likviditet

Flere universiteter «låner» ubrukte penger av seg selv

Universitetet i Oslo har «lånt» 705 av sine 813 ubrukte millioner kroner til seg selv og havner godt innenfor den nye og omstridte 5 prosent-reglene for tilbakebetaling av midler til staten.

Universitetet i Oslo hadde pr 31. desember 2019 en saldo på om lag 1,9 prosent av årlig bevilgning fra Kunnskapsdepartementet, sier organsisasjons- og virksomhetsdirektør Idun Thorvaldsen..
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kunnskapsdepartementet har ikke fastsatt de endelige reglene for hva som kan trekkes fra og og hva som ikke kan trekkes fra, knyttet til det nye forslaget om at alle oppsparte midler utover 5 prosent av bevilgning, skal tilbakebetales til statskassa fra 2022.

Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at de heller ikke vet hvor mange av institusjonene som kan bli berørt av den nye regelen.

Fakta

Det nye forslaget

Det nye reglementet er omtalt i Stortingsproposisjonen som følger Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett 2021. Departementet selv forklarer om de nye reglene:

  • Reglementet skiller mellom avsetninger til investeringer og avsetninger til andre formål. Alle avsetninger som ikke er investeringer, blir å regne som avsetninger til andre formål.
  • Fra 2022 vil institusjoner som har avsetninger til andre formål på over 5 prosent per 31.12. i regnskapsåret måtte tilbakeføre disse til statskassen.
  • Alle institusjoner med avsetninger til andre formål som overstiger over 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, skal redegjøre for dette.
  • Kunnskapsdepartementet kan i samråd med Finansdepartementet i særskilte tilfeller innvilge søknader om høyere avsetninger. Det er ikke fastsatt en øvre grense på avsetninger til investeringer.
  • Departementet gjør oppmerksom på at kontantbeholdningen til universiteter og høgskoler og avsetninger fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som reglementet skal regulere, ikke er det samme.
  • Vi regner med at institusjonene er flinke til å aktiviteten til budsjettene, slik at det ikke blir store tilføringer.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Flere ledere i sektoren mener forslaget er uklokt og etterlyser dialog om saken, og rektor ved OsloMet, Curt Rice, sier i Khrono i dag at han ser på forslaget som en provokasjon.

Les også: Rice om tilbakebetaling av midler:— En ren provokasjon

Rice mener at forslaget vil føre til en ny forskjellsbehandling mellom de eldste og de yngre universitetene, det vil si i hovedsak de som ikke eier sine egne bygg og de som gjør det.

Låner ubrukte penger av seg selv

Mens taket for ubrukte midler på bok nå blir satt til 5 prosent, opererte departementet så sent som i 2018 med en anbefalt grense på 10-15 prosent av midler som kunne overføres.

Men regjeringen åpner for at det kan settes av midler til investeringer i bygg utover 5-prosentregelen.

Flere av universitetene har i dette systemet benyttet seg av muligheten til å låne av seg selv, det vil si at de omdisponerer penger de har på bok midlertidig til andre prosjekter enn pengene opprinnelige er tiltenkt.

Blant disse er Universitetet i Bergen (UiB), NTNU, NMBU, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Oslo.

Noen kaller det «bank» og at de låner penger av seg selv, andre kaller det likviditetsstyring.

Har lånt 705 av 813 ubrukte millioner av seg selv

Idun Thorvaldsen er direktør for virksomhets- og økonomistyring ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun skriver i en e-post til Khrono at UiO har forhåndsdisponert, eller lånt, 705 millioner kroner av sine 813 ubrukte millioner.

Thorvaldsen poengterer at bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet skal dekke kostnadene ved å drive universitetet – i utgangspunktet i det året pengene er bevilget for.

— Gjennom ordningen med særskilte fullmakter (nettobudsjettering), er det anledning til å overføre midler fra et budsjettår til et annet. På den måten kan universitetet dekke større kostnader, investeringer og annet som ikke fordeler seg jevnt på alle år. Dette reguleres gjennom mindreforbruks-saldoen i balansen, beskriver Thorvaldsen og legger til:

— Dersom det oppstår store saldoer på noen enheter, er det etter vårt syn riktig å sette disse i arbeid, for eksempel gjennom utbedringer eller andre investeringer. Vedlikehold og utbedring av eiendom er en av flere nødvendige oppgaver for å kunne drive et universitet, og er derfor i tråd med formålet for bevilgningen.

Kan avsette til større prosjekter

Det kan også være aktuelt å avsette ekstra midler til større investeringer som er planlagt i fremtidige år.

— I slike tilfeller kan man få anledning til å overføre mer enn 5 prosent, slik vi tolker departementet. Per i dag har UiO ikke foretatt noen slik avsetning til fremtidig investering. Vi anser at det heller ikke er rom for det i dagens situasjon, etter at vi har hatt flere større investeringer de siste årene som ennå ikke er tilbakebetalt, forteller Thorvaldsen.

Universitetet i Oslo har pr 31. desember 2019 en saldo på om lag 1,9 prosent av årlig bevilgning fra Kunnskapsdepartementet.

— Dette er lavt, men andelen forventes å øke i 2020 som følge av besparelser og utsatt aktivitet under pandemien, skriver Thorvaldsen.

Har hatt milliarder stående

Universiteter og høgskoler har hatt milliarder av ubrukte penger på bok. Midler som de ikke har klart å bruke opp på årets eller fjorårets tiltenkte prosjekter eller oppgaver. Årsaken er forsinkelser i ansettelser, i oppstart av prosjekter og forsinkelser i større byggeprosjekter blant annet.

I utgangspunktet skal universiteter og høgskoler årlig bruke opp midlene de får bevilget fra staten, for å ivareta samfunnsoppdraget sitt med undervisning og forskning.

Men fordi de høyere utdanningsinstitusjonene hører til de såkalte nettobudsjetterte virksomhetene i staten, har de fått lov til etter egen vurdering å overføre ubrukte midler fra ett budsjettår til et annet.

Allerede i 2018 skjerpet daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) tonen overfor åtte «verstinger» som ikke hadde klart å bruke nok penger over flere år.

Bernstrøm, UiB: — Ikke et lån

Kjell Bernstrøm er universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sier at bruken av disse ubrukte midlene til andre formål, ikke må sammenlignes med lån eller «bankvirksomhet», men heller bør beskrives som likviditetsstyring.

— Vi kan egentlig sammenligne dette med overbooking på fly. Vi vet i vår sektor at det blir forsinkelser, og dette har vi gode erfaringstall på. Derfor er det slik at vi legger opp til et visst overforbruk hvert år, sier Bernstrøm til Khrono.

— Har dere definert en grense for hvor mye dere kan overforbruke?

— Per i dag ligger vi vel rundt 50 millioner over, sier Bernstrøm, som samtidig forteller at UiB selv har satt en grense på et overforbruk på 150 millioner, av sitt nær 5 milliarder store årlige budsjett.

NMBU: Overdisponerer 25 millioner kroner

Sjur Baardsen er rektor på NMBU (Norges Miljø- og biovitenskaplig Universitet).

Baardsen opplyser at NMBU har i forbindelse med budsjettfordeling for 2020 overdisponert budsjettet med nærmer 25 millioner kroner og legger opp til en overdisponering på omtrent 5 millioner kroner i 2021.

— Overdisponeringen er i all hovedsak gjort for å være i stand til å følge opp samlokaliseringsprosjektet på en adekvat måte. Per 31.12.19 ligger NMBUs avsetninger som ikke er knyttet til investeringer, under 5 prosent, skriver Baardsen i en e-post til Khrono.

Baardsen understreker at NMBU forvalter sine egne eiendommer og at de derfor trenger muligheten til å planlegge og gjennomføre større investeringer over tid – med et visst slingringsmonn.

— Så er det jo ikke slik at vi havner på plussida hvert år. I noen tilfeller vil slike investeringer medføre en overdisponering av tildelte midler, noe som igjen vil medføre en reduksjon i øvrige avsetninger, skriver Baardsen.

— Viktig med dialog

NMBU-rektoren trekker også fram at departementet har fått kritikk fra Riksrevisjonen på dette punktet fordi det har vært store andeler ubrukte midler over en lengre periode.

— Så det er bra at de følger opp. Men som i alle andre saker, er det naturlig å gjøre endringer i dialog med institusjonene. Det er en fordel at vi er forberedt på at slike endringer kommer, understreker Baardsen, som legger til:

— Generelt sett må det være en god balanse mellom institusjonenes strategiske frihet og handlingsrom på den ene siden og skattebetalernes og samfunnets behov for innsyn i hvordan vi disponerer midlene på den andre siden. Vi må sannsynliggjøre at det er behov for pengene, og vi må følge planene vi har lagt.

— Men på mange måter er et budsjett et teoretisk dokument. Når virkeligheten slår inn, må vi ha rom for å justere, som for eksempel i unntaksåret 2020, mener rektor Baardsen.

UiT venter på avklaring

Jørgen Fossland er universitetsdirektør på UiT Norges arktiske universitet. Fossland skriver i en e-post til Khrono at UiT ikke opererer med ordninger der de bruker denne terminologien (bank, utlån, og så videre).

UiT har vært blant de universitetene som har hatt mye ubrukte midler på bok, men de siste årene har pengene fått bein å gå på - blant annet etter påtrykk fra myndighetene.

— Men det er mulig at vårt såkalte byggeprogram er en beslektet ordning. Dette er finansiert gjennom en negativ avsetning internt som nedbetales over en lengre periode, skriver Fossland, som ellers bemerker at når det gjelder det nye regimet fra Kunnskapsdepartemebtet og hva som kan «lønne seg» innenfor det, ønsker UiT ikke å kommentere dette før departementet har avklart nærmere hva den nye ordningen konkret går ut på.

Powered by Labrador CMS