likestilling 

Å få barn bidrar til at kvinner dropper hele forsker­karrieren

Forskning og undervisning virker vanskelig å kombinere med livet som småbarnsforeldre, sier forsker bak dansk studie.

Å få barn øker sannsynligheten for at universitetsansatte slutter ved universitetet, ifølge dansk undersøkelse. Bildet er et illustrasjonsfoto fra en barnehage i Oslo.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert

Det å få sitt første barn bidrar til at universitetsansatte slutter ved universitetene. Men mens menn gjerne fortsetter med forskning andre steder, har kvinner en større sannsynlighet for å forlate forskeryrket helt.

Det viser en studie blant danske økonomer.

— Vår studie viser at både menn og kvinner forlater universitetene når de blir foreldre. Forskning, undervisning og andre forpliktelser ser ut til å passe dårlig sammen for småbarnsforeldre, sier Anne Sophie Lassen, som er postdoktor ved Copenhagen Business School i en e-post til Khrono.

En viktig forskjell mellom menn og kvinner 

Sammen med en kollega ved London School of Economics har hun sett på karrieren til rundt 1300 personer. 

Disse var ph.d.-kandidater i økonomi i Danmark i årene 1996 til 2018, og ble foreldre under eller kort tid etter ph.d.-utdanningen.

Anne Sophie Lassen

Å bli forelder bidrar riktignok til at både menn og kvinner forlater universitetene. Her er det ingen kjønnsforskjell. 

Året etter at man har blitt foreldre, har det skjedd en fem prosentpoengs økning i sannsynligheten for å slutte.

Men det er en viktig forskjell.

— Mens kvinner forlater forskningen helt — og blant annet får jobber i legemiddelindustrien, den offentlige sektoren og i konsulenthus — så får menn jobber i det vi kaller «øvrig forskning» — altså tenketanker og forskningsinstitusjoner utenfor universitetene, sier Lassen.

Dette viser tallene

Studien viser at:

  • To år etter at første barn er født, har kvinner 8,5 prosentpoeng større sannsynlighet for å forlate forskningssektoren enn menn. Forskjellen øker ytterligere de neste tre til fem årene.
  • Å få barn øker menns sannsynlighet for å forlate universitetene, men ikke til å forlate forskning. 
  • De første fem årene etter første barn hadde menn 10 prosentpoeng større sannsynlighet enn kvienner til å få en fast seniorstilling innen forskning (som førsteamanuensis og professor).

Andre tall fra Danmark viser at fem år etter påbegynt ph.d., er rundt 46,6 prosent ansatt som forskere, med en kjønnsforskjell på 4 prosent. 

— Hardere forskningsmiljø for kvinner 

— Vi kan ikke si med sikkerhet hvorfor kvinnene vender forskning ryggen, men en del forskning har vist at forskningsmiljøet er hardere for kvinner enn menn, sier Lassen.

Hun viser til flere studier for å underbygge dette: 

  • En studie tyder på at kvinner møter høyere krav til språket enn menn av topptidsskriftene i økonomi, noe som forlenger publiseringsprosessen.
  • En amerikansk studie blant økonomer tyder på at kvinner får mindre anerkjennelse enn menn (målt i sannsynlighet for å få fast jobb) for å være medforfatter på en artikkel. Dette gjelder når kvinnens medforfatter er en mann.
  • En annen amerikansk studie viser også at kvinner oftere forlater akademia enn menn. Kvinnelige forskere oppga blant annet negative aspekter ved arbeidsmiljøet, som mangel på støtte og anerkjennelse, som en viktig grunn.
  • En større undersøkelse ved danske universiteter viser at seksuell trakassering er et stort problem, og tyder på at dette bidrar til at ph.d.-er ikke fortsetter i akademia.

En norsk undersøkelse viser også at høyt arbeidspress er den viktigste grunnen til at folk slutter i akademia, men at dette gjelder i langt større grad for kvinner enn for menn. 

Tror det gjelder Norge også 

På spørsmål om hennes funn er overførbare til andre land, svarer Anne Sophie Lassen:

— Danmark ligner jo mye på de andre nordiske landene på viktige parametere: Ph.d.-studenter har gode lønninger, de har mulighet for å ta permisjon og har tilgang til offentlig støttede barnehager. Så jeg vil vurdere at resultatene er rimelig anvendelige i Norge, men nok mindre anvendelige i USA eller Kina.

Forskerne er nå i gang med å sammenligne med andre fagområder, og hun vil foreløpig ikke si om hun tror det de har funnet gjelder for andre fag enn økonomi. 

Hun mener funnene bør få universiteter og andre arbeidsgivere til å tenke over hva de kan gjøre for å holde på småbarnsforeldrene. 

likestilling kjønn danmark karriere nyheter økonomi
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vant prestisje­fylt kunstig liv-pris

    Sveinung Engeland

    Professor Stefano Nichele ved Høgskolen i Østfold ble tildelt en prestisjefylt pris på årskonferansen til den internasjonale organisasjonen for kunstig liv (ISAL) i København i juli.

    Organisasjonens Distinguished Early-Career Investigator Award går til forskere som er tidlig i karrieren, men som allerede har gitt fremragende bidrag til fagfeltet kunstig liv.

    Kunstig liv er et fagfelt som studerer prinsipper og simulering av levende systemer, inkludert deres forskjellige aspekter som kunstig intelligens, kunstig evolusjon og kunstig utvikling.

    Nicheles doktorgrad handler om evolusjon og kompleksitet i kunstig liv-systemer.

    Stefano Nichele mottar pris
    Stefano Nichele mottar prisen i København.

  • Høy strykprosent på forkurs

    Hege Larsen

    Strykprosenten ved matematikkeksamen på OsloMet sitt forkurs til ingeniørstudier er på 40 prosent, skriver Klassekampen.

    — Det var bekymringsverdig mange som klarte overraskende lite på eksamen, sier professor i beregningsvitenskap og instituttleder André Brodtkorb ved OsloMet til Klassekampen.

    OsloMet tilbyr ettårig forkurs for ingeniører som kvalifiserer til bachelor- og mastergrad i ingeniørfag. Det er høyt snitt på årsstudiumet, hvor ordinær poengsum er 55,7.

    40 prosent strøk altså på matematikkeksamen som var den 31. mai i år. Tidligere år har strykandelen vært rundt 20 prosent.

    — Det er noen naturlige svingninger mellom årskull. Noen kull er sterke, og andre er mindre sterke. Årets resultater var oppsiktsvekkende svake, sier Brodtkorb.

  • Avbrøt oppskyting av NTNU-rakett

    Sveinung Engeland

    Studentorganisasjonen Propulse NTNU måtte avbryte en planlagt oppskyting av raketten Valemon fra Haltdalen, melder NRK.

    Raketten, som er seks meter lang og veier 120 kilo, skulle vært skutt opp i slutten av juli, men under en test av motoren ble det avdekket «utfordringer». Det blir dermed ingen oppskyting, i hvert fall ikke i år, opplyser statskanalen, som siterer avisa Fjell-Ljom.

    Propulse NTNU utvikler raketter og rakettmotorer og har tidligere skutt opp fem raketter. Valemon er den første raketten deres som skulle bli skutt opp fra norsk jord.

    Les mer om Propuls sin rakett her.

  • Postdoktorer får stipend

    Elise Lystad

    To postdoktorer ved Michael Sars-senteret på Universitetet i Bergen (UiB) får hvert sitt prestisjestipend, melder universitetet på sin nettside.

    — Vi er ekstremt stolte av Emily og Ruth som har vunnet disse prisene. De er et sterkt bevis på den fremragende forskningen og utdanningen som vi står for på Sars, og på de mange mulighetene som kommer ut av det, sier Lionel Christiaen, direktør ved Michael Sars-senteret.

    Emily Claereboudt mottar et Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship, som hun vil bruke på forskning om skal gjennomføre et prosjekt om sjøpølsers kjemiske økologi.

    — Jeg er veldig glad for at jeg skal få jobbe med sjøpølsene mine igjen, som jeg elsker og forguder. Men jeg er også glad for at jeg endelig får den anerkjennelsen for forskningen min som jeg har ønsket meg en stund, sier Clareboudt.

    Ruth Styfhals får et EMBO Postdoctorial fellowhip for å studere nerveutvikling hos ribbemaneter.

    Ribbemaneten Bathocyroe fosteri tilhører ordenen Lobata, og lever mesopelagisk i alle verdenshav.

  • Hotell­høgskole bytter navn

    Elise Lystad

    «Norsk hotellhøgskole» blir «NHS – Institutt for ledelse og tjenesteutvikling», skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

    – Norsk hotellhøgskole har siden 1912 utdannet studenter innen service, ledelse, hotell og reiseliv. Vi har 112 års erfaring med ledelse og tjenesteutvikling – derfor er det naturlig at også dette får en plass i navnet vårt, sier instituttleder Trude Furunes.

    Navneendringen ble vedtatt av Universitetsstyret ved UiS 6. juni 2024.

  • Norsk forsker vant pris

    Elise Lystad

    Førsteamanuensis Nina Holden vant i forrige uke pris på den niende Europeiske kongressen for matematikk, skriver Den europeiske matematiske forening på nettsiden sin.

    Hun er en av 14 forskere som vant prisen for fremragende forskning under konferansen. Vinnere må være under 35 år gamle, og får et diplom og pengebeløp, som i år er på rett i underkant av 60.000 kroner.

    Holden vinner prisen for hennes vesentlige bidrag til forskning på sannsynlighetsteori og hvordan den kan brukes på statistisk fysikk. Holden er førsteamanuensis ved Universitetet i New York, ved Courant Institute of Matematical Sciences.

  • Seks drepne. Vil stenge alle universitet

    Njord Svendsen

    Styresmaktene i Bangladesh har oppmoda alle universiteta i landet om å stenge, etter at minst seks menneske døde i valdelege samanstøyt, melder nyheitsbyrået AP.

    Bakgrunnen for uroa er motstand mot ei kvoteordning som reserverer jobbar i det offentlege for bestemte grupper. Oppstanden har utspring ved universitetet i hovudstaden Dhaka, men har spreidd seg til fleire stader i landet.

    Samanstøyten har stått mellom studentdemonstrantar som er imot kvoteordninga og regjeringsvennlege studentar og politiet. Politiet skal også ha gjennomført ein razzia i hovudkvarteret til det største opposisjonspartiet, ifølgje AP.

Powered by Labrador CMS