Debatt ● Rolf Magnus Grung
Å forby ChatGPT er som å kjøre baklengs inn i fremtiden
Å forsøke å hindre studenter i å bruke ChatGPT kan sammenlignes med Don Quijotes kamp mot vindmøllene. Denne kampen er umulig å vinne. Her er tre tiltak som kan føre til kritisk og god bruk av den nye teknologien.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
ChatGPT byr på utfordringer i høyere utdanning. Det er mange dilemmaer knyttet til denne teknologien, spesielt når det gjelder studenter som bruker den under eksamener og ved oppgaveskriving. Ulike utdanningsinstitusjoner synes å ha forskjellige tilnærminger til disse utfordringene. Mens noen utdanningsinstitusjoner forbyr studenter å benytte ChatGPT i forbindelse med eksamener og oppgaveskriving, krever andre transparens.
Vi vet at et stort antall studenter benytter seg av ChatGPT i dag, også til eksamen, selv om bare et fåtall blir avslørt. Å forsøke å hindre studenter i å bruke teknologien ved å forby den kan sammenlignes med Don Quijotes kamp mot vindmøllene. Denne kampen er umulig å vinne. Å søke lettvinte løsninger er noe mennesker alltid har hatt en tilbøyelighet til, og ChatGPT er for svært mange en lettvint løsning på komplekse og krevende utfordringer.
Kritisk refleksjon, selvstendighet og tilegnelse av relevant faglig kunnskap er grunnleggende for profesjonelle beslutninger. Det utdanningsinstitusjonenes oppgave å tilrettelegge for at studentene lærer dette. Det finnes enorme mengder forskning som viser hvor sårbare menneskelige beslutningsprosesser er — vi påvirkes til og med av ting vi ikke skjønner at vi blir påvirket av. Kunstig intelligens påvirker oss, derfor må studentene trenespå å ta gode beslutninger i nærvær av ChatGPT og tilsvarende teknologi, ikke bare i fravær av den. Dette er nødvendig for at studentene skal bli best mulig rustet til fremtidens arbeidsliv.
Uavhengig av om studentene studerer ved en utdanningsinstitusjon som forbyr bruken av ChatGPT eller ved en utdanningsinstitusjon som krever transparens, møter de alle den samme fremtiden — en fremtid hvor kunstig intelligens vil dominere.
Hvor kan vi begynne? Andre har langt kunnskap enn meg når det kommer til dette spørsmålet. Allikevel vil jeg gjerne driste med til å gi noen forslag til tiltak jeg mener kan gi en positiv effekt.
Først og fremst bør vi anerkjenne bruken av ChatGPT ved eksamener og oppgaveskriving, kanskje til og med oppfordre til det. Videre bør vi kreve at studentene inkluderer et avsnitt eller to der de beskriver hvordan informasjon fra ChatGPT har blitt anvendt i oppgaven, samt at de skal reflektere over informasjonens pålitelighet. Mener de at informasjonen de har fra ChatGPT er pålitelig? Hvordan har de vurdert ChatGPT i forhold til annen faglitteratur?
For det andre, når det gjelder skriftlige oppgaver, spesielt innen helse- og sosialfag, bør vi forvente at studentene eksplisitt angir hvor i kunnskapspyramiden deres beslutningsgrunnlag befinner seg. Dette vil tvinge studenter til å ta stilling den kunnskapen de benytter, og det vil antagelig gjøre det lettere for studentene å forstå utfordringene med informasjon produsert av ChatGPT.
For det tredje, studentene bør involveres i forskning så tidlig som mulig, gjerne fra første semester på bachelor-nivå. Dette kan være et viktig virkemiddel for å øve kritisk refleksjon hos studentene. Det vil også være til hjelp for at studentene skal forstå hvordan forskningsbasert kunnskap produseres og hvor skjør denne kunnskapen er, særlig når det kommer kunnskap nederst på kunnskapspyramiden. Jeg tror dette vil bidra både til at studentene blir flinkere i å kritisk evaluere forskingsbasert kunnskap inkludert kunnskap fra andre kilder, som ChatGPT. I tillegg kan dette være en gullgruve for profesjonelle forskere som sliter med å finne tid til innsamling- og koding av data.
