nye ordningen vil franske 15,5 nå tilsvare 5,24 i norske karakterer, og det er kun 20 poeng som vil konverteres til norsk 6-er. Konverteringen av karakterene skjer i forbindelse med at norske elever som har vært på utveksling i Frankrike søker høyere utdanning med sine vitnemål.

«I praksis betyr dette at det blir umulig for elever med fransk vitnemål å konkurrere på rettferdig grunnlag mot elever med norsk vitnemål om studieplasser i Norge, noe som vil gjøre det svært vanskelig å rekruttere elever til de norske seksjonene og andre utdanningstilbud i Frankrike,» skriver Les Anciens, en interesseforening for tidligere og nåværende norske elever ved de norske seksjonene i Rouen, Bayeux og Lyon i sitt høringssvar.

«Det norske opptakssystemet ligner på det i Sverige og Danmark. Den nye omregningstabellen vil, i likhet med tabellene som benyttes i disse landene, basere seg på statistikk fra franske utdanningsmyndigheter», skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Endringslogg. 8. november kl. 11:47 har enkelte referanser til HK-Dir blitt byttet ut med Kunnskapsdepartementet.

Gunnerusbiblioteket ble stengt 3. september etter funn av asbestholdig materiale. Siden har omfanget og alvoret blitt større.

Khrono omtalte nylig at det nå er funnet asbestplater i 16 rom. NTNU blir sterkt oppfordret til å fjerne asbestplatene i en rapport av Rambøll, som har kartlagt omfanget. Kun en liten bevegelse kan være nok til at asbestfibre kommer ut i lufta, het det i rapporten.

Onsdag melder NTNU Eiendomsavdelingen til Khrono at det er uvisst når Gunnerusbiblioteket åpner igjen. Antakelsen er at åpning kan skje en gang mellom februar og mai neste år.

Mye skal avklares framover. Blant annet vurderer Bedriftshelsetjenesten behov for arbeidshelseundersøkelser. De jobber med å sammenstille fakta om asbest i Gunnerusbiblioteket. De skal ha et møte med de ansatte når de har konkludert om behovet for slike undersøkelser.

Mandag 21. oktober var det en befaring for å dokumentere hull etter utskifting av alarm- og adgangskontrollsystemet og andre generelle skader i kartlagte forekomster.

Dette gjøres for å kunne si noe om historisk eksponering. I verste fall kan ansatte og andre brukere av biblioteket blitt eksponert for asbestfibre i mange år.

Polygon er engasjert som saneringsfirma og er i gang med planlegging av framdrift for videre sanering, melder NTNU.

De asbestholdige platene som så langt er funnet, er eternittplater med hvitasbest, ikke Asbestolux-plater med brunasbest som først antatt. Dette påvirker ikke hvordan det asbestoldige materialet skal håndteres. Alle typer asbest håndteres etter de samme forskriftene.