Fortsatt få jenter på ingeniørfag

Publisert - Sist oppdatert
Videregående elever på «Jenter og teknologi» på Chateau Neuf i Oslo tirsdag 13. februar. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Videregående elever på «Jenter og teknologi» på Chateau Neuf i Oslo tirsdag 13. februar. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Jenter og teknologi. Mange tiltak til tross de siste årene: Totalt sett har ikke kvinneandelen blant registrerte studenter på ingeniørutdanninger økt vesentlig på 10 år. I 2007 var andelen 17,4 prosent, i 2017 var den 19,9 .

Tirsdag ble det arrangert «Jenter og teknologi»-dag over hele landet. Arrangementet startet opp ved Universitetet i Agder, men har nå spredt seg til hele landet. I mange år har man fokusert på at man ønsker flere kvinner som studerer ingeniørfag, teknologi og realfag, men tallene viser liten eller ingen bedring.

I 2007 var jenteandelen på registrerte studenter ved ingeniørutdanninger i Norge 17,4 prosent. Fem år senere i 2012 var den 17,9 prosent, mens i 2017 var det registrert 19,9 prosent jenter på ingeniørfag.

Tallene har Khrono satt sammen fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) som administreres av Norsk senter for forskningsdata (NSD).

For fagene som kategoriseres som teknologi er utviklingen noe bedre. Her har det økt fra 26,8 prosent kvinneandel i 2007 til 32,5 prosent i 2017.

— Dumt for flere hvis ikke kvinneandelen øker

Kristin Skogen Lund, direktør for NHO, var en av innlederne på den store «Jenter og teknologi»-dagen i Oslo tirsdag 13. februar. NHO, OsloMet og Universitetet i Oslo sto som arrangør.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund gjør seg klar for innlegg.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund gjør seg klar for innlegg.

Jenter fra videregående skoler bortimot fylte storsalen på Chateau Neuf. De fikk høre innlegget til Skogen Lund, sammen med mange innspill fra kvinner som selv jobber innen teknologifag.

— Det er mye som er dumt hvis man ikke får med flere kvinner i teknologifag. Blant annet går næringslivet glipp av mange av de beste hodene. Og kvinnene selv går også glipp av mye.

Slik startet Skogen Lund innlegget sitt og fortsatte:

— Hvorfor er det sånn at vi har mange færre kvinner på teknologifag? Vi vet ikke helt. I Malaysia er det flertall kvinner blant dataingeniørene. Før var det bare menn blant leger og tannleger her i landet. I dag er det snudd og det er et stort flertall kvinner blant studentene på begge disse fagene.

Nysgjerrige på teknologi

Vi treffer Selma Garshol, Tyra von Hanno, Idun Øye og Tirill Solodden Lier (bildet under) som alle fire er elever ved Blindern videregående skole, på «Jenter og teknologi»-dagen.

De forteller at de kom fordi de er nysgjerrige på fagområdene.

— Og vi lærer jo ikke noe om hva teknologijobber kan være for noe ellers, så dette er spennende, sier Garshol.

Disse jentene fra Blindern videregående vet ikke helt hva de skal bli, men er nysgjerrig på teknologi, Foto: Ketil Blom Haugstulen2

Disse jentene fra Blindern videregående vet ikke helt hva de skal bli, men er nysgjerrig på teknologi, Foto: Ketil Blom Haugstulen2

Solodden Lier trekker fram at hun her der for å hente litt inspirasjon.

— Jeg vet ikke helt hva jeg skal bli, og er nysgjerrig på teknologi, sier hun.

— Har dere blitt inspirert?

— Ja, det er utrolig spennende å høre jenter selv fortelle om jobbene sine. Jeg hadde egentlig tenkt å søke på it, og etter i dag angrer jeg litt på at jeg ikke gjorde det, sier Øye.

— Hvorfor tror dere det er såpass få jenter som blir teknologer og ingeniører?

— Vi vet ikke helt. Kanskje fordi det er så få, og vi opplever at det bare er gutter som velger seg den veien, undrer de fire.

— Men faren min sier at jeg burde søke meg den veien, og at teknologifag er framtiden, sier Solodden Lier.

— Ikke knekt koden helt ennå

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør for IKT-Norge. Hun er ikke fornøyd med at det går såpass sakte å få økt kvinneandelen på teknologifagene.

— Jeg tror rett og slett vi ikke har knekt koden ordentlig med tanke på å nå fram til jentene om hvor lurt og spennende det er å studere ingeniør- eller teknologifag, sier Austlid.

Som de andre trekker hun fram at det åpenbart er et langsiktig arbeid som må til, og man må starte tidlig.

— Vi ser at det ikke bare er jentene som velger tradisjonelt, det gjør guttene også. Pregingen starter tidlig, og det er viktig at det blir jobbet seriøst med å endre de tradisjonelle rammene for hva vi velger allerede fra tidlig alder, mener Austlid.

IKT-Norge direktør, Heidi Arnesen Austlid.

IKT-Norge direktør, Heidi Arnesen Austlid.

Austlid har tro på at både «jenter og teknolgi»-dag og Adaprosjektet til NTNU eksempelvis er gode tiltak.

— Jeg ser også at mange it-ledere og ansatte nå jobber seriøst med å synliggjøre at de ønsker kvinner inn i bransjen. Bedriftene merker at skal de løse morgendagens teknologiutfordringer og være i front så trenger de et mangfold i staben, både med tanke på kjønn og bakgrunn, og jeg ser at det har skjedd en kulturendring her i it-bransjen, mener Austlid, men legger til:

— Likevel, blant våre it-gründere er det bare 1 prosent kvinner. Det er flaut, og vi kan bedre, mener Austlid.

Hun poengterer også:

— Det er viktig for produkt- og tjenesteutvikling at vi har en god kjønnsfordeling i alle ledd i næringen.

— Langsiktig arbeid

Tallene for teknologifag generelt og på NTNU-spesielt viser ingen stor framgang for jenteandelen på ikt-fagene.

Selv om prosent-andelen jenter ikke øker betydelig, så øker de i antall, og det er også viktig.
Anne Borg
Prorektor, NTNU

Anne Borg er prorektor for utdanning på NTNU, og hun trekker fram at særlig på ikt-feltet har det vært krevende å få flere jenter til å velge disse fagene, men utviklingen går rett vei blant annet takket være en rekke systematiske rekrutteringstiltak.

— Selv om prosentandelen jenter ikke øker betydelig, så øker de i antall, og det er også viktig. Når det blir for få jenter kan man fort havne i en negativ spiral, mens når antallet jenter når et visst omfang kan dette være positivt for studiemiljøet, også om antallet gutter øker tilsvarende, understreker Borg.

— Men er tiltakene man gjør i dag gode og kraftige nok?

Prorektor for utdanning på NTNU, Anne Borg.

Prorektor for utdanning på NTNU, Anne Borg.

— Dette er et langsiktig arbeid, og vi må bare bygge stein på stein. Vi har fremdeles beholdt jentepoeng på noen studieprogram. Vi tok disse bort på et par studieprogram fra opptaket i 2016, og fikk et kraftig dropp i jenteandelen. I 2017 tok andelen seg noe opp igjen. Studentene selv vil jo ha jentepoeng bort, men jeg mener det kan være fornuftig på utvalgte fagområder, som et av mange virkemidler, understreker Borg.

Ga råd om valg

Tilbake på Chateau Neuf avslutter NHO-sjef Kristin Skogen Lund med å gi noen råd til jentene i salen:

— Et råd: I stedet for å tenke yrke, tenke på hvem du vil være. Vil du jobbe alene eller i team? Vil du jobbe ute eller inne, vil du reise? I tillegg tenk på hva som er dine styrker, hva du selv har. Skal man sette litt spor etter seg, må man tørre å trå litt utenfor den opptråkkede stien, rådet Kristin Skogen Lund, og hun la til:

— Ingen valg er for evigheten. Å velge teknologistudier er garantert en god start, som du uansett vil ha stor glede av i hele din karriere.

— Ingen valg er for evigheten. Å velge teknologistudier er garantert en god start, som du uansett vil ha stor glede av i hele din karriere, sa NHO-direktør Kristin Skogen Lund. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Ingen valg er for evigheten. Å velge teknologistudier er garantert en god start, som du uansett vil ha stor glede av i hele din karriere, sa NHO-direktør Kristin Skogen Lund. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Khrono treffer Skogen Lund etter at hun har holdt innlegg, og spør:

— Vi ser av tallene at det ikke er store endringer i jenteandelen prosentvis på ingeniør- og teknologifag. Hva tenker du om dette?

Vi må framsnakke det å velge teknologifag for jenter og kvinner enda mer enn vi gjør i dag. Når jeg gjør dette i dag møter jeg faktisk en del motbør.
Kristin Skogen Lund
Direktør, NHO

— Vi må framsnakke det å velge teknologifag for jenter og kvinner enda mer enn vi gjør i dag. Når jeg gjør dette i dag møter jeg faktisk en del motbør. Det kommer ofte fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige faggrupper, men etter mitt syn er det både dumt og unødvendig å lage motsetninger mellom fagene. I framtiden må jo teknologer og humanister jobber mer, ikke mindre sammen. Å framsnakke et fag betyr ikke at man snakker ned andre, understreker Skogen Lund.

— Sier man virkelig vil ha flere kvinner

Hun påpeker at andre land Norge liker å sammenligne seg med som Tyskland og Sverige utdanner en vesentlig større andel med folk innenfor ingeniør, teknologi og realfag.

— De tiltak man hittil har prøvd for å øke kvinneandelen innen teknologiområdet har ikke hatt stor innvirkning på tallene. Vil virkelig toppledelsen i næringslivet ha inn kvinner på disse områdene?

— Ja, det vil de virkelig og de blir mer og mer tydelige, mener Skogen Lund.

— Menn er i dag tydelige på at de ikke vil sitte i styrer uten kvinner, de vil jobbe i grupper med kvinner, mener Skogen lund.

Håper på Agder-effekt

Hun trekker fram at tiltaket «Jenter og teknologi» ble startet i Agder av Fred Skagestad, lokal NHO-representant. Hun forteller at Skagestad reiste rundt til videregående skoler for å finne ut av hvorfor jenter ikke søkte seg til teknologi.

— Mange jenter svarte at de heller ville jobbe med mennesker, og da fant Skagestad at det var her man måtte begynne. Med hvordan man kommuniserer hva teknologifag egentlig handler om og hva mange jobber med. Dermed ble modellen for «jenter og teknologi»-dagen utviklet. Man henter inn rollemodeller som forteller om de spennende jobbene de har fått etter å ha studert teknologifag.

— Tallene i Agder gikk kraftig opp etter noen år, vi får håpe vi kan få samme effekt på landsbasis, understreker Skogen Lund.

Tror tiltakene virker

President i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg sier at det ikke er noe galt med aktivitetene som tilbys jenter på teknologi- og realfagssamlinger.

— Men det er samtidig viktig å sette inn tiltak tidligere, og at tiltakene er en del av den obligatoriske undervisningen for alle elever gjennom hele skoleløpet, sier Randeberg.

Tross liten framgang på registrerte studenter innen teknologi, realfag og ingeniørutdanning, mener Randeberg at «jenter og teknologi»- dager virker.

Lise Lyngsnes Randeberg i paneldebatt.

Lise Lyngsnes Randeberg i paneldebatt.

— Teknologicampen på NTNU har virkelig fått opp antallet kvinnelige søkere på studiene den har omfattet. Her har jentene brukt noen dager i Trondheim på å bli kjent med NTNU, møte eldre studenter og rollemodeller og på å gjøre fagrelaterte aktiviteter. Dette har økt antallet som har et av teknologistudiene på NTNU som førstevalg betraktelig.

Randeberg trekker fram at det er viktig å la flere tiltak virke sammen og at man starter tidlig og jobber systematisk gjennom hele skoleløpet.

— Jenter og gutter må bevisstgjøres på hvordan de kan løse problemer gjennom bruk av teknologi og realfag fra de starter på skolen i første klasse. Teknologi- og realfag må bli en viktig del av helheten i skolen. Tekna er opptatt av at elevene møter mer praktisk anvendelse av teknologi- og realfagene og gjerne integrert i andre fag. Mennesker i alle aldre blir motivert av å få løse autentiske problemer. De praktiske- og estetiske fagene kan bli kraftfulle kreative arenaer når de også kombineres med å løse praktiske problemer knyttet teknologi- og realfag, sier Tekna-presidenten.

— Skolen bør tettere på samfunnet

Randeberg er også opptatt av at det er viktig at skolen samhandler tettere med samfunnet.

— Tekna mener det er viktig at elevene møter eksterne ressurspersoner og rollemodeller gjennom hele skoleløpet, sier hun.

Det er også viktig at rådgivere kjenner godt til de mulighetene som ligger i å velge en teknisk- naturviten-skapelig utdanning.
Lise Lyngsnes Randeberg
President, Tekna

Hun mener også at det er viktig å fortsette å styrke rådgivningstjenesten. Hun sier at det må differensieres tydeligere mellom sosialpedagogiske rådgivere og yrkes-/studierådgivere.

— Det er også viktig at rådgivere kjenner godt til de mulighetene som ligger i å velge en teknisk- naturvitenskapelig utdanning.

Et viktig ledd i å rekruttere flere elever til teknologi- og realfagene er selvsagt også at lærere på alle nivåer får styrket sin kompetanse gjennom en relevant etter- og videreutdanning. Skal teknologi- og realfag integreres i alle fag, er det viktig at alle lærere styrker sin teknologiforståelse og har på plass basisferdigheter i matematikk.

Randeberg påpeker at Teknas medlemstall viser en mer positiv utvikling, enn tallene på registrerte studenter i Database for statistikk om høgre utdanning (NSD).

— Enkelte fagområder er fortsatt dominert av gutter, men dette bildet er i endring. Jenteandelen blant Teknas studentmedlemmer har økt fra 34 til 42 prosent de siste ti årene, og ser vi på de aller yngste studentene er det over 45 prosent jenter.

Fakta

Jenter og teknologi

Jenter og teknologi-dagen ble arrangert mange steder i landet tirsdag 13. februar.

NHO er aktiv deltaker. Arrangementet i oslo ble avholdt på Chateau Neuf og ble arrangert av osloMet og universitet i Oslo i samarbeid.

Storsalen var tilnærma fyllt opp med jenter fra videregående skole.

Prosentandel kvinner totalt og på utvalgte studieprogram
201720122007
Studieprogram
Kvinneandel alle studenter59,960,461
Teknologi32,530,126,8
Matematisk naturvitenskaplige fag38,637,741,5
Ingeniørutdanning19,917,917,4
Kilde: DBH/NSD

Innovasjon. Seram Coatings begynte som en forskningsidé på NTNU. Nå, tre år senere, begynner de kanskje å tjene penger. Men daglig leder, Gisle Østereng, mener vilkårene for å kommersialisere forskning er for dårlige.