Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg

Da fagbladet Forskerforums bokanmelder Frida Skatvik leste professor Dag O. Hessens aktuelle bok om Zapffe, reagerte hun på det hun mener er manglende kildehenvisninger og selvplagiering, noe hun ga tydelig uttrykk for i sin anmeldelse. 

Nå har hun innklaget professoren til forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo.

Utvalget har bestemt seg for å behandle klagen. 

Selvplagiering, eller skjult gjenbruk som det også er blitt kalt, har stått høyt på dagsordenen ved norske universiteter og høgskoler de siste årene. Studenter som har gjenbrukt deler av egne tekster på eksamen, er blitt utestengt fra studiene i opptil ett år.

— Det er ikke opp til meg å bedømme om boka er i strid med forskningsetikk eller ikke. Det er utvalget som har fått tilsendt eksempler og som nå skal behandle klagen. Dette er et felt hvor det ikke finnes mange eksempler, og det blir viktig hva utvalget kommer fram til. Avgjørelsen kan bli en viktig veiviser for andre faglitterære forfattere, sier Skatvik til Khrono.

Frida Skatvik er idéhistoriker og jobber frilans som fagbokanmelder. 

fusk

Forslag til felles fuske­regler: Selvplagiat bør ikke straffes med utestenging

— Veldig merkelig sak

— Dette er etter mitt skjønn en veldig merkelig sak og anmeldelse, som ikke har noe med forskningsetikk å gjøre, sier Dag O. Hessen.

— Jeg blir svært overrasket hvis det blir konkludert med at denne boka representerer et forskningsetisk overtramp. Det dreier seg heller ikke om forskning. Da må man revurdere hva man kan skrive om og hva man kan gjengi, sier han. 

Boka det handler om, har tittelen Å tenke med Zapffe og undertittel Forfatteren. Filosofen. Pessimisten. Humoristen. Klatreren.

I sin bokanmeldelse hevdet Frida Skatvik at boka var skjemt av selvplagiat og manglende kildehenvisninger, og viste blant annet til følgende:

Skatvik finner det er pussig at Hessen gjengir det samme sitatet som Moen trakk fram i sin artikkel uten at det er henvist til ham, og spør seg om Hessen har lest Schopenhauer. Hun viser til at Hessen refererer til Moen i et helt annet kapittel, i forbindelse med at han tror Zapffe ville vært uenig i Moens konklusjon.

Samtidig er en god halvside gjengitt med selvplagiat fra Hessens innledende essay om Zapffe i en tidligere utgivelse, anfører hun.

Skatvik har innklaget disse to og en håndfull andre eksempler til det forskningsetiske utvalget.

fusk

Minst 90 studenter ute­stengt for selvplagiat. Ett universitet skiller seg ut

— Ikke akademisk tekst

Dag O. Hessen har i Forskerforum kommet med et tilsvar til bokanmeldelsen der han viser til at han i boka innleder med henvisning til det aktuelle verket, eller sammenhengen der sitatene forekommer. Det burde være entydig hvor de kommer fra, mener han. Hessen forsikrer om at han har lest både Schopenhauer og Benatar, og skriver at han har sitert Ole Martin Moen. 

Han sier seg enig i at han har brukt egne tekster og vektlegger at dette ikke er en akademisk tekst, men en presentasjon av utvalgte sider ved Zapffe. Samtidig er han åpen for at han burde omformulert egen tekst, selv om det ikke har noen praktisk betydning for bokas innhold. 

— Det kan være delte meninger om siteringspraksis i ikke-vitenskapelig litteratur, dette er en pågående diskusjon, men med 88 referanser og anbefalinger av mer generell litteratur om Zapffe, er det vanskelig å se at kildehenvisninger «er uteblitt», skriver han. 

Et annet eksempel Skatvik har sendt inn til forskningsetisk utvalg, er at Hessen henter tekst fra en tidligere bok han skrev sammen med to andre forfattere. Det kommer ikke fram om det er Hessen som gjengir seg selv, eller en av medforfatterne, ifølge Skatvik. 

forskningsetikk

Disse skal granske Norges mest publiserende forsker

— Må omformulere

— Nå er ikke Hessens bok et akademisk verk, bør ikke det tale til hans fordel?

— Ja, det er forskjell på studenter og sakprosaforfattere, men hvor grensa går, vil jeg ha andre til å vurdere. Blir gjenbruken av tekst for omfattende, så går det på bekostning av verkshøyde. Teksten må framstå som original og selvstendig. Man må omformulere hvis man gjenbruker tidligere tekster, slik jeg har forstått det. Hvor grensa går, vet jeg ikke, men det bør være mulig å få et profesjonelt syn på det, sier Frida Skatvik.

— Ett sentralt poeng i debatten rundt selvplagiering har vært at studenter blir straffet for noe som er tillatt for akademikere?

— Det er nok ikke juss dette dreier seg om, men etikk. Det er noen regler for juridiske brudd og andre for etiske brudd. 

uredelighet

Dette krangler forskere oftest om

— Svært ubehagelig

Professor Dag O. Hessen virker ulykkelig over at boka hans nå skal behandles av forskningsetisk utvalg. 

— Etter mitt skjønn er klagen helt utenfor mål. Det er snakk om bruk av egensiteringer når det gjelder egenprodusert, ikke-vitenskapelig tekst. Premisset for boka gjøres helt klart, det er ikke en biografi og heller ingen vitenskapelig tekst. Jeg har alltid vært påpasselig med å være faglig etterrettelig, så dette er svært ubehagelig. 

Hessen oppfatter Frida Skatviks bokanmeldelse mer som et angrep enn en bokanmeldelse. 

— Det eneste potensielt etiske ankepunktet er at jeg ikke har referert til Ole Martin Moen, men den artikkelen hun refererer til, har jeg referert to steder. Vi kan godt ta en diskusjon om siteringspraksis i denne typen litteratur, som ikke er en akademisk tekst, men jeg har ikke gjort noe her for liksom å tilsnike meg en fordel eller ære. Alt er basert på det jeg selv har skrevet. Hadde jeg hentet fra andre tekster uten å sitere, så hadde det vært en annen sak. 

I etterpåklokskapens lys ser Hessen at han kunne omskrevet ting han tidligere har skrevet, noe han vil gjøre i en eventuell ny utgave av boka. 

— Når det kommer opp en slik sak, så er det vanskelig å forsvare seg. Jeg synes virkelig ikke dette er et spørsmål om forskningsetikk, men mer et teknisk spørsmål om siteringspraksis i ikke-vitenskapelig litteratur sier Dag O. Hessen. 

Forskningsetikk

Anklager forlagene for etikkvasking

Innhenter dokumentasjon

Professor Bjørn Torgrim Ramberg, som er leder for forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo, sier at utvalget har som regel at de bare snakker om saker de har avsluttet. Når det gjelder spørsmål om hva de har på bordet for øyeblikket, så kommenterer de ikke det. 

— Når vi får inn en sak, må vi først bestemme om den går innenfor mandatet vårt. Hvis den gjør det, så får vi kontakt med partene og ber dem kommentere saken. Så må vi ha dokumentasjon fra begge parter så vi kan svare på spørsmålene som ligger innenfor vårt mandat. 

— Basert på det leverer vi en uttalelse, og vi har ikke noe å gjøre med det som skjer videre. 

— Avviser dere mange saker?

— Det kommer en del saker vi tenker ikke skal til vårt bord. Det kan være for eksempel en god del etiske og personalpolitiske ting som ikke er del av forskningsetikken. 

— Behandler dere mange saker om selvplagiat?

— Jeg kaller det heller utilbørlig gjenbruk av egen tekst. Det er ikke mange saker, sier Bjørn Torgrim Ramberg.