Nå har alle OsloMets bygg fått sine kvinnenavn
Navn. 14 bygg og seks auditorier ved OsloMet har nå fått navn etter kvinnelige pionerer som har vært viktige for universitetets fagområder. Et av navnene møter motbør fra forskeren som skriver OsloMets historie.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Katti Anker Møller, Mosse Jørgensen, Margrethe Munthe og Ingerid Espelid Hovig er alle med, som enten navn på bygg eller auditorium på OsloMet. Av de mindre kjente navnene som smykker byggene ved et av landets ferskeste universiteter er Karethe Johnsen, Nathalie Rogoff Ramsøy og Gerda Grepp. Mellom Karen Grude Koht og Clara Holst er det en liten tvist, men til sammen 20 kvinnelige pionerer på hver sine profesjonsfaglige områder har nå gitt sitt navn til hus eller auditorier på OsloMet — storbyuniversitetet.
63 navneforslag
Etter en treg start start fikk rektor Curt Rice til slutt inn 63 forslag til navn på de av byggene på OsloMet som ennå ikke var oppkalt etter en kvinnelig fagperson som har vært viktige for utviklingen til den tidligere høgskolen, nå universitetet med studiested og campus i Pilestredet i Oslo, Kjeller i Akershus og Sandvika i Bærum.
- Les også: Rektor Rice: Hva skal husene hete?
Fra før hadde omtrent halvparten av OsloMets bygg kvinnenavn, men nå er i alt 14 bygg oppkalt etter en kvinnelig fagpioner. Et av dem er campusbygget på Kjeller, som er oppkalt etter sykepleier og jordmor Karethe Johnsen (1873-1933). Hun hedres for bemerkelsesverdig innsats i begge yrker.
I Pilestredet har fem bygg fått nye kvinnenavn, i tillegg til flere auditorier. Pilestredet 46, der rektor Curt Rice og resten av universitetsledelsen sitter i 7. etasje, har fått navn etter den første kvinnen som disputerte i Norge, Clara Holst.
Pilestredet 42, der Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, og også Khrono, holder til, har overtatt navnet Anna Sethnes hus fra Pilestredet 52, som nå er blitt til Studenthuset.
Anna Sethne (1872- 1961) var lærer, rektor, fagforeningsleder og er kjent som banebryter for nyere pedagogiske metoder i folkeskolen.
Sosiolog Natalie Rogoff Ramsøy (1924-2002), farmasøyt og kjernekjemiker Ellen Gleditsch (1879-1968) og statistiker Signy Arctander (1895-1971) har også fått hvert sitt bygg i Pilestredet oppkalt etter seg.
Vil anerkjenne kvinnelige pionerer
— På OsloMet har vi en tradisjon med å gi bygningene våre navn etter historiske personer, og da primært kvinner som har betydd mye for fagområdene våre. Det er en fin måte å anerkjenne fremragende vitenskapelig arbeid på og presentere kvinnelige pionerer innenfor viktige yrkesretninger for samfunnet, sier rektor Curt Rice.
Det smaker litt av akademisk jåleri å velge Clara Holst framfor Karen Grude Koht.
Jan Messel
— Jeg håper nå vi alle tar de nye navnene i bruk, og at de etter hvert blir en naturlig del av dagligtalen vår her på OsloMet, sier Rice.
- Les også: Historiske kvinner bak høgskolens ulike bygg
- Les også: Fem staselige kvinner rundt et bord
«Akademisk jåleri»
Forsker Jan Messel ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet, roser initiativet til å gi alle OsloMets bygg kvinnenavn, men han er ikke fornøyd med valget av Clara Holsts hus som navn på Pilestredet 46.
Messel skriver OsloMets historie, et prosjekt som etter planen skal avsluttes i 2019.
Han oppfordrer rektor Curt Rice til i stedet å kalle opp dette bygget etter pedagogen Karen Grude Koht (1871-1960), som nå i stedet har fått det store auditoriet i Pilestredet 46 oppkalt etter seg.
— Karen Grude Koht var mye mer sentral for utviklingen av flere utdanninger som OsloMet fortsatt har i dag , både yrkesfaglærerutdanning innen restaurant og matfag, sosialt arbeid og estetiske fag. Clara Holst, derimot, har svært lite med utdanninger på OsloMet å gjøre. Det smaker litt av akademisk jåleri å i stedet velge henne, sier Messel.
Mener OsloMet skuslet bort mulighet
Clara Holst (1860-1935) var språkforsker og den første kvinne som disputerte i Norge, i 1903. Forut for doktorgraden var hun den første kvinnelige filologistudenten ved Universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (med engelsk/fransk og norsk/tysk). Ifølge begrunnelsen for navnevalget, vokste hun opp i nærheten av der OsloMets bygg ligger i dag.
— Clara Holst har en tynn forbindelse til OsloMet, og det er synd at universitetet skusler bort en mulighet til å knytte forbindelseslinjer til utdanningenes historie. Karen Grude Koht var langt mer sentral for utviklingen av OsloMets utdanninger, og dessuten jobbet hun knallhardt for at kvinner skulle kunne velge utdanning etter lyst og evne og ikke etter hva som var typiske kvinneyrker, sier han.
Ber Rice bytte navn
Grude Koht var en av grunnleggerne av Norske kvinners nasjonalråd, var internasjonalt orientert og deltok på mange internasjonale konferanser, går det fram av begrunnelsen for å kalle opp auditoriet i Pilestredet 46 etter henne.
— Karen Grude Koht er et langt bedre alternativ enn Clara Holst som navn på bygget og jeg vil oppfordre Rice til å bytte, slik at selve bygget får navnet etter Grude Koht og auditoriet kalles opp etter Holst, sier Messel, som selv var blant dem som foreslo Karen Grude Koht.
— Er du fornøyd med de andre navnene som er vedtatt?
— Ja, jeg har ikke noen innsigelser mot de andre navnene, og det er et fint initiativ å kalle opp byggene etter kvinnelige pionerer og vise fram deres rolle i OsloMets lange kunnskapshistorie, sier Messel.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!