«Å ta bort forskningsbasert finansiering er et feilgrep»

Tor Eldevik, som er instituttleder ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB), ser svakheter ved Hatlen-utvalgets forenklinger, der alle indikatorer innen forskning som har gitt økonomisk uttelling blir tatt bort.

— Utvalgets vurderinger, og dermed anbefalinger, synes å ha to grunnleggende svakheter. Den første er at det blir for enbeint med en resultatdel som bare er knyttet til utdanning; universitetene og høgskolenes formål er forskning og forskningsbasert utdanning, formidling og bærekraftig utvikling, skriver Eldevik i et innlegg publisert i Khrono i dag.

Han legger til:

— Den andre er mangelen på konkret konsekvensanalyse knyttet til det å gå bort fra den eksisterende modellen.

Debatt ● tor eldevik

For enkelt fra Hatlen-utvalget

Beholder bare to indikatorer

Finansieringsutvalget ledet av Siri Hatlen, som la fram sin rapport torsdag 17. mars, er det andre utvalget på 7 år som gjør en slik jobb.

Av tiltakene utvalget foreslår er blant annet langt færre resultatbaserte indikatorer, mer vekt på utviklingsavtaler og at fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgninger.

De foreslår i korte trekk:

• Utviklingsavtalene skal styrkes, på sikt skal de finansiering på
• De vil gå fra åtte til to indikatorer i systemet, beholder bare studiepoeng og avlagte doktorgrader
• Vil redusere antall finansieringskategorier av utdanning ned til fra 2 til 4

— Det er store endringer, og det er på høy tid. Jeg synes også forslagene fra utvalget rimer godt med regjeringens overordna mål og tenkning om forenkling og tillitsreform. At de legger opp til mindre dokumentasjon og byråkrati, og at det vil frigjøre energi og tid til mer forskning og utdanning, sa Ola Borten Moe da han tok imot rapporten fra Hatlen.

• Se også: Her er utvalgets rapport

Til dette siste fra Borten Moe responderer Eldevik:

— Når det gjelder de forskningsbaserte indikatorene, er uansett og naturlig nok forskningsaktiviteten del av standard regnskap og rapportering for institusjonene og staten. Og Hatlen-utvalget anbefaler å beholde publiseringsindikatoren selv om de vil ha den ut av finansieringssystemet. Så i den grad en ønsker å kalle dette et byråkrati, forblir dette uavhengig av finansieringsmodell. En må lete andre steder hvis målet er faktisk forenkling og frigjøring av tid, understreker Eldevik.

Finansiering

Hatlenutvalget foreslår store endringer. Dette er på høy tid, sier Ola Borten Moe

Oppriktig bekymra for forskningstunge miljøer

Tor Eldevik forteller også til Khrono at hans eget institutt har forskningsmiljøer som er ressurskrevende. Samtidig har de lykkes i sine satsinger, noe som igjen har gitt muligheter for videre finansiering og mer forskning.

Det resultatbaserte lukkede rammen som forskning som i dag deles ut etter resultater på fire forskningsindikatorer, publisering, og uttelling fra Forskningsrådet, EU og andre tilsvarende aktører, utgjør totalt sett bare 4,6 prosent av den totale bevilgningen til universiteter og høgskoler.

Men brutt ned på enkeltinstitutter kan regnestykkets se helt annerledes ut. Eldevik forteller.

— For vår del utgjør den resultatbaserte komponenten nå omtrent en fjerdedel av grunnbudsjettet. Det vil si: Det er jo ikke slik at det er vi som får pengene: det vi genererer av resultater på disse indikatorer medfører penger til universitet. Dette sildrer ned i organisasjonen etter ulike modeller. For vår del sitter vi igjen med rundt regnet en fjerdedel av det vi genererer. De resterende midlene kommer andre på UiB til del, forklarer Eldevik, og han fortsetter:

— Indikatorene utgjør altså et vesentlig element av vår finansiering, og det skaper en entusiasme for oss ved hele UiB, og det legitimerer vår aktivitet som er kostbar.

Dermed er han bekymret hvis disse pengene nå bare forsvinner inn i totalbevilgning og smøres tynt utover hele institusjonen.

— Da blir plutselig vi bare et stort utlegg, i en fordelingsdebatt der vi møter mange andre minst like aktverdige behov, sier Eldevik og legger til:

— Vi har vokst og bygd opp miljøer på bakgrunn av denne finansieringsmodellen. Det er fast ansatte som er avhengig av at et slikt system ikke bare forsvinner over natta, men eventuelt kompenseres på en god måte. Jeg finner ingen analyser av konsekvens for miljøer av vår type i Hatlen-utvalgets rapport, understreker Eldevik.

finansiering

Mener utvalget angriper gratisprinsippet

— Tar bort det ene beinet

Eldevik kommer så tilbake til at Hatlen-utvalget har valgt å beholde to resultbaserte indikatorer, begge knyttet til utdanning. Det er studiepoengproduksjon og leveranse av ferdig pfh.d.-studenter.

— Men vårt samfunnsoppdrag er å drive med forskning og utdanning. Vår utdanning skal være forskningsbasert. Jeg er ikke bekymret for at våre forskere skal slutte å publisere eller slutte å søke eksterne midler når indikatorene blir borte. Men jeg er bekymret for at betydningen av forskningskomponenten på institusjonsnivå forringes, og jeg kan altså ikke se at Hatlen-utvalget berører konsekvensene av sitt forslag. Det gjør meg bekymret, sier Eldevik.

Han legger i sitt innlegg til:

— Redusert midlertidighet og større jobbsikkerhet for eksternfinansierte forskere forutsetter økonomisk handlingsrom hos arbeidsgiver utover den konkrete prosjektporteføljen. Å fjerne resultatmidlene knyttet til forskning, bidrar ikke til dette.

— Ikke imot enhver endring

I sitt innlegg er Eldevik opptatt av å understreke at det ikke er slik at han er imot enhver revisjon av dagens system.

— Jeg argumenter i det følgende ikke imot enhver revisjon av det nåværende systemet. Dette er ikke et innlegg for eller mot publiseringsindikatoren, om vektleggingen av EU-forskning er tilstrekkelig, eller hvorvidt «lukket ramme» med fordel heller kunne vært «åpen». Mitt anliggende her er den tilsynelatende devalueringen av forskningens rolle generelt, og konsekvensene av utvalgets anbefalinger for institutt liknende mitt eget spesielt, skriver Eldevik.

Eldevik håper at han og Geofysisk institutts virkelighetsbeskrivelse når fram til forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe:

— Jeg håper han tar høyde for at det å endre spillereglene kan ha store og uønskede konsekvenser. Jeg frykter det verste for dagens velfungerende Geofysisk institutt hvis denne innsikten ikke blir del av styresmaktenes vurderinger knyttet til vår økonomiske virkelighet, avslutter Eldevik sitt innlegg.

Finansieringsutvalget

Urolig for fjerningen av publiserings­indikatoren