Lavere valgdeltakelse på fusjonerte institusjoner

Både på Høgskulen på Vestlandet og på NTNU i Trondheim opplever studentdemokratier lavere valgdeltakelse etter fusjonene som har preget sektoren de siste årene.

Det samme viser foreløpige tall for Tromsø. Hverken ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) eller ved Nord universitet har vi sammenlignbare tall, men HSNs oppslutning på 2,45 prosent er den desidert dårligste. For Nord universitet gjøres valg på allmøte og der har man derfor ikke tall.

Både opp og ned i Vest

Ved den fusjonerte Høgskulen på Vestlandet opplevde man ny rekordoppslutning i valget på tidligere Høgskulen i Sogn og Fjordane. I sterk kontrast er situasjonen ved den innfusjonerte Høgskolen i Bergen, der oppslutningen om valget ble halvert fra rundt 30 til 14,5 prosent.

Totalt endte den nye høgskolen på 13,25 prosent valgdeltakelse.

Leder for Studenttinget ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Kristine Krokli, mener studentene ved høgskolen likevel står sterkere etter første studentvalg.

— Jeg tror at vi nå står sterkere enn vi gjorde i starten. Vi liker å kalle oss Norges best fusjonerte studentdemokrati, men jeg synes vi har gjort en god jobb med fusjonen og funnet en god modell der alle er representerte uten at noen har rent flertall. Vi skal være et stort, nytt og sterkt studentdemokrati, og det må vi være når høgskolen nå er blitt så stor.

Hun tror årsaken til den lave oppslutningen, som hun erkjenner ikke er bra nok, er at ingen av de tre fusjonerte høgskolene har pleid å ha valg i januar, og at Studenttinget er en helt ny organisasjon.

— Det er vanskelig å nå ut til folk om noe de aldri har hørt om. De har gjerne hørt om de tre tidligere parlamentene, men ikke Studenttinget, sier hun.

Vedtatt mål om 30 prosent

Ved NTNU har valgdeltakelsen også gått betydelig ned. På NTNU har man nå en vedtatt målsetning om å oppnå 30 prosent valgdeltakelse, mens ved siste valg var snittet 8 prosent. Ved gamle NTNU lå man på litt over 8 prosent, Gjøvik lå lavere med 4,5 prosent, mens Ålesund og Sør-Trøndelag lå høyere med henholdsvis 15,1 og 18,6 prosents valgoppslutning.

Studenttingsleder Marte Øien tror ikke at Studenttinget har tatt skade av fusjonen.

— For vår del tror jeg det er forskjellige årsaker til nedgangen i valgdeltakelse. Første runde var det interrim-år og vi testet nye løsninger, sier hun, og viser til at det var første gang man gjennomførte valg med felles valgstyre:

— Man må prøve og feile litt, og vi har tatt lærdom av det. Nå har også Studenttinget vedtatt mål om 30 prosent valgdeltakelse neste år, så da er det bare å jobbe på.

Hvordan de skal oppnå det har ikke Øien noe klart svar på enda.

Sliter på Høgskolen i Sørøst-Norge

Dårligst står det til på Høgskolen i Sørøst-Norge der vårens urnevalg endte på 2,45 prosent, men her har man ikke sammenlignbare tall før og etter de ulike fusjonene man her har vært gjennom de siste årene.

Elin Gravningen, organisatorisk nestleder i Studentdemokratiet i Sørøst-Norge, mener at uroen i det sentrale demokratiet, hvor blant andre studentleder Michael Melbye har fått mistillit og at rektor fratok parlamentet administrative ressurser, har ført til at sentrale tiltak for å etablere den nye organisasjonen blant studentene har blitt satt på vent.

— Det har vært gjort mye arbeid for å imøtekomme behovene vi ser i studentmassen, sier hun, og fortsetter:

— Gjennom de vanskelige sakene vi har hatt så har dette arbeidet løpt samtidig, men endelig godkjenning har blitt utsatt en rekke ganger. Vi har mange spennende tiltak, blant annet en kommunikasjonsstrategi, som ligger på vent, og det blir gøy å se hvordan det vil påvirke valgdeltakelsen neste år.

Les også:

• Vedtok mistillit mot 2 av 5
• Rektor kuttet all støtte
• Mistillit i Sørøst-Norge

— Fusjoner er alltid vanskelig

— Men du tror at den lave valgdeltakelsen er en direkte konsekvens av fusjonen?

— Jeg tror fusjoner alltid er veldig vanskelige, starter Gravningen.

Hun forklarer at man ikke har hatt grafisk profil, ikke hatt nettside som er lagt opp til behovet, og at det er klart at man vil få konsekvenser av fusjoner som ikke vil være åpenbare fra starten av.

— Fusjoner gir en lang rekke konsekvenser, og det handler om å være føre var på disse konsekvensene. Dette har vi nok ikke klart i tilstrekkelig grad i år, men jeg tror de nevnte prosjektene vil ha positiv effekt neste år, sier hun.

Innlandet har ikke hatt valg enda

På Høgskolen i Lillehammer har man tidligere hatt fysisk urnevalg, som ga 15 prosent valgdeltakelse i 2015, men ifølge interrim-studentleder Henrik Wangberg var «lavt» høsten 2016.

— Vi går over til elektronisk urnevalg nå - det er en av synergieffektene av fusjonen, humrer Wangberg om ny-fusjonert Høgskolen i Innlandet.

Studentorganisasjonen i Innlandet (StInn) gjennomfører sitt første urnevalg når semesteret starter til høsten.

Nord uten tall og nedgang i Tromsø

Ved Nord universitet har de gjennomført valg ved allmøte og de har derfor ingen relevante sammenlignbare tall.

Ved Universitet i Tromsø har ikke Khrono fått tilgang til alle sammenlignbare tall før og etter fusjonen enda, men tallene for Harstad og «gamle» Tromsø viser nedgang i valgdeltakelsen begge steder. 

Vi mangler tall for gamle Høgskolen i Narvik og beregnet oppslutning totalt sett, men siden Tromsø-delen av universitet er desidert størst og viser nedgang, har også det fusjonerte UiT opplevd nedgang.

Distriktene og fusjonene

Til uka blir andre sider av fusjonene mellom universiteter og høgskoler satt på dagsorden av NIFU og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Konferanse og debattseminar om fusjonene:

• Konferanse 29. mai, HiOA: Fusjoner i høyere utdanning – på bekostning av distriktene?
• Debattseminar 31. mai, NIFU: Fusjoner i høyere utdanning: Hvilke utfordringer blir løst, og hvilke nye oppstår?