gründergarasjen

40 startups på to år

40 startups er resultatet etter to år med samarbeidet Gründergarasjen mellom OsloMet og Simula.

Ranveig Strøm på samling i Gründergarasjen i «før-korona-tid».
Ranveig Strøm på samling i Gründergarasjen i «før-korona-tid».
Publisert

40 startups, og 156 medlemmer, har fått hjelp av Gründergarasjen i løpet av de to årene inkubatoren har vært samlokalisert med OsloMet i Pilestredet.

Fakta

Gründergarasjen på OsloMet

  • Samarbeidsprosjekt mellom Simula og OsloMet. Etablert i april 2018.
  • 40 startups, og 156 medlemmer, har fått hjelp av Gründergarasjen i løpet av de to første årene.
  • Oslo og Akershus fylkeskommune har støttet prosjektet med 750.000 kroner i 2018.
  • Simula har gitt samme sum i oppstarten.
  • OsloMet står for gratis lokaler.
  • Oppstartsbudsjett: Ca 3 millioner.
  • Du må søke om å få plass, og noe av det som blir vektlagt er poensialet for produktet ditt og dedikasjon fra gründerne.
  • Plass til 40-60 gründere på 400 kvadrameter i campus Pilestredet ved OsloMet.

På lista over selskaper som har blitt bygd fra Garasjen finner vi profilerte startups som Unloc og TotalCtrl, som respektivt jobber med deling av digitale nøkler og med matsvinn.

— Da Unloc startet hos oss var de bare to personer, og i løpet av året hadde de ansatt et tosifret antall mennesker, sier Ranveig Strøm, fungerende leder for Gründergarasjen, til Khrono.

— Innovasjon er komplisert

Hun forklarer at gründerne av disse selskapene ofte kommer tilbake og deler erfaringer med de nyoppstartede bedriftene.

— Det er ufattelig komplisert å bygge et innovativt selskap, og det å ha mennesker rundt seg som har gjort det før og som går gjennom samme prosess er ofte helt essensielt for å lykkes, understreker Strøm.

På Fornebu har Gründergarasjen vært etablert siden 2013 og samlokalisert med Simula der. For to år siden fikk den sin avlegger på OsloMet.

I nyoppussa lokaler i campus Pilestredet ble studenter og forskere med gode gründerideer invitert til å boltre seg på 400 kvadratmeter. Og det har de gjort skal vi tro Strøm, som har videre ambisjoner for samarbeidet mellom universitetet og Simula og inkubatoren.

Hun forteller også at konseptet i Pilesteredet har tilpasset seg OsloMet, som tross alt er en annen organisasjon med sine særegenheter og unike fagområder.

— Vi ser nå bevisst etter lovende tech-selskaper som jobber med områder som universitetet har forskning og utdanning innen, forklarer hun.

Digitalt under koronakrisen

Strøm forteller at akkurat nå jobber de sammen digitalt, men normalt sitter det rundt 20 startups, som jobber med alt fra universell utforming, sosialt entreprenørskap, mote, kunst, kunstig intelligens og cybersikkerhet, sammen i Gründergarasjen på OsloMet.

Hun trekker fram at bedriftene i dag representerer et vidt spekter av områder som universitetet også fokuserer på.

Interaksjon

Mens én av tre av bedriftene enten har studenter, forskere eller alumni fra OsloMet på teamet, øker andelen av startups med tilknytning til OsloMet kraftig om man inkluderer bedrifter som etterhvert har begynt å samarbeide med universitetet på ulikt vis.

Strøm forteller at nesten 70 prosent av bedriftene har hatt en eller annen involvering med OsloMet, enten ved at de har studenter i praksis hos seg, at de har begynt å samarbeide med forskere, at de har gitt forelesninger eller presentasjoner, at OsloMet har endt opp som kunde eller at de samarbeider med Makerspace på OsloMet.

Eksempelvis har 24 studenter fra teknologifakultetet gjennom fag jobbet med oppstartsbedrifter fra Gründergarasjen hvor bedriftene har hatt rollen som eksterne veiledere for studentene.

Ulike former for verdiskaping

Strøm trekker fram at det virkelig er inspirerende å se hvordan samlokalisering av startups, forskere og studenter kan føre til så mange ulike former for verdiskapning, kompetanseutveksling og læring, og at Gründergarasjen kan være en katalysator for slike muligheter.

Hun mener at det er nøyaktig fordi inkubatoren har en fot innen akademia og en fot innen næringslivet at de lykkes med dette.

— Vi jobber hver dag med startups, og er omgitt av forskere og studenter, så vi ser ofte hvor vi kan skape koblinger, sier strøm til Khrono.

Gründergarasjen ved OsloMet har eksistert i to år.
Gründergarasjen ved OsloMet har eksistert i to år.

Hun legger til:

— Vi møter også på utrolig mange fremoverlente mennesker på OsloMet, som evner å tenke nytt, og det er mange spennende initiativer på gang på de ulike fakultetene». Gründergarasjen blir også brukt som en ressurs for mange av initiativene, og har bidratt til å blant annet utvikle fag, holde workshops for ansatte, levere forelesninger og stille som jury for innovasjonscamper.

Viktig for omstilling

Strøm trekker fram at gjennom den krisen alle har vært gjennom nå har man sett hvor viktige oppstartsbedriftene er for omstilling og digitalisering i Norge, og hvor godt egnet disse er til å snu seg om raskt når det trengs.

— Kunnskapsmiljøene i Norge er helt essensielle for å skape morgendagens gründere og næringsliv, og har en viktig rolle i å stimulere til økt innovasjon og entreprenørskap, sier Strøm og avslutter:

— Det kan ofte være vanskelig for store organisasjoner å forstå hva som skal til for å lykkes med dette, men nøkkelen er godt samarbeid mellom universitet, næringsliv, det offentlige og innovasjonsaktører.