Winnie Poon var med og stiftet startup-bedriften SKIE, som produserer gardiner med solceller. Bedriftens motto er at der det er et vindu, er det potensial, sier Poon. Foto: Runhild Heggem
Winnie Poon var med og stiftet startup-bedriften SKIE, som produserer gardiner med solceller. Bedriftens motto er at der det er et vindu, er det potensial, sier Poon. Foto: Runhild Heggem

Startet studentbedrift og lager gardiner med solcelle-teknologi

Studentgründer. Noen gang tenkt på all strømmen du kunne lagd med sollyset i vindusruta di? Det har Winnie Poon, og nå har studentbedriften hennes ved NTNU vunnet en million kroner for å gjøre noe med saken.

Publisert   Sist oppdatert

— Når man tenker på solpanel, tenker man ofte at de bør plasseres på toppen av skyskrapere, på taket, sier Winnie Poon, og peker ut vinduet på Fyrhuset — bakeriet midt på OsloMet.

Der ute strekker osloblokkene seg mot solen.

Fakta

18 millioner til studentgründere

STUD-ENT er Forskningsrådets nasjonale konkurransearena hvor studenter i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner kan søke om økonomisk støtte til å realisere sine kunnskaps- og / eller forskningsbaserte forretningsideer.

Ordningen retter seg mot masterstudenter og kandidater fra universiteter og høgskoler.

Samlet har Forskningsrådet bevilget 53 millioner kroner til studentbedrifter siden ordningen ble iverksatt i 2017.

I år var det 56 søknader til den økonomisk støtteordningen, som er rekord.

I april 2019 ble det offentliggjort at tilsammen 18 prosjekter får en million kroner hver fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning.

De 18 bedriftene kommer fra tilsammen seks forskjellige universiteter og høgskoler. Hele ti av de 18 bedriftene kommer fra NTNU.

Khrono har over sommeren besøkt tre av de 18 bedriftene.

Vinnere 2019:

Sensero — NTNU

Studio Gauntlet — NTNU

Costail AS — NTNU

Rene Reker Bergen — UiB

Salmogram — NMBU

Combine — NTNU

Koble.co — NTNU

EquiConnector — UiA

RagnaRock Geo — NTNU

BirdsView — NTNU

SKIE — NTNU

Studio Føy — OsloMet

Sentient Finance AS — UiA

Goalkeeper AS — NTNU

ION — Internet of Noise — NMBU

Drowzee — NTNU

Spot av AltReal AS — HVL

Spellbound — UiB

— Men når man ser på en bygning, ser man at selve fasaden har en mye større overflate enn taket.

Det stemmer — veggene der ute er bleket av solstrålene, maling flasser.

I Trondheim føles ikke startups som noe spesielt, men med en gang jeg reiser ut av byen merker jeg at det er det.
Winnie Poon
Administrerende direktør, SKIE

— Det er masse sollys som treffer veggene på en bygning, og det er overraskende mye bortkastet energi.

Slik begynte ideen bak studentbedriften SKIE, forklarer Poon.

Her er hun administrerende direktør, og selskapet lager smartgardiner — smartgardiner med en ekstra egenskap, vel å merke.

— Gardinene våre produserer solenergi. Mottoet vårt er at der det er et vindu, er det potensial, sier Poon.

En fin tid å satse på solenergi

Det er flere utfordringer når man skal lage solcellepanel for skyskrapere.

En av dem er at panelene ofte ikke er gjennomsiktige, noe som tvinger bedriften til å velge: selvforsynt strøm, eller utsikt og sollys for arbeiderne.

Mange velger gjerne det siste, og flytter så panelene til taket.

— Det er synd, sier Poon. Takene kunne jo vært brukt til andre anledninger. Sosiale sammenkomster, for eksempel.

Gardinene SKIE produserer inneholder solcelleteknologi, og vil på den måten kunne produsere og lagre strøm på egenhånd.
Gardinene SKIE produserer inneholder solcelleteknologi, og vil på den måten kunne produsere og lagre strøm på egenhånd.

— Samtidig er overoppheting et stort problem i mange bygninger med store vindusflater, legger hun til.

— De fleste bygninger bruker faktisk omtrent 30 prosent av energien sin på nedkjøling.

Så kom ideen; å bygge en smart-shading-løsning som kan spare en vesentlig del av en bygnings energiforbruk.

Hold kontoret kaldt, og spar strøm på en og samme tid. Bra for klima både inne og ute.

— Gardinene våre benytter karbonbasert fotovoltaisk teknologi. Dette er et fleksibelt materiale, det inneholder ingen gifte avfallsstoffer, og det er resirkulerbart, forklarer Poon.

Hun viser frem et bilde. Riktignok ser det ut som en helt normal, ganske elegant rullgardin.

— Effektiviteten rundt solenergiteknologi øker omtrent fire prosent hvert år. Samtidig synker kostnadene med omtrent fire prosent, de òg.

Hun smiler.

— Så vi tenkte det var en fin tid å satse på dette nå.

— Man føler man aldri har gjort nok

Poon er en av grunnleggerne bak SKIE, og administrerer i dag virksomheten.

Hun har tidligere studert i både England, Finland og Danmark, og tar for tiden en mastergrad i sustainable architecture ved NTNU.

Bedriften er en del av European Institute og Innovation and Techonolgy (EIT) sin Climate-KIC ordning.

Jeg skrek på toget da jeg så hva som sto i mailen. Det var sikkert mange rundt meg som trodde noe var galt.
Winnie Poon
Administrerende direktør, SKIE

Dette er et tiltak som støtter virksomheter som jobber for klimavennlige løsninger.

— Vi var også en av finalistene i Spir-prisen 2018, som arrangerer av Norges Klimastiftelse, sier Poon.

For et utenforstående virker det som bedriften har fått mye oppmerksomhet siden oppstart, men Poon sier at det ikke helt føles sånn ut.

— Når man er en del av start-up-miljøet på NTNU føles det aldri ut som man har gjort nok, sier hun.

Man må alltid ligge et steg foran, grave et steg dypere.

— Det er et konkurransepreget miljø, og man føler ofte på at man må jobbe bedre og hardere.

Millionstøtte

Gardinene til SKIE er automatiserte, samtidig som de kan styres fra innsiden av kontoret. De inneholder solceller, og vil gjennom dagen produsere solenergi.

— Så, når solen går ned, vil gardinene imitere det naturlige sollyset, og dermed utvide dagslysopplevelsen. Dette er bra for de ansattes mentale helse, spesielt her i Norden, hvor dagene er kortere på vinteren, sier Poon.

SKIE var en av 18 studentbedrifter som i vår vant en million kroner fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning.

For tiden jobber virksomheten med å utvikle en prototype, og Poon sier pengestøtten vil komme svært godt med.

SKIE var en av 18 studentbedrifter som vant en million kroner fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning. Poon sier pengene stort sett vil gå til produktutvikling. Foto: Runhild Heggem.
SKIE var en av 18 studentbedrifter som vant en million kroner fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning. Poon sier pengene stort sett vil gå til produktutvikling. Foto: Runhild Heggem.

— Nå kan vi trappe opp produktutviklingen og staben, sier hun, og fortsetter:

— Naturligvis er man alltid litt bekymret for det økonomiske i en start-up, men nå kan vi i det minste være litt tryggere på finansieringsevnen vår fremover.

Poon var på forretningsreise i Hong Kong da hun så mailen fra Forskningsrådet.

— Jeg skrek på toget da jeg så hva som sto i mailen, sier hun og ler.

— Det var sikkert mange rundt meg som trodde noe var galt.

Hun legger til at de har spennende framtidsutsikter for bedriften.

— Vi har vært i dialog med Statkraft, og skal gjøre et første pilotprosjekt hos dem. De har også bistått oss med kontorlokaler, og de har generelt vært en god støtte.

Nå gjenstår det bare å rekruttere flere studenter.

Startup-kulturen i Trondheim

10 av 18 studentbedrifter som mottar pengestøtte er fra NTNU.

Miljø på Trondheim-universitetet er helt klart med på å styrke startup-mulighetene, mener Poon.

Mottoet vårt er at der det er et vindu, er det potensial
Winnie Poon
Administrerende direktør, SKIE

— NTNU har et fantastiske støtteapparat for startup-bedrifter, og flere nettverk for forskjellige type ideer.

SKIE hadde muligens ikke hadde eksistert om det ikke hadde vært for støtten fra universitetet.

— Vi begynte med å søke om støtte hos NTNU Spark, hvor vi fikk en mentor, forklarer Poon.

Senere ble bedriften med i NTNU Accel, som er Norges største universitetsinkubator for tech-startups.

— I Trondheim føles ikke startups som noe spesielt, men med en gang jeg reiser ut av byen merker jeg at det er det.

Hun opplever at mange har tillitt til studentbedriftene som kommer fra NTNU, og hun ser fremover til det videre arbeidet i SKIE.

— Selvfølgelig er det noen dager hvor man er veldig optimistisk, og andre dager som er stressende. Men det er en del av reisen, og man vokser veldig som person på veldig mange områder av å være en del av det, avslutter Poon.