Dårlig oppslutning i studentvalg

(Saken er oppdatert med nye tall fra studenttinget ved Høgskulen i Volda. De hadde valgoppslutning på 21,2 prosent i 2017.)

På NTNU, OsloMet og Universitetet i Stavanger, samt høgskolene Volda, Vestlandet og Innlandet har det vært studentvalg i høst. Alle unntatt Volda opplever synkende og/eller skuffende oppslutning om sine valg.

Denne høsten har seks høyere utdanningsinstitusjoner avholdt studentvalg og det er ingen som er spesielt glade eller fornøyde med årets resultater.

Høgskolen i innlandet har svakest resultat målt i oppslutning. Deretter kommer NTNU, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet og Universitetet i Stavanger

I Volda var valgdeltagelse på 21,2 prosent ved studenttingsvalet 2017 og 20 nå, og holder seg relativt høy.

Ned 3 prosentpoeng på HVL

Av alle studentene i manntallslistene ved Høgskulen på Vestlandet, endte valget til studenttinget opp med en total valgoppslutning på 10,44 prosent, herunder 12 prosent i region sør, 11prosent i region midt og 8 prosent i region nord.

Dette er en nedgang fra 2017 på nesten 3 prosent poeng, da var oppslutningen på 13,32 prosent.

— Vi er svært fornøyd med å ha fått valgt et nytt studentting, og gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende år sammen med de nyvalgte representantene, sier Bjørn Olav Østeby, leder av Studenttinget på Vestlandet.

Nedgang på 4,5 prosentpoeng

På OsloMet ble det avgitt totalt 1589 stemmer, som gir en valgoppslutning på 7,62 prosent. Dette er en nedgang på 4,5 prosentpoeng og det dårligste valget institusjonen har hatt noen gang.

Studentleder Bjørn Harald Hegreberg Garborg fryktet nedgangen i forkant.

Det var langt færre kandidater far de ulike fakulteter som stilte til valg, og dette påvirker oppslutningen direkte negativt.

Han trekker fram at arbeidsutvalget selv har valgt å være synlige, og ville ikke presse studenter til å stille opp.

— Kanskje burde vi presset på litt mer, sier Garborg og legger til:

— Vi er ellers usikre på hva som gjør at vi har fått en lav oppslutning. Det har ofte vært argumentert med at synlighet er det viktigste for høy oppslutning, men vårt synlighetsarbeid og rekkevidden vi fikk av det viser at det ikke alltid er sant.

Oppslutningen på hvert fakultet på OsloMet:

• Teknologi, Kunst og Design: 13,16%
• Samfunnsvitenskap: 7,64%
• Helsevitenskap: 7,23%
• Lærerutdanning og Internasjonale studier: 5,5%

Nedgang på 6,4 prosent i Stavanger

Høsten 2017 opplevde de rekordoppslutning i studentvalget på Universitetet i Stavanger (UiS), 17,5 prosent utgjorde en god vekst fra 2017.

I 2018 opplever de en kraftig tilbakegang også i stavanger med en oppslutning på 10,9 prosent, og dermed en nedgang på 6,6 prosentpoeng.

Cathrine J. Sønvisen er leder for Studentorganisasjonen i Stavanger.

— Vi pleier å avholde valget i oktober, men i år ble det litt sent, i slutten av november, og dermed midt oppe i eksamensinnspurt for mange studenter, trekker hun fram som en viktig grunn til årets lave valgoppslutning.

Hun trekker fram at studentene generelt var enig i mange av kampsakene til listene.

— Mange av studentene syntes det var mange bra kampsaker fra hver av listene og klarte derfor ikke bestemme seg hvem de skal stemme på, sier Sønvisen.

Hun trekker også fram at det at det ikke er så store skillelinjer i studentpolitikken, samtidig som studentene i hovedsak har det ganske bra, nok også er viktige forklaringer på den litt generelle lave valgoppslutningen, ikke bare i Stavanger, men også ved flere andre læresteder.

— Jeg tror også at mange studenter ikke vet hva et studentvalg er eller hva et studentparlament gjør, så derfor vil ikke mange stemme før de vet hva det går ut på, legger studentlederen i Stavanger til.

Bare 4,5 prosent av studentene på Innlandet stemte

Høgskolen i Innlandet har i høst hatt det absolutt svakeste resultatet med tanke på manglende oppslutning i valgt til studentparlament eller ting av alle universitet og høgskoler.

de hadde rett nok en vekst i oppslutningen på 2 prosentpoeng fra 2017, men studentene er på ingen måte fornøyd med oppslutning på 4,5 prosent. Det svake resultatet på 2,5 posent i 2017 ble forklart med utfordringer med stemmeordningen.

— Vi har kun økt med 2 prosent fra i fjor, det er jo faktisk helt krise. Det viser hvor lang vei vi har å gå. I fjor var det systemsvikt som førte til en lav valgoppslutning, men i år så var alt lagt til rette i systemene i alle fall, forteller leder i parlamentet Lisa Marie Mandfloen.

Mandfloen legger til:

— Samtidig så vet jeg at dette blir en god motivasjonsfaktor til neste urnevalg. Tror det også kan være en faktor at valgurnene er åpne i kun 48 timer, så det er også noe StInn bør se på. Vi planlegger evaluering av valget, både rekruttering og kampanje. Vi tar i gjerne mot innspill og ideer.

Skuffa på NTNU

NTNU hadde valg til sitt studentting i begynnelsen av november. Det endte opp med at 3381 av de 42.000 studentene stemte, en oppslutning på rekordlave 8,4 prosent, skriver Under Dusken.

Studentavisen skriver at det ble satt opp et mål om 30 prosent oppslutning i fjor, men det endte med en nedgang på 2,5 prosentpoeng sammenlignet med 2017.

Avtroppende leder Sindre Kristian Alvsvåg i Studenttinget synes det er synd at en så liten prosentandel av studentene stemmer hvert år.

— Vi må bli flinkere til å føre opp ideer underveis. Både i Studentrådet og Studenttinget dukker det opp mange forslag til forbedring i løpet av valgperioden. Dessverre blir de ikke alltid videreført til det kommende Studenttinget, sier Alvsvåg, til Under Dusken.

Noen dager etter at valget var klart valgte så NTNU-studentene ledelse for Studenttinget 2019, og leder ble Cecilie Bjørnsdotter Raustein.

Ifølge Under Dusken er Raustein enig i at valgets oppslutning var skuffende.

— Vi må tenke nytt for å synliggjøre Studenttinget, og vi må tørre å tenke utenfor boksen, sier Raustein.

Les også om valgene i 2017

• Lav valgdeltakelse etter fusjoner
• Lavere valgdeltakelse på fusjonerte institusjoner

Volda: 20 prosent

Studenttinget i Volda hadde rekordhøy oppslutning ved valget i 2017, med 21, 2 prosent og gikk dermed noe ned i år.

Simen Langeland er leder for Studentparlamentet ved Høgskulen i Volda.

— Vi har de siste årene hatt god oppslutning ved valget. I år hadde vi rundt 800 stemmer, antall studenter er cirka 4000, og med tanke på at mange også er nettstudenter som ikke deltar i studentsamfunnet, så er vi godt fornøyd med alt fra 500 til 1000, stemmer forteller Langeland til Khrono.

På spørsmål om hva de gjør for å øke oppslutningen om valget forteller Langeland:

— Det vi har merket er at studenter ofte trenger en gulrot for å stemme. I vårt tilfelle kjører vi konkurranse sammen med valget og gir ut et gavekort på 500 kr til en tilfeldig valgdeltaker.