Flere kutter i administrasjon

En foreløpig opptelling av anslag, forslag og antydninger til kutt av årsverk i kunnskapssektoren viser så langt at rundt 400 årsverk, særlig på administrativ og teknisk side, kan komme til å forsvinne de nærmeste årene. Men dette er bare begynnelsen. 

30 i Sørøst

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) ligger langt bedre an enn Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) når det gjelder antallet administrativt ansatte i forhold til faglige, men skal likevel kutte 30 administrative årsverk.

Tall som konsulentselskapet Rambøll presenterer i en rapport laget på oppdrag fra HiOA-ledelsen, viser at HiOA har 1,79 faglige per administrativt årsverk, mens tilsvarende på HSN er 2,23.

Snittet for de sju universitetene og høgskolene som HiOA har valgt å sammenligne seg med er 2,31 faglige årsverk per administrative. Konklusjonen er at HiOA er overadministrert sammenlignet med de andre på lista og må kutte 158 administrative stillinger for å komme på gjennomsnittet av de sju. Og dette er snittet før de sju har foretatt sine kutt.

Les også:« HiOA kan kutte 158 årverk»

HSN-styret vil ha kuttforslag

På styremøtet i desember fikk rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) i oppdrag å legge fram en tiltaksplan for å redusere de administrative kostnadene, samt en plan for å kutte 30 administrative årsverk.

Personal- og organisasjonsdirektør Elisabeth E. Borhaug ved HSN opplyser at arbeidet er i gang og at målet er å ha en beskrivelse av arbeidsprosessen for prosjektet, som legges fram som en orienteringssak til styremøtet i mars.

Ulikt om oppsigelser

Borhaug sier at ingen skal sies opp på HSN og at alt skal tas ved naturlig avgang og omdisponeringer internt.

— Jeg understreker at ingen skal sies opp, og at prosjektet har et større fokus på å utvikle en effektiv administrasjon, sier hun.

Ved HiOA er det derimot ikke avklart om det vil bli oppsigelser.

— Det er for tidlig å svare på om det blir oppsigelser. Jeg kommer ikke til å mene noe om det før vi har startet dialogen med de tillitsvalgte, sa fungerende direktør for organisasjon og virksomhetsstyring ved HiOA, Tore Hansen, på et møte i arbeidsmiljøutvalget på høgskolen sist torsdag.

De tillitsvalgte ved HiOA er innkalt til et møte for å diskutere oppfølgingen av Rambøll-rapporten 3. mars.

Uten konsulenter

Elisabeth E. Borhaug (bildet under) ved HSN påpeker at det har vært mye å gjøre med fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark for litt over et år siden. Og først fra 1. januar i år har den nye organisasjonen til høgskolen kommet på plass, med fire nye fakulteter.

(Foto:HSN)

I motsetning til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har ikke Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) koblet inn eksterne konsulenter for å hjelpe seg med å effektivisere administrasjonen.

— Det er bare en og en halv måned siden vi satte organisasjonen. Nå jobber vi i første omgang med å skaffe oss en oversikt over hvor det er potensiale for effektivisering, og så får vi heller se om vi trenger å trekke inn noe ekstern hjelp etterhvert, hvis vi blir for navlebeskuende, sier hun.

Skal ikke kutte flatt

— Vi startet arbeidet i forrige uke og har samlet ledere som har ansvar for teknisk-administrativt ansatte for å se hvordan vi kan gripe dette an, sier hun.

Borhaug sier at de prøver å finne en strategisk innfallsvinkel for hvordan få mest mulig effektive administrative tjenester og ta ut synergier etter fusjonene.

— Det er ihvertfall klart at vi ikke skal kutte flatt etter ostehøvelprinsippet, men ha en gjennomtenkt plan for hvordan vi kan bruke systemene våre mest mulig effektivt, og det på en måte som gjør at folk får eierskap til løsningene, sier hun.

I likhet med de andre universitetene og høgskolene har HSN fått et årlig, statlig effektiviseringskutt, som for HSNs del er på 50 millioner kroner tilsammen på de tre årene 2015, 2016 og 2017. Til sammenligning er HiOAs effektiviseringskutt på cirka 40 millioner kroner på tre år.

— Så langt har vi klart å ta dette, men hvis dette kuttet fortsetter framover, må vi si noe om hvordan vi skal klare å levere på det og hvilke konsekvenser det i så fall vil få, sier Borhaug.

NTNU kan kutte 120 årsverk

Dersom effektiviseringskuttene som er pålagt fra regjeringen de siste årene gjennomføres, vil kuttene tilsvare en halv milliard kroner. Dette tallet har departementet bekreftet overfor Khrono tidligere. Konsekvensene av slankingen er ennå ikke fullt ut kjent, men administrasjoner rammes hardest.

Les også: Høgskoler og universiteter skal kutte en halv milliard kroner

Flere universiteter og høgskoler slanker nå den teknisk-administrative staben sin, eller planlegger å gjøre det. På NTNU, innførte man stillingsstopp på alle teknisk-administrative stillinger i fjor, samtidig som de skal spare 110 millioner kroner i administrasjonen de neste årene, og kan måtte kutte 120 ansatte i administrasjonen. Bakgrunnen er regjeringens krav om effektivisering og avbyråkratisering, skrev Adresseavisen i fjor høst. 

NTNU ligger langt bedre an enn HiOA når det gjelder forholdet mellom administrativt og faglige ansatte. Her er det 2,79 faglige per administrativ, mens tilsvarende på HiOA er 1,79.

Likevel skal det kuttes i administrasjonen på NTNU også.

Les også: 

• NTNU skal kutte mindre enn det rektor foreslo

UiT utreder kutt

Også ved UiT Norges arktiske universitet gås administrasjonen etter i sømmene. Det skjer gjennom et prosjekt som kalles «adm2020», som ledes av konstituert universitetsdirektør Odd Arne Paulsen.

Der har de ikke gjort noen tilsvarende beregning som den Rambøll har gjort for HiOA på hvor mange administrative årsverk som må kuttes.

(UiTs campus i Tromsø)

Paulsen opplyser at de eneste kvantitative målene de har satt er at hele effektiviseringskuttet, som i år er på 0,8 prosent av bevilgningen, skal tas i administrasjonen. For UiT utgjør kuttet 60 millioner over tre år.

Unngår å tallfeste

Videre har UiT bestemt at andelen administrativt ansatte av totalen av faglige og administrativt ansatte ikke skal overstige 30 prosent.

Det tilsvarer 2,33 faglige per administrativ stilling, noe som er omtrent på dagens snitt av de sju institusjonene Rambøll har sett på i rapporten som er gjort for Høgskolen i Oslo og Akershus.

Paulsen opplyser at UiT ligger i underkant av 30 prosent i dag.

— Det viktigste for oss er ikke disse tallene, men at vi tar for oss alle de administrative områdene i hele sin bredde og dybde i et nedenfra-og-opp-perspektiv - med sentral koordinering - og ser hvor det kan være effektiviseringsgevinster å hente, sier han.

Flere fellestjenester

I prosjektet på UiT har det vært arbeidsgrupper for hvert av de administrative områdene. Noen er ferdige og andre er under arbeid, og Paulsen opplyser at de jobber med et notat for hvilke tiltak som skal settes i verk i 2017. I den grad noen av tiltakene må styrebehandles, så er planen at det skal skje i juni.

— Målene er å klare å bli mer effektive, få mer standardiserte tjenester og et likt tjenestenivå rundt om i organisasjonen. Digitalisering går som en rød tråd gjennom det hele, sier han.

Som eksempel på tiltak nevner han førstelinjetjenester overfor studenter, som i dag er spredt på en lang rekke skranketjenester. Her er tanken å etablere servicetorg for studentene, der de kan få svar på det meste på ett sted. Videre jobbes det med å effektivisere studieadministrasjonen, blant annet opptak og eksamener.

— I det hele tatt vil vi ha flere fellestjenester, sier han.

Bergen kutter 50-60 årsverk

I fjor høst ble det også kjent at Universitetet i Bergen planlegger å effektivisere sentraladministrasjonen med opptil 60 årsverk fram til 2020.

I første rekke er det sentraladministrasjonen som skal kutte, men universitetsdirektør Kjell Bernstrøm utelukker ikke at også fakultetene kan måtte ta kutt. 

Les også: Universitetet i Bergen skal kutte

40 årsverk i Forskningsrådet?

Også Forskningsrådet må kutte og det kan bety færre ansatte, færre konferanser og mindre internasjonalt arbeid. En ekspertgruppe, ledet av Siri Hatlen, mener at det kan kuttes oppmot 80 millioner kroner i organisasjonen. Forskningsrådets hovedstyre er delvis enig, men mener at det ikke er forsvarlig å kutte mer enn 50 millioner. 

Ifølge Forskerforum  har administrerende direktør Arvid Hallén og administrasjonen i et notat skissert mulige kutt for til sammen over 80 millioner kroner. Der står det at det «anslagsvis vil kunne komme til å bli behov for å redusere administrasjonen med 40 årsverk». Videre har han blant annet foreslått å legge ned Forskningsrådets bibliotek, redusere den internasjonale virksomheten og arrangere færre konferanser.

Les også: Forskningsrådet protesterer mot millionkutt og ny struktur

Stillingsstopp på Nord

Også Nord universitet skal gå kritisk gjennom både administrasjon, studiesteder og studieporteføljen, varslet rektor Bjørn Olsen gjennom et intervju i Khrono før jul. 

Universitetet innførte administrativ stillingsstopp i 2016. Ifølge styrereferat fra Nord universitet heter det at: «Det er et mål at administrative kostnader skal reduseres med 10% innen 2020. Et av tiltakene i 2016 har vært å innføre stillingsstopp på administrative stillinger. Det har vært krevende å gjennomføre administrativ effektivisering underveis i fusjonsåret 2016».

Styret ba om spesiell rapportering blant annet på effekter av stillingsstopp og bruk av SAKS-midler (midler til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) samt strategimidler til budsjettmøtet i februar.

I de «rene» administrative stillinger på virksomhetsnivå har det nesten ikke vært naturlig avgang i 2016, viser rektors rapport til styret. Arbeidet med administrativ effektivisering blir fulgt opp i 2017, og det vurderes om det er behov for ekstern bistand i dette arbeidet. For å sikre administrativ effektivisering i 2017  lagt inn et flatt effektiviseringskutt på 0,8 prosent på alle avdelinger, heter det i styrepapirene til Nord universitet. 

Les også: Må betre kvalitet for framleis å vere universitet