Tvungen lønnsnemnd

Krever at Stortinget setter ned en ny uavhengig nemnd

LO Stat har vært tydelig på hva de mener om Unio og Akademikerne sitt ønske om egen tariffavtale. Men i Rikslønnsnemnda, som nå skal avgjøre konflikten, skal LO Stat representere Unio- og Akademikerne-medlemmenes interesser.

Portrett av Unio-leder Ragnhild Lied foran bygg med søyler
Unio-leder Ragnhild Lied ber Stortinget ta grep og sikre en uavhengig nemnd når avgjørelsen skal fattes om Unio og Akademikernes hovedtariffavtale.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Nå er det viktig at regjeringen har et blikk for sammensetningen av Rikslønnsnemnda for å forvalte en god tillit til prosessen.

FAKTA

Rikslønnsnemnda

  • Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av regjeringen for tre år om gangen med hjemmel i lønnsnemndloven og tjenestetvistloven.
  • Nemnda består, i saker hvor staten er part, av sju medlemmer.
  • Leder og to faste nøytrale medlemmer. Dette er per i dag sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (leder), professor Bjørnar Borvik og forsker Erling Barth.
  • To faste medlemmer fra partene i arbeidslivet. Dette er per i dag Egil André Aas, leder av LO Stat, og Gisle Nordheim, statens personaldirektør. Disse har ikke stemmerett.
  • Ett medlem fra hver av partene i konflikten.

Det sier forhenværende streikegeneral i Unio Stat, Guro Elisabeth Lind, bare timer etter at regjeringen valgte å avslutte streiken med tvungen lønnsnemnd.

Enda skarpere i kantene er Unio-leder Ragnhild Lied. Til Aftenposten sier hun at de nå krever at Stortinget sørger for at det nedsettes en egen, upartisk nemnd.

-- Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser for den videre behandlingen, sier hun til avisen.

Blant de som i løpet av høsten skal finne ut hvilken hovedtariffavtale Unio og Akademikerne skal ha, sitter nemlig LO Stat sin leder Egil André Aas. Han har riktignok ikke stemmerett, bare talerett.

LO har i skarpe ordelag kritisert Unios og Akademikernes krav om en egen avtale med staten. LO-leder Peggy Hessen Følsvik karakteriserte tirsdag kravet som usolidarisk og uakseptabelt.

— De har vært ganske tydelige på hva de mener om ønsket om en egen hovedtariffavtale?

— Jeg tenker at jeg ikke skal si så mye mer om dette, annet enn at jeg oppfordrer regjeringen til å ha et blikk på sammensetningen. Tilliten til Rikslønnsnemnda er viktig for hele samfunnet, sier Guro Lind.

Også i Akademikerne stat reagerer de på nemndas sammensetning.

— Akademikerne har ved en rekke anledninger tatt opp at det er et problem at LO og statens arbeidsgiver har fast plass i nemnda, selv om de ikke har stemmerett, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.

Men det stopper dem ikke fra å håpe på to tariffavtaler også etter at nemnda har sagt sitt.

— Vi skal gjøre alt vi kan i Rikslønnsnemnda for å beholde tariffavtalen vår, og setter vår lit til at vi får en rettferdig behandling, sier Nordli.

Akademikerne også representert

Men Akademikerne er også representert i nemnda. Den har nemlig tre faste medlemmer som skal være nøytrale. En av disse er Bjørnar Borvik, professor ved Universitetet i Bergen, tilknyttet Akademikerne gjennom Juristforbundet.

Hva gjelder de to andre faste medlemmene, forsker Erling Barth og sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud er ingen av dem part i konflikten. Barth opplyser at han ikke er tilknyttet Akademikerne eller Unio.

For Taraldsrud er situasjonen noe mer komplisert. Som dommer er hun tilknyttet Den Norske Dommerforening, som igjen er tilknyttet Juristforbundet, og med det Akademikerne.

Men som følge av en særavtale fra 1999 har ikke dommerne streikerett, og er heller ikke omfattet av hovedtariffavtalen, opplyser Taraldsrud. 

Politiuttak og nei til dispensasjoner

Onsdag ble det klart at regjeringen gikk til tvungen lønnsnemnd også i Unio-streiken. Bakgrunnen var at Unio varslet et utvidet uttak av politi, noe som ville gått utover både helikopterberedskapen og sikringen av landets grenser.

Det var for øvrig akkurat det Fafo-forsker Kristin Alsos sa til Khrono at Unio måtte gjøre dersom de ønsket tvungen lønnsnemnd:

— Skal Unio ende der, må de i så fall kjøre hardt på uttak i politiet, sa hun mandag.

Men at det ble gjort uttak for å havne i nemnda avviste Lind den gang.

— Vi har et ansvarlig streikeuttak, og har et blikk nettopp på at det ikke skal gå utover liv og helse. Så er det arbeidsgivers ansvar å søke dispensasjon, sa Lind.

Onsdag ble det kjent at Unio også avviste fem av fem dispensasjonssøknader fra politiet.

Med regjeringens inngripen følger Unio etter Akademikerne inn Rikslønnsnemnda. Akademikernes streik ble avsluttet av regjeringen søndag etter at det ble varslet uttak av halve Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Usikkert utfall

Flere Khrono har snakket med, har pekt på at det er usikkert hva som kan bli utfallet av Rikslønnsnemndas behandling av saken, deriblant Alsos.

— I utgangspunktet er jo nemnda konservativ og vil normalt ikke gjøre særlig store endringer i eksisterende avtaler. Samtidig er dette en ny situasjon, og nemndlederen har vært ute og signalisert at det er nødvendig å gå opp nye prinsipper, har Fafo-forsker Alsos tidligere uttalt.

— Det er for eksempel en mulighet at avtalen som LO Stat og YS Stat har blir lagt til grunn. Selv om nemnda heller i retning av ikke å gjøre store endringer, er det en åpning for at de går andre veien også. Ingen kan være sikre.

Det er ventet at nemndas avgjørelse kommer en gang i løpet av høsten.

Akademikerne og Unio gikk sammen ut i streik 24. mai for å få beholde sin egen hovedtariffavtale med staten, hvor hele potten fordeles lokalt. Staten på sin side ønsker én avtale, og tilbød partene 25 prosent sentralt tillegg, resten lokalt.

LO Stat takket ja til tilbudet, men møtte raskt motbør i egne rekker. Som vanlig har de sendt tilbudet fra staten ut på uravstemning blant sine medlemmer, og dersom det blir to tredjedels flertall mot avtalen vil LO Stat ryke ut i streik.

Norsk Tjenestemannslag, den største fagforeningen i sammenslutningen, organiserer over to tredjedeler av medlemmene i LO Stat-området, og har oppfordret alle sine medlemmer, deriblant en skokk av universitets- og høgskoleansatte, til å stemme nei.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har så langt ikke svart på våre spørsmål om sammensetningen av nemnden.

Saken er oppdatert onsdag 5. juni klokken 14.23 med Unio-lederens sitater fra Aftenposten.

akademikerne nyheter guro elisabeth lind unio streik kari tønnessen nordli
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS