Samskriving

Ina strøk fordi hun ikke fant noen å skrive oppgave med. Nå vil hun hjelpe andre 

Per dags dato finnes det ingen god løsning for å finne seg en gruppe å skrive sammen med når man står alene, mener BI-student. — Du blir en sosial «loser», sier hun.

BI-student Ina-Christine Cabanillas Hansen mener at samskriving kan ha positive sider, men dersom studentene ikke finner en gruppe er de negative konsekvensene store. Nå jobber hun for å finne en løsning.
Publisert Sist oppdatert

Nylig ble det kjent at et fakultet ved Høgskolen i Innlandet har innført obligatorisk samskriving av bacheloroppgaver for å spare penger. 

En gjennomgang viste at mange universiteter og høgskoler har obligatorisk samskriving, både av økonomiske og pedagogiske grunner. Noen la vekt på at samskriving krever mindre veiledning, mens enkelte høyere utdanningsinstitusjoner åpner for at studentene kan søke om å få skrive individuelle oppgaver.

For BI-student Ina-Christine Cabanillas Hansen (23) har samskriving vært en todelt opplevelse. For to år siden opplevde hun å stryke i flere fag fordi hun ikke fant noen å være i gruppe med. 

— Mitt første studieår fant jeg to eldre studenter som jeg kunne være i gruppe med, og det ble veldig bra. Året etter ble jeg stående uten gruppe, og per dags dato finnes det ingen god løsning for å finne seg en gruppe når man står uten en. Høgskolen prøvde å hjelpe meg, men det endte opp med at jeg måtte blottlegge meg på itslearning og spørre om noen trengte noen å være på gruppe med. Ingen svarte. Du blir en sosial «loser». 

Hun poengterer at hun strøk i fagene fordi oppgavene er laget for grupper på tre til fire studenter, ikke fordi man automatisk blir strøket hvis man ikke finner noen å være i gruppe med.

Må søke om unntak

Ved Handelshøyskolen BI er samskriving viktig, og Hansen anslår at det har vært samskriving på omtrent halvparten av oppgavene og eksamenene hun har levert i løpet av sine tre år ved høgskolen. 

Ansvarlig for masterprogrammene ved BI, Jørgen Juel Andersen, skriver i en e-post til Khrono at det er valgfritt om man ønsker å skrive sammen med noen på bachelornivå, mens man må søke om unntak hvis man ønsker å skrive alene på masternivå. 

— BI ser positivt på samskriving av avsluttende oppgaver, fordi dette er en arbeidsform studentene vil møte både i næringslivet og i akademia. Masteroppgaver på BI skal som hovedregel skrives i grupper på to, men studenter kan søke om å skrive individuelt. Bacheloroppgaver kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre studenter, og det er ikke nødvendig å søke om å skrive alene, skriver Andersen.

Ved landets andre prestisjetunge handelshøyskole, NHH, har samskriving vært normen siden 2014. Studentene skriver ikke bacheloroppgave alene, og på masternivå er hovedregelen at man skal skrive sammen med en annen student.

NHH opplyser til Khrono at innføringen av samskriving som hovedregel ble i all hovedsak gjort på grunn av kapasitetsutfordringer knyttet til veiledning.

Kjenner seg igjen

For de ferske BI-studentene Julia Nguyen og Lejla Klyajic har fadderuken vært svært viktig for å finne medstudenter å jobbe sammen med. 

BI-studentene Julia Nguyen (til v.) og Lejla Klyajic (nummer to fra venstre) sier at fadderuken er alfa og omega for å finne folk å samskrive oppgaver med.

— Det har ikke vært et problem for min del, men jeg har snakket med andre som har hatt litt vanskeligheter med det. Det tror jeg har å gjøre med om du blir kjent med noen i fadderuken eller ikke. Hvis du ikke finner noen da, er det vanskelig å finne seg en partner, sier Nguyen. 

Klyajic mener også at vennskapene fra fadderuken har vært gull verdt. 

— Det er viktig å være med på fadderuken, fordi det er mye lettere å lene seg på folkene man blir kjent med der. Vi er en så stor klasse, nesten 200 stykker, som gjør det vanskeligere å gå opp til noen som allerede har blitt en gjeng, sier Klyajic. 

Hansen mener at en utfordring med samskriving er at det kan føre til situasjoner som den hun sto i for to år siden.

— Jeg la fort merke til at jeg ikke var den eneste som sto alene, men vi tør ikke snakke sammen. Vår generasjon har for stor frykt for avvisning.

— Hva synes du om samskriving som et verktøy?

— Det er noen positive sider. Jeg tror det handler om logistikken og å få gruppa til å fungere. Når det først fungerer, så er det et utrolig fint verktøy. Når det ikke fungerer, så ødelegger det mer enn det gir. Det er kanskje det verste med det.

Utvikler app

Hansen tar nå opp fag i organisasjonspsykologi, HR og ledelse og har byttet fra BI i Bergen til BI i Oslo.

En av tingene hun har jobbet med siden hun selv ble sittende alene uten en gruppe, er en applikasjon som kan forhindre at studentene blir sittende alene uten en gruppe. 

— For meg var det ikke så farlig å drite meg ut og spørre om hjelp, men for mange er det et problem. I utviklingen av appen spurte jeg over 100 studenter om dette, og rundt 70 prosent av dem oppga at de slet med å finne akademiske partnere. Vi har ingen systemer for å plukke det opp. 

Hittil har Innovasjon Norge, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen vært inne og gitt økonomisk støtte til bedriften, men gründeren trenger mer penger for å utvikle produktet videre og lage en endelig versjon som studenter kan bruke. 

Powered by Labrador CMS