Gi jenter rollemodeller som likner dem selv

Under årets markering av kvinnedagen innvier OsloMet 15 bygg og auditorier som har fått nye navn etter kvinnelige fagpionerer som Karethe Johnsen, Ellen Gleditsch, Anna Sethne, Clara Holst, Grete Prytz Kittelsen og Ingrid Espelid Hovig.

Innvielsen føyer seg inn i en tradisjon vi har hatt med å oppkalle våre bygg etter kvinner som har betydd mye for fagområdene og utdanningene våre. Det er en måte å anerkjenne fremragende vitenskapelig arbeid på, og presentere kvinnelige pionerer som har hatt en stor rolle i utviklingen av viktige yrkesretninger for samfunnet.

• Les også: Nå har alle OsloMets bygg fått kvinnenavn

Slik navngiving gir gode signaler om likestilling, og løfter frem historiske rollemodeller som kan skape yrkesstolthet for nåtidens fagpersoner, både studenter og ansatte.

Men det er viktig med flere kvinnelige rollemodeller i akademia. I de ovennevnte kvinnenes samtid var nok ikke en akademisk karriere oppnåelig for flertallet av deres medsøstre.

Vi lever i en annen tid nå, med like utdannings- og karrieremuligheter for begge kjønn. Likevel er det skjev kjønnsfordeling i akademia og arbeidslivet, med stor overvekt av kvinner i f.eks. sykepleier- og læreryrkene, og tilsvarende stort mindretall av kvinner innenfor teknologiske fag.

Det er en sammensatt løsning på denne utfordringen, men jeg tror flere nære rollemodeller er en nøkkel for å få jenter til å velge utradisjonelt.

Forskning viser at unge kvinner lar seg inspirere av mennesker lik dem selv, og trenger derfor unge kvinnelige rollemodeller med liv som ligner deres egne, innenfor fagområdene eller karrierene de skal velge.

Det viser seg også at unge kvinner lar seg inspirere av kvinner tidlig i karrieren, som de tydelig kan identifisere seg med. Suksessfulle kvinner i toppstillinger med lange og vellykkede karrierer har historier som kan virke mer fjerne og uoppnåelige.

Å gi unge mennesker relevante rollemodeller satser vi på ved OsloMet, og det skal vi fortsette med. Blant annet samarbeider vi med andre utdanningsinstitusjoner, myndigheter og arbeidsliv om den årlige inspirasjonsdagen Jenter og teknologi, der jenter får møte andre jenter som har valgt denne karriereretningen.

Vi har også tiltak for å rekruttere flere gutter inn i sykepleier- og lærerutdanningene våre, blant annet ved kampanjer og mentorordninger. Helsesykepleierutdanningen (tidl. helsesøster) har eksempelvis det høyeste mannlige søkertallet i år noensinne. Unge «helsebrødre» som har markert seg i offentligheten den siste tiden har utvilsomt hatt noe å si.

Felles for alle tiltakene våre er at vi løfter fram våre studenter eller alumner som andre unge mennesker kan identifisere seg med, og lar dem fortelle troverdig og forståelig om sine fagområder og hvorfor de valgte dem.

Det er disse rollemodellene som kan bidra til å utjevne kjønnsforskjeller i akademia og arbeidslivet, ved å motivere andre unge mennesker, gi dem positive forventninger til «ukjente» fagområder og større tro på eget potensiale.