Utestengt og anmeldt for falskt vitnemål

I midten av september ble en kvinne i slutten av 20-årene fra Vestfold dømt til 15 dager i fengsel etter å ha forfalsket vitnemålet sitt ved å klippe og lime inn sitt eget navn på eksamboerens papirer. 

Hensikten var å komme inn på bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Sørøst-Norge i fjor. Khrono har vært i kontakt med kvinnen, men hun ønsker ikke å uttale seg. 

28-åringen er langt fra den eneste studenten som må ta konsekvensene av bruk av forfalsket vitnemål. 

Westerdals har flest i RUST

Per 15. september er 29 studenter utestengte fra studiene sine på grunn av juks med vitnemål. Det viser tall fra Register for utestengte studenter - RUST.

Statistikken Khrono har fått viser at samtlige saker i RUST knyttet til vitnemålsjuks per 15. september er innrapportert fra høgskoler.

8 av de 29 studentene i RUST er fra Westerdals. 

Westerdals opplyser til Khrono at studentene søkte på en mastergrad ved skolen, og alle kom fra samme utenlandske universitet.

Skolen opplyser at de oppdaget feil ved vitnemålet til én student, og så at alle ble tatt for forfalskning. 

NOKUTs svarteliste

NOKUT har laget en liste over hvilke land en ikke kan stole på vitnemål fra. Det er blant annet Afghanistan, Irak, Liberia og Somalia (se fullstendig liste i faktaboks).

Selv om NTNU i Trondheim per i dag ikke har saker i RUST forteller Anne Marie Snekvik på universitetet  i Trondheim at i 2016 har NTNU hatt fem saker hvor studenter ble utestengt eller ilagt karantene på grunn av bruk av falske dokumenter i forbindelse med opptak. Alle har blitt politianmeldt. 

Riksrevisjonen avdekket dårlige rutiner

Ekspedisjonssjef Tora Struve Jarlsby i Riksrevisjonen forteller til Khrono at de gjennomførte en revisjon for 2014 om bruk og utstedelse av vitnemål i kunnskapssektoren og at denne viste flere svakheter på området.

Jarlsby forklarer at undersøkelsen viste at om lag 1/3 av respondentene i kunnskpassektoren aldri utfører ekthetskontroll av vitnemål ved ansettelser, og 43 prosent oppga at de gjør det kun ved mistanke.

34 prosent av virksomhetene utførte ikke ekthetskontroll av vitnemål fra norske utdanningsinstitusjoner, mens 20 prosent av virksomhetene opplyste at de ikke kontrollerer om utenlandsk utdannelse er godkjent i Norge. Det ble også konstatert at 86 prosent av virksomhetene ikke har skriftlige rutiner for behandling av vitnemål, og at 39 prosent ikke ber om originale attester.

Khrono spør om Riksrevisjonen vet om de har avdekket forskjeller på høgskoler og universiteter på kontrollarbeidet, men Jarlsby forklarer at undersøkelsen ble basert på spørreskjema til alle virksomheter i kunnskapssektoren og det ble ikke gjort skille mellom de ulike type utdanninginstitusjoner.

— Riksrevisjonen har derfor ikke noe oversikt over om høgskoler er flinkere til å sjekke vitnemål enn andre, sier hun.

Les også: Slurver med sjekk av vitnemål

10 med vitnemål fra utlandet utestengt

Sekretær for klagenemnda ved HiOA, Betty Jacobsen, forteller at på HiOA (bildet under) i år har de hatt ti saker knyttet til vitnemåljuks. Disse ti sakene handlet alle om studenter som hadde vitnemål fra et bestemt utenlandsk universitet. 

— Fire av sakene gjaldt studenter som var i gang med studiene på HiOA, og disse er også registrert i RUST. De seks andre søkte om opptak i år, forteller Jacobsen.

Hun forteller at denne typen saker både skal politianmeldes og behandles i klagenemnda. Det fremgår av universitets- og høyskoleloven.

Jacobsen forteller at det viste seg at man også på flere andre studiesteder hadde den samme type saker som man oppdaget på HiOA våren 2016. Det var flere institusjoner som hadde oppdaget studenter med forfalsket dokumentasjon fra et bestemt utenlandsk universitet.

— Kontrollen opptakskontoret på HiOA  gjennomførte av opptaket både for 2015 og for 2016 avdekket til sammen 10 studenter som hadde levert falske eller forfalskede vitnemål fra det samme universitetet. Fire ble tatt opp i 2015 og seks søkte om opptak i år, forteller hun.

Alle er politianmeldt

Alle studentene ble politianmeldt. De fire som hadde vært her siden i fjor fikk sine saker behandlet i klagenemnda.

— Resultatet ble at de fikk annullert alle eksamener og ble utestengt fra HiOA og fratatt retten til å ta eksamen ved de øvrige institusjonene. Dessuten fikk de opptakskarantene i ett år, forklarer Jacobsen.

Utestengning, karantene og eksamensnekt er noe som også registreres i RUST (register for utestengte studenter) og som dermed blir tilgjengelig ved de øvrige institusjonene når det er relevant, dvs. ved søknad om opptak eller oppmelding til eksamen mv.

De seks som søkte i år fikk sine søknader avslått og anmeldelsene fører til at vedkommende søkers navn vil være å finne i politiregisteret hvis de senere skulle søke om visum til Norge.

Khrono har vært i kontakt med politiet i Oslo. De forteller at de ikke har oversikt over hvor langt i systemet anmeldelsene har kommet. 

Viktig at skoler sjekker

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skal godkjenne utenlandske utdanninger. I fjor fikk de inn rundt 8000 søknader der kun åtte av disse var falske. Tre av de åtte søknaden var fra Russland. Hittil i år ha de mottatt 5400 søknader.

På spørsmål om det er et økende problem om at flere blir tatt, svarer NOKUT at de ikke har grunnlag til å si det, men skriver at det er viktig  at universiteter, høyskoler og arbeidsgivere er bevisste på at noen vitnemål kan være falske.

Høring om ny vitnemålsbank

Stortinget vedtok endringer i universitets- og høyskoleloven 13. juni 2016, hvor det blant annet ble lovfestet en ny bestemmelse (§ 4-14) som omhandler den Nasjonale vitnemåls- og karakterportal.

I slutten av august sendte departementet ut forslag om ny forskrift om Vitnemålsportalen ut på høring.

Se også: Høring om forskrift for vitnemålsbank

Nasjonal vitnemåls- og karakterportal (Vitnemålsportalen) vil være en web-tjeneste der en student, eller tidligere student, kan logge inn på sikker måte, og kunne få fram informasjon om sin utdanning. Dette omfatter personalia, oppnådde grader og enkeltresultater. Innlogging i Vitnemålsportalen gjøres via ID-porten eller Feide.

Deles med arbeidsgiver mfl

Personens navn skal etter innlogging hentes fra folkeregisteret. Etter innlogging skal den informasjonen gjelder, heretter kalt bruker, få fram informasjon om hvilke utdanningsinstitusjoner som har informasjon om fullførte grader og karakterer for brukeren.

Dersom brukeren velger å dele resultater med potensielle arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner eller andre, heretter kalt mottakere, skal student eller arbeidssøker kunne velge hvilke grader og/eller karakter som skal deles.

Sikkert som banken

Grunntanken med vitnemålsbanken er at du kan lagre og gi potensielle nye arbeidsgivere tilgang til vitnemål som er garantert ekte.

— Dokumentene som ligger i «banken» er verifisert og kvalitetsikret, slik at ektheten allerede er kontrollert, forklarte Grete Christina Lingjærde (bildet over), direktør for FSAT til Khrono i 2015.

Oppdraget om å lage denne vitnemålsbanken ble i sin tid gitt til Universitetet i Oslo. Oppgaven fulgte med til det som i dag er  Felles studieadministrativt tjenestesenter (Fsat) da flere funksjoner fra universitets utviklingsavdeling ble innlemmet her.

Stadig lettere å jukse

— I våre dager blir det stadig lettere å jukse med dokumenter. Vitnemålsbanken vil spare både arbeidstakere, utdanningsinstitusjoner, men også arbeidsgivere for mye arbeid knyttet til innhenting og utsending av karakterutskrifter på den ene siden, og kontroll av disse på den andre siden.

Hun fortalte også at hun ser for seg at slike løsninger vil bli mer utbredt også i utlandet. I øyeblikket er det bare Nederland som har et slikt system, samt at det finnes noen mindre systemer i USA.

Målet er at løsningen skal i produksjon i 2017.