Debatt ● Ellen Lexerød Hovlid

Å snakke høyt foran mange mennesker har alltid vært vanskelig for meg

Et nytt studieår er i gang og mange studenter skal få kjenne på uro og prestasjonsangst. Da kan det være greit å vite at andre har vært der før, og at det vil gå seg til etter hvert, skriver professor Ellen Lexerød Hovlid.

Gjennom hele studietiden slet Ellen Lexerød Hovlid med prestasjonsangst og mislikte sterkt å tale i forsamlinger. — Veien til der jeg er i dag, har vært krevende og ganske ensom, skriver hun. Jeg skulle ønske at jeg visste tidligere hvor mange som strevde med det samme som meg. Jeg skulle ønske jeg visste at det går an å få hjelp.
Ellen Lexerød Hovlid
Professor, Høgskulen i Volda Ellen Lexerød Hovlid
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Et nytt studieår er i gang og ny undervisning skal gjennomføres. Studentaktive læringsformer har blitt mer vanlige i akademia de senere årene. Studenter skal delta mer aktivt i undervisningen, for eksempel gjennom diskusjoner av pensum eller presentasjoner av eget arbeid.

I min jobb ved Høgskulen i Volda ser jeg at studentene reagerer forskjellig på disse studentaktive læringsformene. Noen kaster seg ut i det, deltar gjerne og har få problemer med å være aktive. Andre har større utfordringer med dette. De vegrer seg for å ta ordet i diskusjoner, er tydelig nervøse før presentasjoner og har mest lyst til å være usynlige.

Tallene fra SHoT-undersøkelsen (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) bekrefter mine observasjoner. Over flere år har undersøkelsen vist at mange studenter har utfordringer med å delta aktivt i undervisningen. Resultatene fra årets undersøkelse er ikke publisert enda, men fjorårets undersøkelse var tydelig: Halvparten av studentene svarer at de er «en del» eller «svært» redde for å holde muntlige presentasjoner eller ta ordet i faglige sammenhenger (punkt 5.5 på side 52—53 i rapporten). Langt flere jenter enn gutter svarer at de strever med dette.

Det brukes forskjellige begreper på denne frykten for å snakke høyt i en forsamling. «Presentasjonsangst» og «taleangst» er to av de mest vanlige. Det er ikke bare studenter som har disse utfordringene: en høy andel av befolkningen har det som kan kalles problematisk presentasjonsangst.

Fordi jeg vet at dette er et problem for mange, har jeg begynt å dele mine egne erfaringer med presentasjonsangst og taleangst med studentene i Volda. Mange studenter reagerer positivt på at jeg gjør det. Kanskje kan noen utenfor Volda ha glede av å høre det samme? Jeg har allerede utlevert psyken min i Khrono i et tidligere innlegg for stipendiater, så nå kan jeg like gjerne fortsette, nå er det bare å kjøre på:

Jeg har aldri likt å ha ordet eller oppmerksomheten i en forsamling. 

Jeg er ikke generelt redd for å snakke, small talk har jeg ingen problemer med, men å snakke høyt foran mange mennesker har alltid vært vanskelig for meg. Gjennom hele skolegangen var muntlige presentasjoner en stor utfordring. Jeg gruet meg i dagevis på forhånd, var svært nervøs og skalv under hele presentasjonen.

Jeg gruet meg i dagevis på forhånd, var svært nervøs og skalv under hele presentasjonen.

Ellen Lexerød Hovlid

Etter videregående valgte jeg å studere juss, og på mange måter passet det meg bra. Det var lite muntlige krav på jusstudiet den gang. Jeg gikk gjennom hele studieløpet uten å si et eneste pip frivillig. Det var fullstendig uaktuelt for meg å rekke opp hånda på de store forelesningene. Jeg sa heller ikke noe på seminargruppene, med mindre seminarlederen spurte meg direkte (og det syntes jeg var så ubehagelig at jeg lot være å gå på neste gruppe). Den eneste gangen jeg måtte holde en presentasjon, var på en seminargruppe i faget pengekravsrett. Jeg husker ikke hva presentasjonen handlet om, og jeg kan garantert ikke noe om temaet i dag, men jeg husker at jeg gruet meg lenge på forhånd og var veldig nervøs. Presentasjonen ble ikke særlig bra.

Jeg bekymret meg for framtida. Mange juristjobber innebærer at man må snakke foran andre mennesker. Hvordan skulle jeg takle det, når jeg knapt taklet å holde en studentpresentasjon?

Hvordan skulle jeg takle det, når jeg knapt taklet å holde en studentpresentasjon?

Ellen Lexerød Hovlid

Etter studiet valgte jeg å begynne på en doktorgrad, for jeg likte veldig godt å skrive. Skriftlig formidling har alltid vært min foretrukne formidlingsform. Problemet var at jeg måtte presentere prosjektet mitt muntlig i ulike sammenhenger. Jeg gruet meg mange dager før hver presentasjon, jeg sov ikke om natta, jeg klarte ikke spise frokost og jeg hadde skyhøy puls under hele presentasjonen. Jeg var rett og slett livredd.

Som stipendiat måtte jeg også undervise litt, og det var like utfordrende. Plutselig skulle jeg stå foran studentene og ha deres fulle oppmerksomhet. Jeg, som bare noen måneder tidligere satt på bakerste benk og gjorde meg usynlig som student selv.

Forelesningene mine ble ikke noe å skryte av. 

Jeg leste opp fra manuset, så knapt opp på studentene og åpnet ikke for spørsmål. Studentene syntes, naturlig nok, at undervisningen min var tørr og kjedelig. Dette la de ikke skjul på i evalueringene. Flere lot være å møte opp til neste time.

Da disputasdagen kom, hadde jeg ikke sovet og ikke spist, men jeg møtte iallfall opp. Og jeg sto der, helt skrekkslagen, men oppreist.

Ellen Lexerød Hovlid

Å holde presentasjoner og å forelese var krevende, men det aller mest krevende opplevde jeg på slutten av doktorgraden. Da skulle jeg disputere. Det innebar at jeg måtte stå foran et publikum i flere timer, og jeg skulle ikke bare forelese. Jeg skulle også svare på vanskelige spørsmål, jeg skulle forsvare avhandlingen min, og jeg fikk ikke vite spørsmålene på forhånd. Det framsto fullstendig uoverkommelig for meg.

Da disputasdagen kom, hadde jeg ikke sovet og ikke spist, men jeg møtte iallfall opp. Og jeg sto der, helt skrekkslagen, men oppreist. Et av de første spørsmålene professoren (opponenten) stilte meg, var hvorfor jeg hadde trukket inn tysk juss i doktorgraden min, når den ellers handlet om norsk juss. Dette hadde jeg skrevet en lang og god begrunnelse for i avhandlingen. Men da jeg sto der, husket jeg absolutt ingenting av den begrunnelsen. Det var helt tomt i hodet mitt. Til slutt svarte jeg at jeg skrev om tysk juss fordi jeg kunne tysk. Det var jo ingen særlig god begrunnelse. Men opponenten var grei og hjalp meg videre, og på et eller annet vis kom jeg meg gjennom disputasen.

Etter doktorgraden begynte jeg som førsteamanuensis. Da måtte jeg forelese vesentlig mer enn tidligere. Jeg gruet meg, jeg sov dårlig, jeg skalv, stotret, fomlet og famlet — men nå kom også forbedringen. Nå fikk jeg den mengdetreningen jeg trengte. Tid, øvelse og erfaring hjalp. For hver forelesning var jeg litt mindre nervøs og hadde litt lavere puls. For hver gang sov jeg litt bedre om natta og spiste litt mer frokost. Evalueringene fra studentene ble bedre, og jeg fikk tro på at jeg kunne komme over kneika.

I dag er jeg veldig glad for at jeg ikke ga opp. For nå sover jeg helt normalt før en forelesning, jeg spiser god frokost (hvis jeg rekker det) og jeg har helt vanlig puls når jeg står i auditoriet. Jeg kan til og med kose meg. I pausene kan jeg tenke: Jeg liker dette. Dette er gøy.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme dit.

Jeg er likevel ikke helt kvitt presentasjonsangsten og taleangsten min. Når jeg skal snakke om nye temaer, eller snakke for et nytt publikum, kommer den raskt tilbake. Jeg har også blitt professor, og jeg føler en forventning om at alt jeg sier skal være klokt og velformulert. Men jeg er ikke alltid klok og velformulert. Jeg kan si ting som er både lite gjennomtenkt og upresist og til og med helt feil. Da må jeg minne meg selv på at det går bra. Enten retter noen andre opp feilen, og det er ingen katastrofe, eller jeg kan rette opp feilen selv når jeg oppdager den. Det går helt fint.

Jeg skulle ønske at jeg visste tidligere hvor mange som strevde med det samme som meg. Jeg skulle ønske jeg visste at det går an å få hjelp.

Ellen Lexerød Hovlid

Veien til der jeg er i dag, har vært krevende og ganske ensom. Jeg skulle ønske at jeg visste tidligere hvor mange som strevde med det samme som meg. Jeg skulle ønske jeg visste at det går an å få hjelp. På mange studiesteder finnes det kurs for studenter som sliter med presentasjonsangst og taleangst, ofte arrangert av studentsamskipnadene.

Mange studenter strever med disse tingene — andre studenter strever med andre ting. En felles trøst er at veldig mye går seg til etter hvert. Tid, øvelse og erfaring hjelper på mange utfordringer. Vi er mange voksne som har trengt tid for å komme dit vi er i dag.

psykisk helse meninger taleangst ellen lexerud hovlid debatt prestasjonsangst
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS