NTNU-rektoren reagerer på 5-prosentregel fra Asheim

Universiteter og høgskoler har milliarder av ubrukte penger på bok. Midler som de ikke har klart å bruke opp på årets eller fjorårets tiltenkte prosjekter eller oppgaver. Årsaken er forsinkelser i ansettelser, forsinkelse i oppstart av prosjekter, forsinkelser i større byggeprosjekter mv.

Universiteter og høgskoler hører til de såkalt nettobudsjetterte virksomhetene i staten, og kort fortalt betyr det at de får lov til etter egen vurdering å overføre midler fra ett budsjettår til et annet.

— Etter vår vurdering er det uklokt å innføre en 5-prosentregel nå, slik det er foreslått i statsbudsjettet. Timingen vil være særdeles dårlig i en situasjon med stor økonomisk usikkerhet i sektoren og i landet forøvrig, sier rektor på NTNU, Anne Borg, i en e-post til Khrono.

Regjeringen vil inndra ubrukte midler

I forslag til statsbudsjett for 2021 kom det en nyhet som var overraskende for flere på universiteter og høgskoler. Regjeringen vil ha slutt på at universiteter og høgskoler ikke bruker opp sine årlige bevilgninger og dermed blir sittende med hundrevis av ubrukte millioner kroner på bok.

Forslaget er at universiteter og høgskoler ikke skal kunne ha mer enn 5 prosent oppsparte midler knyttet til bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Har de det skal pengene betales tilbake til statskassa.

Forslaget skal ha virkning fra 2022, og ble første gang presentert i stortingsproposisjonen med Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2021.

Dersom den foreslåtte regelen skulle vært gjeldende ved inngangen av budsjettåret 2020, ville anslagsvis 16 statlige høgskoler og universiteter måtte sendt deler av bevilgningene sine tilbake til statskassa.

Se egen oversikt i denne saken:

slutt med mye penger på bok

Varsler mulig milliardsmell: Asheim krever penger tilbake

Borg: — Mindreforbruk i 2020

— Universitetene vil ganske sikkert få mindreforbruk i sine regnskaper i år, men dette skyldes jo at aktivitet er blitt forsinket, redusert eller stoppet som følge av pandemien og er slett ikke noen bevisst strategi, understreker Anne Borg.

Hun legger til:

— Når pandemien er over vil vi ha et stort etterslep av tiltak og prosjekter som trenger finansiering. Det kan for eksempel dreie seg om ansettelse og forlengelse av stipendiater, innkjøp av laboratorieutstyr, eller nødvendig oppussing av bygg, sier hun og legger til:

— Dette handler ikke om å «låne penger til seg selv», men om å klare å gjennomføre aktivitet som er blitt utsatt, sier hun og viser til at i rapporteringen fra NTNU er dette synliggjort i både tertial- og årsrapporteringen til Kunnskapsdepartementet.

Utfordringer for samarbeid

NTNUs rektor utdyper:

— For NTNU vil en 5-prosentregel skape en spesiell utfordring fordi vi samarbeider så tett med næringsliv og industri. Om lag to milliarder kroner av vårt budsjett i år på cirka 9 milliarder kroner kommer fra såkalt bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA). Vi ser nå at mange av våre eksterne partnere sliter som følge av koronatiltakene og det er tegn på at de er mindre villige til å gå inn i nye prosjekter. Vi er avhengig av å kunne benytte ubrukte midler for å dekke dette inntektstapet. Også i normale år uten korona er det naturlig nok større risiko knyttet til samarbeid med private aktører, enn med det offentlige.

Borg trekker også fram at en 5-prosentregel vil være en svekkelse av ordningen med såkalt nettobudsjettering, som sikrer at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan beholde eventuelle ubrukte midler ved årets slutt og benytte egne inntekter til sitt formål og bestemme fordelingen av kostnader på drift og investeringer.

— Den viktigste grunnen til at vi har denne ordningen er at vår sektor er nødt til å planlegge for en lengre horisont enn bare ett år av gangen. Utdanningsløp og forskningsprosjekter strekker seg normalt over flere år, poengterer Borg og legger til:.

— For NTNU gir nettobudsjetteringen et helt avgjørende handlingsrom, men dette er også en frihet under ansvar. Vi vet også at vi selv må dekke eventuelle underskudd (merforbruk) i regnskapet. Både NTNU og de andre universitetene er veldig klar over at vi må drive god økonomistyring både på kort og lang sikt, sier hun.