Lav valgdeltakelse etter fusjoner

Høgskolen i Bergen, størstedelen av fusjonen som ble til Høgskulen på Vestlandet (HVL), hadde i en årrekke en valgdeltakelse i studentvalg på rundt 30 prosent.

Etter fusjonen med høgskolene Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane har imidlertid totalen gitt noe annet: Førsteåret til HVL deltok 13,35 prosent av studentene i valget til Studenttinget.

Denne høsten deltok 13,4 prosent av studentene. Det kunne Jonas Oliver Hui Dahl, leder for Studenttinget på Vestlandet, fortelle mandag kveld.

​Les også: Lavere valgdeltakelse på fusjonerte institusjoner

— Det kunne vært bedre, men det er samtidig en god del av studentene som velger å bruke tid på å stemme, sier han til Khrono.

Dahl mener årsaken til den lave valgdeltakelsen ligger i hva studentdemokratiene arbeider for, nemlig vilkårene til den delen av studentmassen som trenger det mest.

— Vi jobber for dem som har dårligst råd, som har lærevansker, studenter med barn - vårt største gjennomslag i høst var å skjerpe inn når timeplanene skal være klare, noe som er viktig for studenter med barn, sier han, og legger til at stortingsvalget har mer å si for studentenes hverdag enn studentdemokratiene.

— Vi ligner mer på en fagforening. Jeg er fornøyd, men valgdeltakelsen kunne vært bedre, avslutter han.

Ille etter siste fusjon

Olav Skrudland, leder i studentstyret på Norges Idrettshøgskole, kan skryte på seg 32 prosent valgdeltakelse i høstens valg, høstens høyeste, og noe han enkelt forklarer med at studentene der får informasjon om valget på epost.

— Hos oss er det liten vei fra studentene til studentstyret og det vekker mer oppsikt og skaper mer engasjement når vi arrangerer valg, sier han.

Studentene ved Høgskolen i Innlandet hadde i motsatt ende en heller tung start på sitt nyfusjonerte demokrati, og startet valghøsten allerede i september med en 2,5 prosent valgdeltakelse. Studentleder Gaute Myhren Kornberg forklarer det med fusjonen, i kombinasjon med teknisk svikt:

— Det er ganske enkelt: Vi er i en fusjon, og de to systemene som vi bruker i valg var ikke oppegående slik de skulle være. Men vi måtte bare kjøre på fordi vi trengte et nytt parlament. Alternativet var å ikke få på plass et fusjonert demokrati i det hele tatt.

Kornberg sier til Khrono at det ikke er slik det skal være, og at de selvfølgelig er innstilt på å gjøre det mye bedre neste år.

— Vi tar det ansvaret vi har i dette, men tenker samtidig at det er et spesielt tilfelle. Det blir veldig rart å sammenligne oss med andre institusjoner med etablerte valgsystemer, det blir mer relevant å se på resultatet neste år, sier han.

Valgtretthet

Leder for Studenttinget ved NTNU, Marte Øien, var langt fra fornøyd med deres 11 prosent valgdeltakelse, selv om det var en ikke ubetydelig oppgang fra deres 8 prosent året før, i deres første valg etter fusjonen med høgskolene i Gjøvik og Ålesund.

Ved Universitetet i Agder (UiA) valgte 13,5 prosent av studentene å avlegge stemme i årets valg, og gjorde høstens valg historisk dårlig ved UiA.

— Det er vanskelig å finne en enkelt årsak til den lave valgdeltakelsen, men vi skulle gjerne ønske at samarbeidet med universitetet var noe bedre for å sikre god nok informasjon til studentene på UiA, sier Kai Steffen Østensen, leder for Studentorganisasjonen i Agder (STA), i en pressemelding.

​Les også: Lavere valgdeltakelse på fusjonerte institusjoner

Han mener imidlertid ikke at det bare er informasjonsflyt som er årsak til den svake deltakelsen.

— Det er ingen tvil om at det ligger en sky av valgtretthet over medstudentene våre. De har både måtte ta stilling til Stortingsvalget, valg av tillitsvalgte, innhenting av kandidater til studentvalget og så selve valget. Jeg forstår at det kan oppleves som vel mye i perioder hvor også studier og andre aktiviteter skal prioriteres, sier Østensen.

I evalueringen vil man se på om valget bidrar til mer eller mindre demokrati ved UiA. Han mener informasjonssystemet ser ut til å ha sviktet.

— Det er ingen tvil om at systemet ikke fungerer når kun i overkant av hver tiende bruker sin stemmerett, sier Østensen.

Les også: Omgår krav om urnevalg

Rekord i Volda

For Studenttinget i Volda (STiV) har valgdeltakelsen nådd nye høyder.

— Valgdeltakelsen i år har gått over all forventning, sier Studenttingets leder, Håvard Bjørnerem, og forteller at deltakelsen økte fra 11,2 til 14,7 prosent i fjor, og i år videre til 21,2 prosent.

— Det er veldig fint å se at engasjementet på Høgskulen bare øker, og vi håper trenden fortsetter, sier Bjørnerem i en pressemelding.

Østfold blant de beste

Mot 9,52 prosent deltakelse i fjor, valgte i år 24,25 prosent av studentene ved Høgskolen i Østfold å stemme i parlamentsvalget.

— Så, hva er hemmeligheten?

— Det er jo ingen hemmelighet bak hardt arbeid, men en av tingene vi gjorde var å låne avlukker fra kommunen. Jeg tror det har fått opp deltakelsen, sier parlamentsleder Nikolai Refshal.

Han skryter av en veldig innsats av flinke folk på stand, og at over 20 prosent deltakelse har sørget for at han må jogge 37 kilometer til jobb.

— Det er godt å se at parlamentet fungerer, at vi går for et mål og for det gjort, sier han, og fremhever at ingeniørstudentene hadde en valgdeltakelse på 37,8 prosent.

Mens NMBU, Høgskolen i Sørøst-Norge, universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har sine valg først til våren, er det en lang rekke høgskoler som gjennomfører sine forsamlingsvalg på høsten. Høgskolen i Oslo og Akershus er ferdig med sitt valg torsdag.